Eldrerådet er et lovpålagt, rådgivende organ for kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å bidra til å sikre bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder de eldre. Høres det ikke fint ut? Vi eldre er klart underrepresentert i alle folkevalgte organer og Eldrerådene skal sikre at vi blir hørt. Medlemmene av Eldrerådet regnes som folkevalgte etter ny kommunelov som trådte i kraft høsten 2019. Alle kommuner skal ha et Eldreråd, i Oslo har hver bydel sitt Eldreråd med et sentralt plassert Råd på toppen. Så nå må vi eldre være godt fornøyd og virkelig føle at vi blir hørt.
Jeg vet ikke hvordan dette fungerer rundt om i landets kommuner, men noen av Eldrerådene i Oslos bydeler synes å fungere mer som sandpåstrøere og supperåd enn et virkelig rådgivende organ. Jeg har to eksempler.
Et eksempel er det virkelig graverende vedtaket som ble gjort i bydelsutvalget i Vestre Aker 18.juni. Der ble det nærmest som et hastevedtak besluttet å kutte i en rekke velferdsgoder beregnet på blandt andre eldre. Kuttene ble foretatt i avdeling Helse og mestring og gjelder en rekke forebyggende tiltak: Seniorsentre, Frivillighetssentral, Frisklivstilskudd, forebyggende tiltak eldre for å nevne noen. I en kommentar i Dagsavisen 15.7 går medlem av Eldrerådet i Vestre Aker, Terje Bjøro skarpt i rette med vedtaket som ble fattet uten at Eldrerådet var konsultert eller informert. Rådet hadde et møte uken før møtet i Bydelsutvalget uten at det ble informert om at disse kuttene skulle diskuteres og vedtas på møtet uken etter. Så mye for Eldrerådets funksjon som et rådgivende organ som skulle sikre at vi eldre blir hørt i saker som angår oss!
Det andre eksemplet er fra min egen bydel Sagene/Torshov som har et aktivt og oppegående Eldreråd. Men hva hjelper det når Rådet ikke får seg forelagt saker som skal diskuteres i Bydelsutvalget, men først og fremst får vedtakene forelagt til informasjon og sandpåstrøing etter at vedtak er fattet?
All honnør til våre folkevalgte som har sett behovet for at vi eldre skal få anledning til å uttale oss i saker som angår oss. Men hva hjelper det når bydelene og kanskje også kommunene saboterer et viktig og godt tiltak? Burde ikke Eldrerådene få ha fysisk kontakt (etter korona) med bydelsutvalgene/kommunene? Bare slik kan de bli meningsfulle samtalepartnere og reelle rådgivere. Vi vet at folkevalgte i styre og stell land og strand rundt har en gjennomsnittsalder som ligger langt under det som kan kalles eldre, selv når eldre defineres helt ned til 65 år. For å sitere en gammel og meget oppegående venninne: De vet jo ikke hvordan det er, de har jo aldri vært gamle.
Hilsen Ragnhild, gammel og opprørt på oss eldres vegne
