Det er tydelig at nå når sommeren er her starter også valgkampen foran høstens meget spennende valg. Partiene bryner seg til å vise frem sine beste (og verste?) sider i håp om å få stemmer.
La meg med en gang presisere, dette er ikke en partipolitisk blogg. Jeg ønsker ikke å flagge partipolitiske synspunkter, men jeg synes jeg må ha lov til å trekke frem noen verstinger i det politiske ordskiftet (OK Thor-Øistein?). Jeg tror det absolutte bunnivået nå er nådd og jeg antar at det på begge sider av den partipolitiske midtlinjen som beveger seg bare litt i den ene eller andre retningen, finnes mange som er enige med meg. Jeg sikter til Aksjon for borgerlig valgseier.
Jeg leser regelmessig tre aviser, Aftenposten, Dagsavisen og Klassekampen lørdag. Den siste tiden har det dukket opp helsiders annonser fra denne aksjonen, annonser som i seg selv er utrolig smakløse, i alle tre avisene. Nå skjønner jeg godt at mediene trenger annonsører og at de millionene som brukes på annonser kommer veldig godt med i en tid hvor redaktørstyrte medier er på vikende front. Det er mye galt med Aksjon for borgerlig valgseier, men det er ikke galt at de ønsker seg og gjerne vil fremme mulighetene for et regjeringsskifte. Det er deres soleklare rett. Det som ikke er rett er at vi ikke får vite hvem som står bak denne aksjonen og gir penger, mye penger til disse helsides annonsene. Nå må det i rettferdighetens navn nevnes at det nok er mange som synes det er galt siden de fleste partiene på borgerlig side ikke vil ta i mot penger fra denne aksjonen, bare ett parti tar fortsatt i mot pengene, FrP. Så hva gjør aksjonen når de ikke blir kvitt pengene sine gjennom partistøtte? De bestiller denne utrolig smakløse annonseringen i alle de største avisene.
Hvorfor smakløs? Annonsene fokuserer først og fremst på en ting, ikke på å fremheve en god borgerlig politikk, men på å på best mulig måte å sverte de politiske motstanderne av en borgerlig politikk. Sverting ved tendensiøs billedbruk og ensidig fremstilling. Det kan sies mye om vårt skattesystem og det er helt sikkert rom for forbedringer, men da trenger vi opplyst debatt og ikke villedende og tendensiøs reklame.
Når vi snakker om skatt, i dagens Dagsavisen har Linn Stahlsberg en kronikk som hun kaller Skatt er en skatt. På forbilledlig vis skriver hun om skatt, ikke som en byrde, men som en forutsetning for den velferdsstaten vi lever i. Tenk om vi med en gjennomsnittsinntekt skulle betale for helse og utdanning selv, da ville vi ende som mange i USA hvor middelklassen blir fattigere. Vi som nyter godt av godene velferdsstaten gir oss må fortsette å betale vår skatt med glede så får den lille andelen nordmenn som ikke trenger velferdsstaten til helsehjelp og utdanning fortsette å klage på skatten de betaler inn til fellesskapet. Vi er mange flere som nyter godt av velferdsstaten og som ikke ville ha kunnet leve det livet vi lever uten at vi i fellesskap finansiere den. Linn avslutter med å si: “Skatt skal brukes til å bygge samfunnet. Skatt er hele grunnlaget for velferdsstaten, skatt er den største skatten av alle, særlig vet vi det når vi er inne på et sykehus og mottar behandling som i praksis koster en formue, til prisen av fem kaffekopper på kafe”. Så enkelt kan det sies. Likevel kan de fleste være enige i at det er rom for forbedringer i hvordan selve skattesystemet utformes.