I år som tidligere år er bøker og lesing av bokanmeldelser viktige gjøremål frem mot jul. Jeg gir ikke opp håpet om å få barnebarna til å lese, fortrinnsvis på papir, ikke bare korte epistler på telefonene. Jeg vet det kan synes bakstreversk, men som sagt, jeg gir ikke opp. Derfor får alle 15 barnebarna en bok til jul – dvs bøkene deles ut under familiesamling lille julaften til alle de som er her da, de andre får dem på julaften. Jeg har en usvikelig tro på viktigheten av å lese og håper at  de som får en bok av papir mellom hendene vil  i alle fall prøve ut hva det vil si å lese. Mor pleide å si at det viktigste var ikke hva man leste, men at man leste. Nå var hun ikke helt enig med seg selv bestandig – da jeg var barn mislikte hun sterkt at jeg leste Frøken Detektiv, så den leste jeg i smug.

Bokanmeldelser nedprioriteres av de store avisene

Det blir alt for mange bøker som kommer hver høst og avisene klarer bare å anmelde en liten del av dem. Enkelte forfattere er storfrustrerte over aldri å bli anmeldt. Desto underligere finner jeg det at forlag faktisk pusher den aller dårligste “litteraturen” på anmelderne. Gerd Elin Stava Sandve skriver i Dagsavisen 4.12 om hvordan hun ble spurt om hun ville ha en PDF av en forfatter hun aldri hadde hørt om til anmeldelse med sperrefrist. Det viste seg å være en av de nokså utallige tåredryppende selvfortellinger av en såkaldt “influencer”, en ung kvinne med store sponsoravtaler og et, skal vi tro henne selv, nitrist liv. Boken ble anmeldt i flere aviser og fikk stort sett tommelen ned som eksepsjonelt dårlig litteratur, Gerd Elin Stava Sandve takket nei. Men hvorfor kan ikke forlagene heller pushe litteratur på anmelderne og ikke disse bloggerbøkene som det dessverre blir fler og fler av, den ene dårligere enn den andre skal vi tro anmelderne. Men bøkene selger, bloggerne har tusenvis av følgere som tydeligvis ikke får nok snørr og tårer av blogginnleggene, men også vil ha dem i bokform. Forlagene tjener penger og unnskylder seg med at de dårligste, men leste bøkene, gjør at de har råd til å utgi mer lødig litteratur.

Men er det ikke viktig at unge jenter leser ( for det dreier seg om unge jenter)?

Selvfølgelig er det viktig at unge jenter leser, de leser jo rosa blogger i massevis skal man tro antallet følgere bloggerne har. Men er det virkelig nødvendig for dem å lese om igjen på papir det de allerede har lest i bloggen? Det hadde vært mer ønskelig om lesing av blogger ble fulgt opp av lesing av virkelige romaner, novellesamlinger og sakprosa. At voksne kvinner leser er udiskutabelt, men nå vi er i ferd med å få en generasjon som helt har sluttet å lese bøker og aviser, hverken på papir eller lesebrett? Lesegleden hos voksne kvinner vises blant annet ved bruk av bibliotekene, og ved salgstallene til f.eks seriene fra Frid Ingulstad fra Akerselva – det er neppe menn som er hovedtyngden av hennes lesere. Kvinner leser allsidig – de leser bøker av kvinner og av menn; menn, hvis de i det hele tatt leser, leser så godt som aldri en bok skrevet av en kvinne. Det er å håpe at de unge jentene som nå stort sett leser bloggere og deres bøker etter hvert vil ta sjansen på å prøve seg på noe mer lødig litteratur.

Men er det så viktig da?

Det er mye forskning som viser at litteraturen gir viktige impulser til leserne, og at det å lese skjønnlitteratur beriker oss og har en klar sammenheng med å klare seg bra her i livet. Den som ikke leser går glipp av store verdier. Jeg gir i alle fall ikke opp med å prøve å få barnebarna våre, gutter og jenter til å lese bøker.