Vi frykter Alzheimer og demens.
De fleste bruker nå Alzheimer som et samlebegrep for all demens, men det er noen nyanser i dette. Demens betyr at korttidshukommelse blir dårlig, det er vanskelig å orientere seg og å kjenne igjen folk.Depresjon er også etterhvert endel av sykdomsbildet. Alzheimers sykdom utgjør omlag 80-85 prosent av de demens-rammete. Det finnes da avleiringer av et spesielt protein i hjernen. Hos de resterende 15-20 prosent kan en dårlig blodsirkulasjon i hjernen være årsak til demens-sykdommen. Det finnes ingen medisiner som kan påvirke sykdomsforløpet.
De fleste av oss kjenner en eller flere demente.
Vi regner dag at det er omlag 80 000 demente i Norge. Vel 90 prosent er eldre enn 65 år. Fra 80-85 års alder er omlag 20 prosent rammet. Ca 30 000 er på sykehjem. Men samtidig som antall syke øker, avtar hyppigheten. Dvs, per 1000 innbyggere er det færre demente enn for 10-15 år side. Det økende antall skylles rett og slett at det er flere av oss som blir gamle. At hyppigheten avtar, skylles at vi gradvis er noe flinkere til å tenke på de faktorer som gir oss dårlig hjerte-helse. En sunn aldring for både hjerte og hjerne er: regelmessig fysisk aktivitet, ingen røyking, måtehold med alkohol, spise mye fisk og grønnsaker og at høyt blodtrykk må behandles. I tillegg vektlegges nok søvn og sosialt aktivt liv. Men for all del, uansett hvor flinke vi prøver å være med de såkalte livsstilfaktorer, noen av oss rammes likevel. Arvelige faktorer er også av mer eller mindre betydning for den enkelte.
Så et par eiendommelighter.
Overvekt og høyt blodtrykk kan virke demens-disponerende. I høy alder (75-90 år) kan det se annerledes ut. Enkelte undersøkelser ser ut til å vise at et moderat høyt blodtrykk da kan ha en beskyttende effekt. Enda en grunn til å vurdere bruken av medisiner hos gamle ! Sent i livet kan overvekt ha en liknende positiv virkning.
Hodeskader kan være en risikofaktor.
En dansk undersøkelse fra 2018 har vist at en kraftig hjernerystelse i yngre år kan øke risikoen for senere demensutviklling med omlag 20 prosent. Er det flere liknende hendelser, øker risikoen videre. At boksing og amerikansk fotball kan gi hjerneskader med sen-konsekvenser er kjent. I barne- og ungdoms-årene er hjernen spesielt sårbar. I USA og noen andre land er headinger i fotballen ikke tillatt under 10 års-alder. I Storbritannia overveies dette opp til 13 års alder. I 2017 ble det publisert en undersøkelse av 6 fotballspillere som døde i 60 års alderen. De var demente. De hadde spilt fotball på et rimelig høyt nivå i snitt 26 år. Hos 4 ble det funnet tegn til store hjerneskader. Dette og andre erfaringer har ført til at det nå er igangsatt en stor undersøkelse av 15 000 fotballspillere i Storbritannia som vil bli sluttført i 2019. Vi vet at varige, tildels alvorlige skader rammer fotballspillere på høyt nivå. Ved 40 års alder var det få i England som ikke slet med det. Idrett har mange gode sider, men la oss være våkne for de negative også.
Hilsen Thor-Øistein som ikke husket antall knakker i hue.
