Forskning vi ikke liker

Overskriften er direkte sitat fra lederartikkelen til sjefredaktør Are Brean i Tidsskrift for den norske legeforening. Det er en stygg tendens i høyrepopulistiske miljøer å ønske å styre forskningen inn på spor de selv liker og kan stå for. I Ungarn skjer det en gradvis økende kontroll med akademiske institusjoner under den høyrepopulistiske regjeringen. “Målet er å hindre at milliarder av regjeringens midler forsvinner uten håndfaste resultater” uttalte den ungarske minister for innovasjon og teknologi. Liknende forsøk på inngrep i den akademiske friheten skjer også ved det populistiske Brexitpartiet i Storbritania og blant høyrepopulister i Nederland, for ikke å snakke om President Trumps uttalte skepsis til vitenskapen. Vårt hjemlige Fremskrittsparti henger seg på denne farlige populistbølgen ved å foreslå politiske krav om meningsmangfold i forskning på innvandring. Det er uklart hva som menes med meningsmangfold, men det kan bety krav om en politisk agenda ved ansettelse av forskere eller bevilgning av midler. Heldigvis står slike forslag fra FrP alene hos oss, men det betyr ikke at det ikke er viktig å følge nøye med slik at populistene ikke får overtak.

Skal vi kunne forby alt vi ikke liker?

Populistiske grep for å styre forskningen i en bestemt retning kan også sammenliknes med debatten rundt “no platforming” og behovet for ikke å bli krenket. Støyen rundt den nye § 9 A i Opplæringsloven som trådte i kraft for 2 år siden illustrerer hvor vanskelig det er å definere det å føle seg krenket. Paragrafen har som mål å beskytte elever fra å bli krenket av medelever eller ansatte. Det er ikke tvil om at mobbing fortsatt er et kjempeproblem og krever tiltak også i form av lov. Elevundersøkelsen viser at 2% av elever i grunnskolen og videregående skole føler seg mobbet av læreren – et problem det naturligvis må gripes tak i. Støyen oppsto fordi det er uklart hva elevene legger i å bli krenket. Kan det være slik at vanlig forsøk på tilrettevisning fra lærers side kan av enkelte elever oppleves som krenkelser?

No platforming enda en gang

Retten til ikke å bli krenket kan gi seg absurde utslag som i USA hvor studenter krever at lærere og professorer avsettes eller nektes å undervise hvis/når de har meninger som flertallet av studentene ikke liker. Men hva skal jeg og vi mene om at personer jeg/vi synes har forferdelige meninger som inviteres til å holde foredrag i enkelte fora? Skal vi være en del av koret som forlanger at slike personer ikke skal inviteres eller skal vi holde fast ved ytringsfrihetens grunnprinsipper? Grensen mellom uspiselige ytringer og hatefulle ytringer er hårfin, debatten går og er fryketelig vanskelig. Lysglimt Johansens invitasjon til Arendalsuka som ble trukket tilbake er et eksempel som viser hvor vanskelig denne debatten er. Ingen, aller minst jeg klarer å trekke grensen for hvilke ytringer som er så ille at ytringsfriheten må vike.

Kan ytringer føre til skade?

Anine Kierulf, som er en av våre fremste eksperter på ytringsfrihet er tydelig på at nesten alt kan sies, uansett om noen føler seg støtt av det. Hun viser også til sosialfilosofen John Stuart Mills skadeprinsipp: Bare ytringer som kan føre til ganske umiddelbar fysisk skade, bør forbys. Oppfordringer til vold og voldsomheter er av en slik art. I virkeligheten har vi flere rettslige yttergrenser for ytringer, vi har ærekrenkelsesbestemmelser og beskytter folk mot redsel og frykt ved å forby trusler. Men, som Anine Kierulf sier, hvilke ytringer som forbys, og hvorfor, bør kontinuerlig debatteres.

I den pågående politiske debatten er dette spørsmål som stadig debatteres og godt er det. Vi må komme videre etter den lammende bomdebatten.

Hilsen Ragnhild som nok mener at de jeg intenst misliker meningene til må få komme til orde.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg