På bloggen vår har jeg skrevet mye om viktigheten av fysisk aktivitet når vi blir eldre. Nå skal jeg referere til en undersøkelse som viser at for mye eller for intens trening, kanskje fungerer mot sin hensikt.
Denne undersøkelsen ble gjort av forskere Trondheim. De som ble fulgt i 5 år, var kvinner og menn født i årene 1936-1942. 105 ble inkludert i undersøkelse og 85 fullførte..

Undersøkelsens hensikt var å se om forskjellig type trening kunne bremse aldringsprosessen i hjernen. Litt enkel anatomi: I den Grå hjernesubstansen i hjernebarken finner vi nervecellene. Under denne finner vi den Hvite substans, som består av milliarder av nervefibre og gliaceller. Dette er hjernens kommunikasjonsnett som er grunnlaget for at alt kan samordnes. Med årene blir dette nettet svekket, tildels pga gradvis dårligere mikrosirkulasjon og deponering av proteiner her. Ved Alzheimer og kognitiv svikt finner vi svekkelse av dette nettet

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Hypotesen for undersøkelsen var om moderat sammenhengende trening i de ene gruppen og  intensiv intervalltrening i den andre gruppen kunne bremse skadene i og rundt nervefibrene. Disse  to gruppene ble av statistiske grunner slått sammen. Funnene ble sammenliknet med en kontrollgruppe som mosjonerte etter de nasjonale rådene for fysisk aktivitet.

Til manges overraskelse ble det ikke funnet at at de to gruppene med systematisk og tildels hard trening ga noen bedre hjernehelse. Det er fortsatt all grunn til å fremsnakke fysisk aktivitet til de gamle som beveger seg for lite. Men vi vet samtidig at en spasertur 20- minutter daglig pluss litt styrketrening er tilstrekkelig aktivitet for oss gamle. Forskning har vist at slik fysisk aktivitet er bra nok for vår fysiske og kognitive helse, noe denne undersøkelsen understøtter.

Tidligere har museforsøk vist at hard fysisk trening med høye laktat (melkesukker) verdier kunne mobilisere stamceller til hjernen. Det peker jo litt i en annen retning. Vi får vente å se. Det er fortsatt forskjell på mus og menn.

Jeg tror at at de fleste av oss gamlinger har det best i skog og mark uten nummer på brystet. En sårbar blodsirkulasjon bør nok ikke utfordres i overkant, Maraton og Birken var morsomme utfordringer for mange tidligere i livet og slik burde det være.

Hilsen Thor-Øistein som selv prøver å leve ett moderat aktivitetsliv.

Med stigende undring leser jeg om nye og for meg nokså uforståelige begreper som woke. Det har tydeligvis ingenting med det jeg tidligere forbant med wok (å woke grønnsaker) å gjøre. Jeg har sjekket flere kanaler og kommet frem til at woke betyr årvåkenhet og i denne sammenhengen at de som er woke er opptatt av å slå ned på alle former for urettferdighet. Så langt så bra – da må jo jeg være woke.

Nå er det imidlertid blitt slik at woke ikke bare betyr å være oppmerksom på urett som rasisme, homofobi og kvinnehat for å nevne noen. Woke har blitt til et slags vestens moralpoliti som styrer hva som er in og hva som ikke går an å tenke og mene. Det har fått helt uanede følger som en slags sensur på bøker som følger til at gamle utgivelser må rettes for at ingen, absolutt ingen skal føle seg støtt. I så måte er jeg ikke woke.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

USA er et foregangsland i negativ forstand i så måte. Her er redselen for at barn skal lese eller høre om så upassende ting som seksuell legning, rasisme, feminisme eller at homofile er sentrale karakterer i bøker så stor at foreldre får støtte av myndighetene til å fjerne bøker som kommer innom disse temaene fra offentlige bibliotek og skolebibliotek. Tall fra den amerikanske avdelingen av PEN viser at omfanget av forbud mot bøker på skolebibliotek økte med 28% fra første til annet halvår i fjor og det fortsetter å øke. Kjente og kjære forfattere, også her i Norge, som Margaret Atwood og Nobelprisvinneren Toni Morrison er blant de ti mest forbudte forfatterne i amerikanske skoler. Hvorfor det? Fordi Toni Morrison skriver blant annet om rasisme og Margaret Atwood er innom både rasisme, kvinnehat og seksualitet i sine bøker.

Selv om USA er ekstrem når det gjelder redselen for at barn skal lære om styggedom som rasisme og homofili så er vi ikke helt borte her i Europa heller når det gjelder redselen for å krenke. Forlagene har sine egne sensitivitetslesere som saumfører bøker etter krenkende ord og uttrykk. Når folkeeventyrene eller gammel litteratur skal støvsuges for og renses for krenkelser blir det hele nærmest komisk og minner om historieløshet. Jeg undres over hvem som føler seg krenket og skal beskyttes mot at heksene hos Roald Dahl er skallede kvinnfolk? Jeg synes jo vi skal snakke om venstrehendte i stedet for keivhendte, men jeg tror neppe de venstrehendte føler seg krenket over at det står keivhendt i en gammel bok.

Dessverre har også en norsk politiker, leder i Folkets parti og medlem av Oslo bystyre, flagget at en bestemt bok må ut av skolen fordi den etter hennes mening forherliger sivil ulydighet. Boken er La skogen leve av Nora Dåsnes og ble kjøpt inn av Oslo kommune til barneskoler i forbindelse med Kronprinsparets 50årsdager. Hennes ønske ble ikke etterkommet. Etter valget er hun heller ikke lenger medlem av bystyret, så da så.

https://www.nrk.no/bokbrevet/

En liten gladsak til slutt. For en liten uke siden kom jeg over Siss Viks bokbrev som denne gangen omhandlet skolebibliotekene. Hun innrømmer gjerne at dette er et tema som fra å synes litt snork og som har gått helt under radaren, nå er blitt hennes nye hjertesak. Fra å skulle skrive en sak om USA og boksensur oppdaget hun at i Norge er det ikke boksensur i det samme omfang (bare litt krenkelseshysteri), men at det er bingolotto hva slags tilbud de ulike skolene gir elevene sine. Noen kommuner ruster opp skolebibliotekene mens andre kutter. Det vesle skolebiblioteket Biblis Øystese ble kåret til beste skolebibliotek i Vestland i 2022 mens velstående Bærum kuttet nesten 7 millioner i sitt tilbud. Det kan sies mye om rike Bærum og forsøk på å kutte i bibliotektilbud og ikke bare skolebibliotek. Tilbake til Siss Vik og skolebibliotekene; aksjonsgruppa for skolebibliotek har egen facebookgruppe som etter bokbrevet hennes fikk flere nye medlemmer, blandt andre meg. Hvis vi mener at barna våre skal bli glade i å lese, eller i det alle fall skal lese litt, så er et godt skolebibliotek veien å gå. Så dette er en sak vi må engasjere oss i folkens. Politikerene gjør det ikke så vi, foreldre og besteforeldre må aksjonere for at barna våre skal få et godt lesetilbud med oppgraderte bibbliotek på alle skolene i Oslo.

Hilsen Ragnhild, ikke veldig woke

Nå skal jeg skal skrive litt om livets avslutning, men først vil jeg sette det litt i perspektiv.
De siste 20 årene har jeg brukt tid til å skrive og snakke om en aktiv livsstil i seniorlivet. Om vi ikke lever lenger, så kan vi i hverfall avrunde med å være rimelig spreke de siste årene. Et aktivt liv for en ny-pensjonist på 67 år, er temmelig annerledes enn livet nå i slutten av 80 årene. Jeg er veldig fornøyd med daglige slentre (langsom gange) turer og noen styrkeøvelser for å holde meg oppreist.
Rusletur i skogen med kone og liten hund, gir anledning til å tenke på venner og kjente som har helt andre utfordringer. For mange blir det helt naturlig å snakke litt om hvor ille det kan være før vi tar det siste sukk.
Men la oss se litt tilbake i tid. Levetiden øker stadig og mange har endel friske år på tampen av livet. For 20 år siden døde vi brått av hjerteinfarkt og hjerte-stans. Det samme var tilfelle med hjerneslag. Nå har vi akutt behandling av disse sykdommene og er vi heldige, kan det bli mange gode år i etterkant.
Før eller senere tar tiden oss igjen. Vi orker ikke mer. Det siste året har det blitt flere møter med gamle venner som ikke orker mer. De er på tampen av en eller annen kronisk sykdom. De orker ikke spise, de sover dårlig og gledene over livet er få. De ønsker å få slippe. En god venn sluttet å drikke og da var alt over på 4-5 dager. Andre må stelles som små barn og smerter kan være uutholdelige. En verdig avslutning, neppe. Er man heldig kan dryppet med sterke medikamenter bli skrudd opp. Vi får sovne.

Vår venn og kollega Gro Nylander har skrevet og talt om «legeassistert avslutning på livet». Vi har samtalt om dette og er nok enige om følgende: Den gode samtale med behandlende lege før vi blir for puslete, bør vi ta. Vi vil gjerne fremdeles ha hånden på rattet når vi kanskje ligger der svekket og ikke orker mer. Hjelpen fra legen som setter en liten pakke med medisin på nattbordet, kan bli den assistanse vi trenger når vi ikke orker mer. Dette burde være udramatisk og lite støtende for de fleste. Men, det er svært så lett å utsette og tenke på hva og hvordan «vi går ut av tiden».

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Hilsen Thor-Øistein som også idag tar en liten tur ut i naturen og fremdeles vil ta noen runder med boksehanskene.

Det er et kjent slagord først fremført av Winston Churchill at den som i sin ungdomer ikke er radikal  mangler hjerte. Men den som i sin alderdom ikke er konservativ,  mangler forstand. Dette har stort sett stemt for strømninger i tiden, men ikke for vår tid. Ungdommer har tidligere stått for fremskritt, for miljø og for rettferdighet, nå synes det som lommeboken trumfer det meste. Hva er det som skjer? Har dagens Høyre sviktet den konservative arven fra Kåre Willoch, Erling Norvik og Kaci Kullman Five for å nevne noen og endt opp som liberalister med sans for enkle løsninger?

Etter at skolevalgets realiteter kom som en bombe – eller nei, ikke som en bombe for vi har sett dette komme. Allikevel ble skolevalget en øyeåpner og tid for selvrefleksjon for store deler av venstresiden. Det at 16-19 åringer i hele landet stemmer så til de grader konservativt (Høyre 21,9 % og FrP 19,5%) er både overraskende og tankevekkende. Analysene har vært mange og peker stort sett i samme retning. Unge Høyre leder Ola Svennebys erklæring om at generasjon Greta Thunberg er død, en uttalelse han senere har beklaget formen, men ikke innholdet i, og mange kommentatorer har ment han har mye rett i det han sier. Dagens unge setter ikke som for fire år siden miljøet og bevaring av naturen høyest, de er fortsatt opptatt av miljø, men deler ikke miljøbevegelsens krav og virkemidler. Unge Høyre deler f.eks. moderpartiets standpunkt om fortsatt oljeutvinning og oljeboring. Her går Arbeiderpartiet og AUF i hver sin retning når moderpartiet står steilt på mer oljeboring mens AUF vil ha stans i letingen.

