Jeg har vært på konferanse i regi av Legeforeningen hvor de lanserer kampanjen “Gjør kloke valg – mer er ikke alltid bedre”. Mer enn 300 deltagere fra forskjellige profesjoner innen helse og Helseministeren som fyrte av startskuddet for kampanjen. Stor stemning. Så hva dreier det seg om? Jeg har skrevet om kloke valg tidligere, men en god ting kan gjerne gjentas og nå kommer altså kampanjen for fullt. Jeg kom hjem med hodet fullt av gode og spennende foredrag, nye spørsmål og problemstillinger, kloke valgbuttons og handlenett.
Her skal vi som helsepersonell og befolkningen forøvrig bevisstgjøres på at unødvendig diagnostikk og behandling ikke bare er unødvendig, men også ofte skadelig. Skaden kan være fysisk som ved unødig mange radiologiske undersøkelser med øket strålebelastning. Eller den kan være psykisk som for eksempel unødig helseangst. La meg ta et eksempel: Hen, frisk og sunn, fikk hodesmerter som godt kunne forklares med øket arbeidsbelastning hjemme og på jobb. For sikkerhets skyld tas en MR som ved nøye gjennomgang viser en liten forandring i et kar, sannsynligvis uten noen klinisk betydning. Men informasjon gis til pasienten som oppfatter dette som en tikkende bombe i hodet. Enden på historien? Helseangst som fører til sykemelding og vedvarende psykisk stress.
Hovedhensikten med kampanjen er IKKE å spare helsekroner, men at helsekronene brukes mer fornuftig. Ikke for sikkerhets skyld hos friske mennesker, men der det er virkelige behov. Her kommer økonomien inn. Økende privatisering kan (og jeg sier kan) føre til mer unødig diagnostikk og behandling nettopp fordi de private er avhengig av å tjene mer penger. Det er vanskelig å nekte en pasient en undersøkelse hen vil ha. Spesielt når pasienten betaler den private doktoren i dyre dommer er det ekstra vanskelig for den private legen å nekte å henvise til f.eks. en unødig MR. Det er bred faglig enighet om at meniskskader hos pasienter over 40 år ikke skal opereres, med noen få unntak. Allikevel henvises drøssevis av pasienter over 40 år til MR av kne og det gjøres også mange unødige artroskopier av knær. Dette skjer ikke bare hos private, men mye skjer i privat regi.
Jo større prestisje en behandler har, jo enklere er det å få en pasient til å forstå at den undersøkelsen hen ønsker seg ikke er indisert. Ikke alle har slik prestisje og det er forståelig at det enkleste ofte er å gi pasienten det hen vil ha. Det å sette søkelyset på unødige prosedyrer, både diagnostikk og behandling, vil forhåpentlig hjelpe oss alle til å forstå viktigheten av gode indikasjoner for diagnostikk og behandling.
Jeg kunne nå sagt endel om unødig og til dels farlig kosmetisk kirurgi. Det får være denne gangen, det er sagt mye om det i denne bloggen tidligere.
Men kloke valg gjøres også i andre deler av helsevesenet. Jeg sikter her til vaksinering av helsepersonell. Her må helsepersonell selv gjøre det kloke valget det er å la seg vaksinere. Det var uhyrlig og skremmende for meg å følge Debatten og se en velartikulert, velutdannet sykepleier stå med et smil og fortelle TV-seerne at hun ville ikke ta vaksine mot Covid-19? Hvorfor? Fordi hun ikke hadde lyst, fordi hun ikke stolte på alle studiene som er gjort som viser at vaksinen er trygg, fordi hun ikke hadde noen forståelse av at denne vaksineringen er en solidaritetshandling.
Vaksinering er frivillig og det må vi ha respekt for. Vi må også ha respekt for at en liten gruppe mennesker ikke kan bli vaksinert av medisinske grunner. Det er nettopp for denne lille gruppen det er så viktig at alle vi som kan, lar oss vaksinere. Det er solidaritet i praksis, vi beskytter andre ved å øke immuniteten i befolkningen. Denne beskyttelsen surfer også nevnte sykepleier på, hun som er frisk men “ikke har lyst” til å la seg vaksinere. Det er skammelig.
Hilsen Ragnhild som håper vi alle vil ta kloke valg
