Helsevesenet – en vanlig bedrift?

Vi har vært med på en rivende utvikling i norsk helsevesen, organisatorisk og med hensyn til antall helsearbeidere, her illustrert ved økning i antall leger.  I 1961 da Thor-Øistein var ferdig lege var det 3897 leger i Norge, i 1968 da Ragnhild var ferdig, 4720, ca 10 % kvinner i begge årgangene. I dag er det ca 27000 yrkesaktive leger, hvorav 53% er kvinner. Hva er skjedd? Veldig mye, blant annet kvinnenes inntog i arbeidslivet fra 1970-årene, men det får bli en annen historie.

Norge ligger blant de landene i verden som har flest leger og sykepleiere per innbygger med 4,7 leger per 1000 innbyggere og 4 sykepleiere per lege. Den største organisatoriske forandringen kom i 2001 med innføring av Helseforetaksmodellen og New Public Management i sykehusene. Fra en tro på at faglig styring gir best helse ble nå troen på at god ledelse er uavhengig av fag et mantra. Mer helse for pengene høres jo besnærende ut, men når mer helse betyr mer topptung styring som først og fremst ser på økonomistyring, ja da er det lov å undre seg.

Befolkningen er svært opptatt av sykehustilbudet sitt, det har vi sett de siste 10-15 årene med mye folkelig opprør mot nedleggelser og nybygg og hvor skal sykehuset ligge. Alle vil gjerne ha nærhet til helsetjenesten og et godt fungerende sykehus, noe som blir helt umulig i et land som vårt. Noen må reise, det er ikke til å unngå. Noen må ta upopulære avgjørelser, noe vi må akseptere bare avgjørelsene er basert på både faglig skjønn og økonomi. Det er nå mistanken brer seg – for hvor er det faglige skjønnet når økonomien trumfer det meste?

Nå kommer jeg til mitt anliggende – OUS og Helse Sør-Øst.  Ingen kan ha unngått å få med seg det store opprøret vi ser og har sett etter at Helse Sør-Øst la frem sitt prestisjeprosjekt – et nytt Rikshospital på Gaustad. For å få til dette må Ullevål sykehus legges ned. Hvorfor? Fordi Ullevål sykehus ligger på et område med meget attraktive boligtomter. At Ullevåltomten egner seg utmerket til å bygge ut mer sykehus er uinteressant for de herrer/damer i styret i Helseforetaket. For som styreleder i Helse Sør-Øst så treffende sa det, hans agenda er ikke helse, men økonomi. Så nå vet vi det – helse er ikke viktig ved utbygging av et nytt Rikshospital – der er penga som rår. Ved å selge tomtene på Ullevål til høystbydende (og det blir meget høye bud) kan økonomien i det nye sykehusprosjektet sikres. At et nytt Rikshospital på Gaustad må bygges i høyden pga svært liten, nettopp, tomteplass og at høyhus absolutt ikke egner seg for sykehusbygg, f.eks. ved en større epidemi eller pandemi, ja det prøver de (les styret i Helseforetaket) å skyve under teppet.

Hva slags ledelse trenger vi i helsevesenet? Jeg er ikke i tvil – selvfølgelig trenger vi god økonomistyring, men fremfor alt trenger vi god faglighet. Dessverre blir fagligheten og de som skal arbeide i de nye prestisjeprosjektene ikke hørt. De aller fleste fagpersoner har skreket og ropt NEI til planene om et skyhøyt nytt Rikshospital på Gaustad med nedleggelse av Ullevål som premiss, men styret i Helseforetaket med styreleder på toppen snur det døve øret til. For helse er ikke deres agenda, men alle milliardene tomtene på Ullevål kan sørge for.

Hilsen Ragnhild, som vanlig opprørt, veldig opprørt.

 

1 kommentar
    1. Offentlige virksomheter har som mål å gå med underskudd, så de kan be om å få større overføringer til neste år. Det er ofte dette som ligger bak beslutningene fra styret.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg