Jeg trodde ikke jeg skulle skrive om dette flere ganger, men etter flere runder i Aftenposten den siste uken kan jeg ikke la være.
Kjære Gro – du gjør en fantastisk innsats som talskvinne for fødende og barslende kvinner. Nå føler jeg at du kanskje burde ha tenkt deg litt bedre om før du igjen grep til (din gode) penn(en). Du er enig i at vi har en raus og god ordning for foreldre til nyfødte barn. Det som imidlertid er ditt anliggende er å følge opp NAV-EØS skandalen og mene at norske kvinner ikke får de rettighetene de etter EØS-reglene har krav på. Du lager en sak av at etter norsk lovgivning er bare 6 uker etter fødselen forbeholdt mor, men samtidig er det lovfestet minimum 15 uker til henne. Du går langt i å si at kvinnene må forhandle om å få sine 15 uker sammenhengende mens både du og jeg vet at det er et oppkonstruert problem. Kjenner du virkelig kvinner som blir jaget ut i arbeidslivet etter 6 uker av en ektemann som vil begynne sine 15 uker allerede da? Det gjør ikke jeg. Så vidt jeg vet tar de aller aller fleste menn/fedre ut akkurat den permisjonstiden som er øremerket dem, altså 15 uker. Det finnes noen par som deler permisjonstiden mellom seg, men jeg har til gode å høre om kvinner som må gå i harde forhandlinger for å få litt mer enn de øremerkede 15 ukene. De aller fleste får hele fellespotten, dvs 15 +15 uker, det er ganske god tid til å komme seg etter fødselen og få ammingen godt i gang. Vi vet også at helt ekstraordinære forhold kan føre til f.eks. en sykemelding. Kjære Gro, jeg tror ikke saken din vinner på krisemaksimering og tåredryppende historier som neppe har rot i virkeligheten. Og som jeg vet du selv er veldig klar over, vi kvinner er forskjellige, noen synes faktisk det er ganske deilig å kombinere amming og arbeidsliv etter 15 uker og vil gjerne dele på fellespotten. Noe av permisjonstiden kan tas ut som tidskonto og dermed gi mulighet for kortere arbeidsdager – kanskje en god løsning for noen.
Hilsen Ragnhild som er full av beundring for hva Gro har utrettet, men for å si som Siv: nå er nok nok.
