I går kveld var det den årlige vandringen langs Akerselva i lyset fra tusener av fakler. Og titusener var med på turen, med barn og med hunder, alene eller flere sammen. Vi startet fra Lilleborg litt etter klokken 8 om kvelden sammen med barnebarn Kaisa,15 år. Da var det allerede en jevn strøm av mennesker på vei nedover langs elven. Det var fakler, musikkorps og opptredener på elvebredden og delvis i elven. Torshov janitsjar spilte litt ovenfor HønseLovisas hus som for anledningen var utstyrt med eget jazzorkester. Arbeidermuseet i Sagveien var åpen for publikum, likeledes kafeer langs ruten som f.eks. Månefisken. Som bakgrunn for alt dette må jeg tenke på Akerselvens historie.

Da vi flyttet til Sagene-Torshov bydel ved Akerselven for 10 år siden visste vi alt for lite om historien til elven og den industrien som var helt avhengig av energi fra de mange fossefallene fra Nydalen og nedover til Nedre Foss. Akerselven var i min oppvekst en grå og stinkende elv uten annet liv enn at den ga kraft til industrien som vokste frem her fra ca 1840 og som ble langsomt nedgradert eller nedlagt fra 1970-årene. Selv bor vi i et industrieventyr, på det som er igjen av Lilleborg såpefabrikk. Hadde det ikke vært for daværende Miljøvernminister Sissel Rønbecks initiativ i 1986  for bevaring av områdets miljø- og kulturhistoriske verdi og for etablering av Akerselva miljøpark ville elvelangs i fakkelys neppe vært mulig. Dessuten ville nok elven ikke vært renset slik at det i dag er muligheter både for å fiske laks og bade i elven. På varme sommerdager kan jeg sykle opp til Nydalen hvor det er flotte bademuligheter. Når noen prøver seg på utbygging langs elven som kan virke ødeleggende for miljøparken, kommer Miljøforeningen Akerselvas venner på banen og viser til de handlingsplanene som har sørget for bevaring av kulturminnene langs elven.

Lilleborg er et godt eksempel for bevaring av gamle industribygg hvor fabrikkbygningene er restaurert og gjort om til boliger eller f.eks. kafe/restaurant. Samtidig er det bygget nytt med pietet og tanke for å ikke bryte med den gamle bebyggelsen. Vi stortrives på Lilleborg med hyggelige naboer og vakre omgivelser. Elven har vi like ved oss, vi ser ned den fra vår verandra og hører så vidt suset fra Bjølsenfossen. Ettersom min oldefar, Gustav Marthinsen, grunnla Bjølsen valsemølle, føler jeg at jeg virkelig hører hjemme her.

Hilsen Ragnhild som er blitt skikkelig urban og stolt medlem av Akerselvas venner.