Barna sitter og sitter og det gjør vi eldre også!

Generalisering er ikke så greit.

For noen uker siden ble det publisert data som viser at skolebarn sitter i ro mer enn 70 åringene her i landet. Hvor lite er egentlig det? Vi vet at uavbrutt sitting er helseskadelig. I snitt sitter vi voksne 10-11 timer i døgnet. Når det nå er vist at barna er i mer ro enn dette, er det grunn til uro. Vaner/uvaner vi tillegger oss tidlig i livet, fortsetter gjerne.  En rekke sykdommer opptrer hyppigere og vi får et kortere liv. Kanskje mest virker stillesittingen inn på vår fysiske form. Vi orker mindre og gir oss selv mindre muligheter til å leve et aktivt liv. 2/3 av den voksne befolkningen beveger seg alt for lite. Vi har lett for å bli lurt av det vi ser. Vi fryder oss over gutter og jenter som spillet fotball, går på ski osv, men når vi får vite at det store flertallet ikke har det slik, er det grunn til ettertanke.

Politiker-populisme?

Hadia Tajik og Ingvild Kjerkhol fra Arbeiderpartiet tar opp skolebarnas stillesitting i Aftenposten 26 mai 2018. De foreslår nå en “aktivitets-lov” for skolene som skal sikre at at elevene får være fysisk aktive minst en time hver dag. Selvsagt kommer da en rekke motforestillinger. “Dette lar seg ikke gjennomføre og det vil koste masse penger”. OK, forslaget settet fokus på noe viktig og det er all grunn til en bred vurdering. Jeg tror imidlertid mer på andre tiltak.

Fint innspill fra 2 proffer.

2 av våre beste fotballspillere, Caroline Graham Hansen og Mats Møller Dæhli satte også fokus på barns inaktivitet forleden på en prisverdig måte og jeg er spent på hvordan dette følges opp. Jeg har tidligere skrevet en rekke ganger om barneidretten. Jeg har prøvd å ta opp barneidrettens betydning for folkehelsa, at det skal være en sosial samlingsarena, at det skal være moro og at det skal være plass til alle. At dette også legger grunnlag for at noen blir veldig gode og rekrutteres til toppidretten, vel og bra, men er ikke det viktigste i denne sammenheng. Penger til en bred barne- og ungdomsidrett vil med stor sannsynlighet bare være “blåbær” i forhold til hva endring av skolehverdagen vil koste. Blir politikerne enige om dette, må det også legges klare føringer til at det skal være “bredde-idrett for barna”. 

Hvorfor ikke en “aktivitets-lov” for gamle?

Nå skal ikke jeg ta fokus bort fra inaktive barn. Men hva med gamle som sitter alene hjemme eller de som er plassert i en stol på sykehjemmet?  Dette har også med bevilgninger å gjøre. Dette tar jeg opp en annen gang.

Hilsen Thor-Øistein, fortsatt veldig opptatt av barnebarna

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg