For en sommer. Nå har jeg vært her i to uker og dagene går akkurat slik de skal når det er sommer. Jeg gjør alle de vanlige Bråtanetingene, dvs morgenkaffe i solen ute, morgenbad, litt luking og hagestell, kanskje en tur og bad etter tur. Og veldig mye ingenting, sitte på bryggen og bare kope, se på det som måtte bevege seg på sjøen og kanskje slumre litt i solen. Det er blitt noen bøker, noe krim, en Gjert Nygårdshaug og biografien om Werna Gerhardsen. Den var både spennende og tankevekkende. Den minnet meg på hvor mannsdominert det politiske livet var for bare femti -seksti år siden. Skremmende å lese om den kvinneforakten som ledende Arbeiderparti-politikere la for dagen. Vel å merke ikke Gerhardsen selv, selv om heller ikke han greide å kreditere sin kone offentlig for alt hun bidro med. Den aller verste syntes å ha vært den mektige LO-lederen Konrad Nordahl. Biografien dokumenterer helt hårreisende uttalelser og ryktespredning som viser tilbake til ham. Boken anbefales på det varmeste.
I dag er det 3. juli, en dag som alltid markeres med flagging på Bråtane. 3.juli er fødselsdagen til min mormor Ebba Margaretha som eide Bråtane og som min mor arvet og siden delte opp i tre for å overføre til meg og mine to søsken. I dag er min del overført til mine fire barn som ferierer her med sine familier etter tur. Jeg er heldig som får være her sammen med dem og barnebarna. Akkurat nå er Jon her med datter Helena, stud.med. på fjerde året. Etter hvert kommer Kjersti og Karoline med sine familier, Gry reiste for noen dager siden. Jeg føler meg utrolig priviligert. Men jeg savner Thor-Øistein- jeg ser ham for meg, på tur, på vei til golfbanen eller med gressklipperen, han satte sin ære i å holdet plenen ( og det er en stor plen) helt strøken. Han er en så viktig del av alt som gjøres her. Vi oppdager stadig ting han gjorde og som bare skjedde. Nå må vi andre få det til å skje.
Bråtane er et sted for minner, mange og gode minner. Minner om mormor som vi flagger for i dag, minner om mor og far som jeg ser for meg, hånd i hånd over plenen for å komme og spise middag med oss eller mor som kommer med frokostreddiker fra egen kjøkkenhage. Og nå også minner om Thor-Øistein som forlot meg akkurat her for nesten et år siden.
Fortsatt god sommer ønsker Ragnhild
