Kan dere ikke slutte å mase!

Forleden hadde vi en hyggelig kveld med god mat og mye prat om det meste. Vi er 75 + og litt plager hadde de fleste. “Fysisk aktivitet i hverdagen” ble endel av praten uten at jeg tok initiativet. Noen er fulle av “guts”, trener styrke alene og går på partier. Som naturlig er, så er resultatet deretter. En spenstig flott kropp som er i stand til det meste av annen fysisk aktivitet. Når hell og flaks også legges til, så er den videre alderdom lovende. Jeg har en annen venn som sier han har det mye bedre enn fortjent. Jeg svarer at hverken han eller jeg fortjener noe som helst, men jeg forstår hva han mener. Han går tur i gatene når han føler for det, ellers gjør han nøyaktig hva han har lyst til uten tanke på tabloid-avisenes stadig helse-råd. Ja, hva så? Blant de fleste jeg har kontakt med, er kunnskapsnivået om sammenhengen livsstil og helse så bra at jeg uspurt lar temaet være. Dårlig samvittighet for et eller annet, er en folkesport i alderdommen. Noen av oss, kanskje litt eplekjekt, bør la være å fyre opp under dette. Uansett hvilke valg vi gjør, så lenge de er bevisste, la det være slik.

“Vi blir ikke lykkelige av å trene”.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Venn og inspirator, Yngvar Andersen, er klar på at det blir vi neppe, når han på treningssamlinger blir spurt om vi blir lykkelige når vi trener. Lykke er et stort ord, men av og til, spesielt ute i naturen, kan jeg føle en skikkelig glede. Kanskje det er “glimt av lykke”?  Bildet av gamledoktern som er en slags intro idag, skal si noe om vel 3 år med noe som kanskje av mange oppfattes som en temmelig crazy aktivitet. På en samling med seniorer møtte jeg for første gang Anne fra “Mykje Meir” i Asker. En kort intro med boksehansker har ført til 3 års avhengighet. Anne var kick bokser på høyt nivå og at hun orker dette er strålende for meg. Noen ganger greier jeg ikke hver uke, men jeg prøver å stille opp på treningssenteret i Asker regelmessig. Jeg bokser mot “putehansker” og hun slår heldigvis ikke tilbake. Jeg kjøres hardt og lærer noe nytt hele tiden. Det jeg sliter mest med er å få med hele kroppen i slagene. At det blir mye moro og latter skylles selvsagt min uortodokse stil.  Kondisjon, balanse, styrke og utholdenhet kan selvsagt trenes på andre måter enn boksing. Av andre festlige ting, hva med swing-dans, trampoline, slalåm, en rekke ballspill, for å nevne noe i fleng? Mitt poeng er: Finn på noe du synes er moro! Det er aldri for sent med aktiviteter som har noe med barnlig glede å gjøre.

Hilsen Thor-Øistein som neste gang skal skrive om “boksing som terapi” ved nervesykdom.