En annen interessant analyse kommer fra FpUs leder Simen Velle som i Klassekampen i dag omtales som kongen av skolegården. Med over 19% på skolevalgmålingene var FrP den soleklare vinneren med 11,4 prosentpoeng økning siden 2019. “Klimastreikergenerasjonen som kom med beinharde krav til  politikerne fikk ikke til noen ting. Den folkebevegelsen kan vi erklære død” sier Velle som ikke bare er kongen av skolegården, men også en soleklar vinner på Tiktok, det foretrukne sosiale videomediet blant ungdom.Velle mener at venstresiden glemmer at mange unge norske menn liker Andrew Tate noe han ganske sikkert har rett i. Tate appellerer sikkert ikke til norske ungdommer (hovedsakelig gutter/menn) fordi han er kvinnehater og forherliger voldtekt, men fordi han sier ting rett ut og fremsnakker maskuliniteten. Det samme gjelder Jordan Peterson som samler tusener av unge menn til sine forelesninger med budskap som er mindre provoserende enn Tates, men trekker i samme retning.

Det blåser en høyrevind over Europa. Jeg er sjeglad for at våre høyreorienterte partier med flertallsmakt ikke er som i Ungarn og Polen hvor høyredreiningen har ført til ensretting og tilnærmet diktatur. Så lenge vi kan ha åpen politisk diskusjon, så lenge partene på høyre og venstresiden kan være rykende uenige, men etter debatten er over kan gå ut og ta en øl sammen, så lenge lever vi i et demokrati.

Hilsen Ragnhild som har forhåndsstemt

I enda noen dager kan vi gamle virkelig føle oss betydningsfulle. Vi er nå vitne til en valgkamp hvor alle, absolutt alle partier kappes om å fortelle oss hvor viktig det er å ta vare på oss eldre og hvor eldreomsorg er honnørord nr 1. Man kan få inntrykk av at det er i starten og slutten av livet kampen om velgerne står, føde- og barselomsorg og eldreomsorg. Det er ikke ofte vi gamle blir tildelt så mye oppmerksomhet. Nå gjelder det å nyte denne oppmerksomheten for når 11. september er overstått så forblir vel alt ved det gamle og det er vel egentlig ikke så ille.

Uansett enkelhistorier med skrekkscenarier fra sykehjem og hjemmetjenesten så bedrives det mye god omsorg, det synes bare ikke når sensasjonslysten tar overhånd. Det er både vilje og handling fra dem som styrer enten de er røde eller blå, virkemidlene er bare noe forskjellige. Når høyresiden roper at velferdsmix er løsningen, og med det mener de at sykehjem skal ut på anbud, så skrubber venstresiden og fremsnakker kommunale og ideelle tilbydere. Uansett har begge sider innsett at bemanningssituasjonen ved mange sykehjem er prekær og at det er der det store løftet må tas. Og slik går nå debatt etter debatt, i Arendal, Bergen, Trondheim og Oslo. Den eneste uenigheten er i hvem som skal drifte tjenestene for oss gamle.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Her jeg sitter i sofaen med venstrebenet høyt etter et flott møte med byens helsevesen har jeg mer enn vanlig god tid til å lese alle avisene jeg ikke har fått lest og se alle debattene på TV via NRK.no. Jeg visste jo at vi har et fantastisk helsevesen og nå har jeg fått oppleve det fra innsiden. Et par kronglete tær som er blitt mer og mer kronglete med årene og har gjort det vondere å gå er nå blitt rettet opp. Det tok noen timer som jeg heldigvis ikke måtte oppleve da jeg sov tungt. Det hele foregikk på den splitter nye ortopediske avdelingen på Aker hvor også Oslo kommunale legevakt skal åpne i november. Til den nette sum av kr. 450 fikk det gamle 82 årige jeg førsteklasses behandling fra jeg møtte opp klokken 07.15 og til jeg kunne bli hentet og kjørt hjem klokken 14.00. Dette er et offentlig helsevesen vi må ta vare på og den viktigste helseforsikringen vi har er medlemskap i Folketrygden. Jeg tror ikke det er mange andre steder i verden en så gammel kvinne ville få et slikt tilbud, tilnærmet gratis.

Jeg må bare si det igjen, det er en illusjon å tro at alt blir bedre hvis private kommersielle helseaktører skal kunne etablere seg fritt og tilby helsetjenester som skal finansieres fra de offentlige helseforetakene slik Fritt behandlingsvalg la opp til. Nå er det kommunevalg så Fritt behandlingsvalg står ikke på dagsordenen. Det gjør imidlertid privatisering og anbud på sykehjemsdrift. Ikke i Trondheim, for der har 20 år med rødgrønt styre vært så vellykket at høyresiden vegrer seg for å røre ved både eiendomsskatt og anbud på sykehjemsdrift. I de andre store byene risikerer man en oppblomstring av kommersielle helseinstitusjoner hvis høyresiden får bestemme.

Hilsen Ragnhild som blir sittende en god stund med foten høyt og derfor har forhåndsstemt.

Sommeren på østlandet har vært våt – i alle fall sommeren etter 28.juni. De har imidlertid vært rimelig varmt om ikke smellvarmt og takk for det. Fuktighet og varme har vært en velsignelse for oss som liker å plukke, sanke, sylte og spise av det skogen gir oss.

På Bråtane har vi mange gamle solbærbusker. Vanligvis har vi stelt med dem på forsommeren, tynnet og luket. Så ikke i år. Av forskjellige grunner ble det svært lite stell så forventningene til avkastning var ikke store. Der tok vi feil. Det er mulig det kunne blitt enda mere solbær hvis vi hadde tynnet og luket, men aldri har jeg plukket så mye solbær som i år og tror ikke jeg hadde klart å plukke mer.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Vi har et gammelt epletre som også har nytt godt av varm fuktighet – i år er det mengder av epler som etterhvert faller ned og som blir til eplemos. Høstens dessert blir derfor tilslørte bondepiker med egenprodusert brødrasp i tillegg til eplemosen. Eplene våre er heldigvis ikke BAMA-sertifiserte. Jeg leser til min skrekk at Bama vil fase ut flere norske epletyper til fordel for to nye sorter. Og bønder som vildyrke de to Bamaeplesortene må betale lisens til selskapet for hvert epletre de kjøper. Så nå kjøper jeg ikke poteter via Bama og heller ikke epler fra Bama. Det beste er å kjøpe poteter og epler på Coop da de ikke bruker Bama som grossist.

Soppen, og for meg dreier det seg bare om de helt sikre som kantarell, piggsopp og steinsopp, har det også vært rikelig av på Bråtane. Vanligvis er det min søster Bente og hennes sønn Marius som står for sopplukkingen i familien, men i år kommer jeg inn som en god nummer tre. Det har bugnet og smørstekt kantarell og piggsopp har vært følgere til mange middager, til glede for store og små.

For å følge opp sanking/samling plukkingen har vi også vært på Norefjell og plukket blåbær. Det var  rikelig å ta av så jeg kunne sikkert plukket mangfoldige flere liter bær hvis jeg hadde 1) hatt mer plass i fryseren og 2) giddet.

Jeg har stor glede av å kunne spise og servere selvplukket og selvsyltet så denne høsten blir en god høst i så måte. Dessuten får jeg en god følelse av å bruke naturen og det den kan gi meg, helt gratis. Det må være et viktig grep for å leve litt mer miljøvennlig. Det er trist å se at miljø ikke lenger er blant de viktigste sakene foran høstens kommunevalg. Det forundrer meg at Miljøpartiet som er det eneste politiske partiet som tar miljøet helt på alvor og setter natur og miljø først, taper terreng, også blant de unge. En grunn kan være at partiet sier tydelig fra og med utestemme at vi rett og slett må slutte med en god del av vårt luksusforbruk og ofre noe bedagelighet for miljøets skyld. Det gjør alltid vondt å ofre noe så populistene i de andre partiene kan med stort hell fortsette å stemple Miljøpartiet som uansvarlig og enøyd. Det liker folk å høre.

Jeg tror at de aller fleste politikere og politiske partier tror på det de sier og mener deres løsning er den beste for oss alle. Men kanskje verden ser annerledes ut fra den røde eller den blå siden, ikke gal, men annerledes. Så da er det bare å prøve å sortere ut hva som er viktig(st) og stemme deretter.

Hilsen Ragnhild

I kjølvannet av de nye nordiske kostrådene har aviser og andre medier i løpet av sommeren vært fulle av matsnakk. Hva er sunt, hva er ikke sunt, hva skal vi spise mer av og hva mindre. Men den aller største snakkisen har vært at de nordiske kostrådene også tar miljøhensyn i sine råd. Nå skal en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet arbeide med revisjon av norske kostråd og komme med forslag til nye norske kostråd som skal offentliggjøres i løpet av 2024.

Da innholdet i de nordiske kostrådene ble lansert i juni i år var det særlig to ting som vakte til dels ramaskrik og debatt. Det var tilrådingen om alkohol som på vitenskapelig grunnlag ikke kan gi noe annet råd enn totalavhold og at rådene skulle ta hensyn til miljø og klima i tillegg til helse. Ikke uventet var representanter for et norsk parti straks på banen og startet en “kua mi jeg takker deg”- debatt samtidig som det ble vist til hvor håpløst det er å ta hensyn til miljø og klima når det gjelder matsikkerhet. Og sånn har sommeren gått, for og i mot alkohol, for og i mot store kjøttmåltider og for og i mot klima som premissleverandør for kostråd.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

En ting som heller burde ha kommet tydelig frem når kostrådene diskuteres er hensynet til de gamle. Vi er 220.000 personer over 80 år her i landet og det er ved flere anledninger vist at mange i denne gruppen spiser for lite og for dårlig. Det er kanskje behov for egne kostråd for denne gruppen, behovene er helt annerledes enn for barn, unge og middelaldrende. Dessuten, råd er råd og ikke pålegg. Vi må komme bort fre begreper som innebærer skam over hva vi spiser.

De siste ukene har det vært litt stillere, valgkamp og Arendalsuke har kommet i forgrunnen for mat og kostråd. Inntil jeg for noen dager siden så på Dagsrevyen og det kom en stripe med tekst under bildet som sa at de norske kostrådene skal ikke ta hensyn til klima og miljø. Hadde jeg drukket kaffe til Dagsrevyen hadde jeg satt den i halsen. Hva? Skal ikke en av de aller største varslede katastrofer, nemlig overoppheting av kloden vår tas med i betraktning når vi utarbeider nye kostråd? Siden har jeg prøvet å få verifisert utsagnet men ikke funnet noe hverken på NRK eller i andre medier. Har jeg drømt? Nei det tror jeg ikke, dette utsagnet gikk under TV-bildet i flere minutter uten at det ble kommentert, og jeg sov ikke.

Jeg håper veldig at jeg tar feil, men kan det være slik at Arbeidsgruppen i Helsedirektoratet har fått pålegg fra offisielt hold og et av regjeringspartiene om å holde miljøet utenfor når våre kostråd skal revideres? Revideringen skjer med bakgrunn fra de Nordiske anbefalingene som altså er tydelige på at de tar hensyn til klima og miljø. Er vi i Norge så spesielle og bor i et så annerledes land at vi kan ture frem med ikke miljøvennlig husdyrhold (og i tillegg fortsette å åpne nye oljefelt, selv om det har lite med mat å gjøre). Jeg håper at det ikke er slik at et regjeringsparti har fått et nytt “bein” og jeg undres i bytte mot hva?

Jeg hadde tenkt å skrive om de glemte afghanske kvinnene, de som arbeidet for norske interesser i Afghanistan før Taliban tok makten og som Norge rett og slett har glemt. Det er så uhørt, så skuffende og så forferdelig at det fortjener store oppslag i riksdekkende medier i stedet for en kommentar i en liten seniorblogg. Stor takk til ambassadør Bjørn Johannessen som fikk spalteplass på baksiden av Klassekampen 12.august. Håper flere tar dette til de nivåene det hører hjemme.

Hilsen Ragnhild som er opprørt (igjen)

I dag 12 august ville mor fyllt 106 år så denne bloggen er tilegnet henne. Hun elsket bursdager og ville gjerne feires så en skrevet presang ville hun satt pris på.

Jeg synes det ofte er slik at når det nærmer seg skolestart midt i august får vi noen gode, varme dager. Så også i år, om ikke så veldig varme, i alle fall her på østlandet. Denne sommeren har imidlertid budt på veldig mye spesielt, både værmessig og ellers i samfunnet.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

For oss nordmenn (og svensker) er uværet Hans selvfølgelig det som har opptatt oss mest de siste ukene. Norge har opplevd stygge naturkatastrofer tidligere med jord- og steinras, flom og oversvømmelser. Men at så store deler av det ellers skjermete østlandet fikk et overraskende besøk østfra med til dels katastrofale følger har vi vel ikke sett maken til. Her i Oslo og sydover har vi sluppet heldig unna selv om Akerselva går kjempestor og vi fikk noen perioder med styrtregn. Det er vel også her noen som har fått vann i kjellerne sine, men det kan ikke sammenliknes med hva Innlandet har opplevd med evakueringer og store materielle ødeleggelser.

Sommeren har ellers også vært uvanlig. I nord har de kunnet glede seg over sol og varme i langt større grad enn vanlig mens vi her sydpå har hatt det både kaldt og vått i juli. Men ingen grunn til å klage for oss, med en gang solen stikker frem blir det bare herlig og regn og kjølig vær er snart glemt. Og mens vi har det ganske så bra med våre i underkant av 20 graders sommervær har landene syd i Europa slitt med livstruende  hetebølger. Spania går nå inn i sin tredje hetebølge med temperaturer opp mot 40 grader. Absolutt heller i underkant av 20! Dessuten bugner det av bær og sopp i skogen så løp og plukk.

Selvfølgelig går nå diskusjonene om hva disse underlige værfenomenene skyldes. De aller fleste lytter til vitenskapen og mener at dette skyldes klimaendringene. Men igjen har vi disse klimafornekterne som hårdnakket holder på at klimaendringene ikke er menneskeskapte, men skyldes naturlige svingninger. Dem om det. I motsetning til vår nye forskningsminister stoler jeg på vitenskapen.

Vi nærmer oss kommunevalget med stormskritt og sommerens mange hendelser som værfenomener og statsrådbytter setter naturlig nok sitt preg på valgkampen. Jeg leser med stor interesse Klassekampens lille innslag som intervjuer forskjellige kommunepolitikere fra alle partier, og slett ikke bare de som står øverste på listene. Det er morsomt å bli kjent med dem som virkelig skal prege kommunepolitikken i de neste fire årene og de aller aller fleste har mye både viktig å riktig å komme med. Tidliger høyreordfører Fabian Stang, hele Oslos Fabian hadde naturlig nok noen spark i retning av sine meningsmotstandere. Han er spesielt ute etter Miljøpartiet (MDG) som han mener svekker miljøkampen ved å være aggressive og militante. Da må jeg spørre Fabian, hvordan skal man få frem et budskap og en forandring uten å være litt militant? MDG peker helt riktig på hvordan vi faktisk må forandre levemåte, hvordan vi må slutte å lukke øynene for at vårt overforbruk har betydning for klodens overlevelse. Det MDG gjør er selvfølgelig upopulært, ingen har lyst til å leve mer sparsommelig, å renonsere på alle våre luksusgoder. De andre politiske partiene er mer eller mindre populistiske, de tør ikke si det sånn det er. De fortsetter å fremsnakke oljeboring for det skaper arbeidsplasser, på bekostning av levelige forhold på jorden, kjøtt er helt nødvendig for å kalle noe middag og dieselbilen trenger vi naturligvis for å frakte statsbudsjettet til Stortinget (Vedum ).

I dag 12 august hadde altså moren min blitt 106 år.  Hun var en ivrig miljøforkjemper (i tillegg til mye annet) og jeg er helt sikker på at hun hadde heiet frem MDG og hvordan de setter fingeren på alle våre såre punkter, som shoppingturer til London, vesker i mange tusen kronersklassen og bruk-og-kastfilosofien. Hadde hun hatt helse til det og levet i dag ville hun sikkert lenket seg fast et sted ute i Nordsjøen for å hindre mer oljeboring. Så hurra for mor Ebba og MDG.

Hilsen Ragnhild

Ganske mange sier dette i fullt alvor. Tanken på å bli gammel, pleietrengende, ha det vondt, uten realistiske tanker om å bedre, er lite greit. Men er vi friske 75-80 åringer, eller enda eldre, er det nok mye som tyder på at vi ikke bør ta sorgene på forskudd.
Grunnen til at jeg skriver litt om dette nå, er en studie i tidsskriftet «Aging», publisert i sommer. Biologen David Sinclair mener å kunne vise at han ved rekke grep ikke bare kan redusere aldringen, men også reversere denne. Han er professor i genetikk ved Harvard Medical School, hvilket burde garanterer for høy faglig seriøsitet.

Mye av forskningen dreier seg om cellekulturer og dyreforsøk. Han har gjort forsøk med en rekke forskjellige substanser som finnes i vanlig ernæring, men tildels  i (for) små mengder. Noen av stoffene han omtaler, kan endre genenes uttrykk. I denne sammenheng, aldringsprosessen bremses eller kanskje reverseres. Dette kalles epigenetikk. Han ser det som sannsynlig at vi i fremtiden kan ta en pille for å bli eldre.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Mye forskning til nå har vist at slike tanker er temmelig risiko fylte. Ved å «forynge» kroppens celler, åpner man samtidig opp for en ukontrollert celledeling/cellevekst. I klartekst betyr dette kreftutvikling. Før forskerne har kontroll på dette er nok de fleste avventende med « forlenge livet-pillen»:

Etter en slik publikasjon er det rimelig at forskeren selv blir spurt om sin egen livsstil og om han selv tar noe supplement. Ingen bombe at han forteller om regelmessig trening, han spiser mye frukt og grønt og fisk og lite kjøtt, og holder seg borte fra søtsaker. Han spiser 2 måltider om dagen, uten at jeg kan se at gir noen god faglig begrunnelse for det.

For noen å siden fortalte professor Sinclair  (nå 54 år gml) at han tok 12 forskjellige kosttilskudd. For meg virket mye av det temmelig spekulativt, dvs dårlig dokumentert. Nå, i juli 2023, har han redusert antall tilskudd til 5 forskjellige. Det dreier seg blant annet om omega-3 olje, vitamin D3, vitamin K2 og metformin ( diabetes medisin). Antioksydanten Resveratrol som finnes i skallet på blå druer, rotgrønnsaker, te og grapefrukt-skinnet, vurderer han også som svært viktig. Såpass viktig at han tar det som tilskudd. Jeg har ikke fått med meg om hvor mye av Resveratrol det finnes i rødvin,??  Men han antyder at dette ikke bør være hovedkilden.

Sinclair avslører ikke hva denne ene pillen skal inneholde. Men en viss anelse får jeg etter å lest hans publikasjon.

De fleste av oss gamlingene tar noe omega-3 med D-vitamin. Ellers lar vi det stå til med et rimelig sunt levesett. Jeg har mange ganger avsluttet med å fortelle at «flaks og hell er det viktigste enkeltfaktoren for en god alderdom». All grunn til å gjenta det.

Ha en god ettersommer. Hilsen Thor-Øistein