Dette er en liten bit av vår innholdsrike og rotete bokhylle. Den er stappfull, så nå lagrer vi bøker på bord og på gulvet. Dette blir derfor en hyllest til bokhyllen og all den gleden innholdet har gitt meg.
Jeg har alltid vært glad i å lese. Da jeg var barn var jeg nærmest altetende og trålet egne og etterhvert mine foreldres bokhyller for alltid å ha noe å lese. Frøken Detektiv ble jeg introdusert til som 9-åring og lykken var å finne en frøken Detektivbok jeg ikke hadde lest. Det ble mye Evi Bøgenæs og tilsvarende, men jeg var også igjennom alle fars gamle Tarzanbøker og andre såkaldte “guttebøker”. Mor sørget for å holde meg med litt mer lødig litteratur, frøken Detektiv var ikke helt akseptabel, derimot Dikken Zwilgmeyer og Barbra Ring fant nåde for hennes og også mine øyne. Etterhvert fikk jeg sansen for mer “voksene” bøker, både norske og utenlandske, mange av bøkene som jeg fortsatt tenker på med glede.
Det som nå foregår på Facebook for å fremme lesegleden fikk meg til å mimre litt om barndommens bøker. For meg startet det for noen uker siden med at datter Gry utfordret meg til å legge ut bilde av en bok som har betydd noe for meg, en bok i form av bokomslag hver dag i 7 dager, uten omtale, bare vise frem boken. Dessuten skulle jeg utfordre en annen leseglad person til å gjøre det samme, en person hver dag. Etterhvert er dette blitt nærmest som et kjedebrev (eller skal jeg driste meg til å si Coronasmitte, men i positiv forstand.) Stadig flere jeg kjenner legger ut bilder av bøker uten å omtale dem. Resultatet er at jeg får gjenkjennelse av bøker som jeg har lest for en tid tilbake, men også tips om bøker som jeg ikke kjenner til, men kanskje kunne tenke meg å lese.
I dag leste jeg i Dagsavisen om lesesirkler på nett. Det finnes massevis av dem, de fleste på engelsk, men også noen norske. Siri Vilberg startet en bokblogg som etterhvert ble til en lesesirkel i Facebookgruppen “En slags bokklubb”. https://www.dagsavisen.no/kultur/na-er-ogsa-lesing-blitt-noe-man-gjor-sammen-med-andre-pa-nett-1.1674586Her blir det lagt ut forslag til bøker som medlemmene leser og diskuterer. De som vil snakke om boken får sjansen til det, de som ikke vil kan følge med på hva de andre sier. Jeg er ikke i tvil om at dette er en god ide og virkelig fremmer leselyst og leseglede.
Selv er jeg med i to bokklubber, en hvor Thor-Øistein og jeg er sammen og en som ble startet av Gunnhild Ramm Reistad i regi av Kvinnesaksforeningen. I den siste er det bare kvinner, men det er sikkert ingen problem med å ha med menn. Saken er imidlertid at det er flest kvinner som leser og er opptatt av bøker. Derfor er det ekstra morsomt med den “gamle” bokklubben min som ble startet for over 40 år siden med 7 medlemmer, fire kvinner og tre menn. Vi holder fortsatt sammen, en er dessverre borte og en er kommet til og vi blir skrøpeligere og skrøpeligere. Men vi holder ut, fem møtes fortsatt hver 6 uke (ca) og diskuterer en bok vi har valgt å lese. Det er i årenes løp blitt maaaange bøker, noen bøker jeg har hatt stor glede av og noen jeg med skam må bekjenne jeg har slitt meg gjennom. Men på den måten får vi lest mye forskjellig ettersom vi er forskjellige mennesker med svært forskjellig smak.
Leselyst går i arv, det er jeg overbevist om. Våre barn leser, noen av barnebarna leser og jeg håper og tror at de barnebarna som i dag er mest opptatt av videoer på telefonen sin vil komme tilbake i folden og lese når de blir litt eldre. Vi har noen gode eksempler på det. Bare det å ha bøker i heimen, å vise frem vår leselyst og leseglede vil oppmuntre til lesing.
Hilsen Ragnhild som er veldig nyskjerrig på Siri Vilbergs “En slags bokklubb”, kanskje det blir den tredje bokklubben min.
Jeg vil bare slå et lite slag for nettboka. Når vi flyttet for en tid tilbake, bestemte jeg mer for å gi bort de fleste bøkene mine. Det ble noen hyttebibliotek som fikk mye pocket, noe gikk til en bokbu, noen ganske få bøker ville jeg ikke gi bort, de ble kastet, og kun et par lengder med bøker fikk bli med inn i vårt nye hjem. Trodde aldri jeg ville trives uten bokhyller, men det går riktig så bra👍
Jeg har alltid vært glad i å holde i en bok, ville e-bøker være godt nok? Svaret mitt er ja!
Jeg låner e-bøker på biblioteket, og kjøper bøker til lesebrettet mitt. Etterhvert har jeg fått en ganske bra boksamling, og den er alltid med meg. For her kommer e-bøkenes store fordel inn. De kan leses på Kindlen min, men de kan også leses på iPad, iPhone og på Macen. Det vil si at jeg alltid har en bok tilgjengelig. En annen fordel er at jeg kan øke bostavstørrelsen til å passe mitt syn, jeg kan få lys bakgrunn, mørk bakgrunn, akkurat hva som passer meg. Jeg kan merke tekst og skrive notater. På iPaden kan jeg til og med få boka lest opp, riktignok med en datastemme, men Iblant passer det bra å få teksten lest opp.
Jeg leser fortsatt like mye som før, jeg har like god tilgang, kan låne på bibliotek, og jeg kan kjøpe bøker bare jeg er på nett og jeg har alltid en bok tilgjengelig.
To negative «greier», jeg får ikke sett forsiden og jeg kan ikke lenger låne bort egne bøker.
Ellers e-boka har kommet for å bli hjemme hos oss.
Hei Merethe.
Så hyggelig å høre fra deg igjen, veldig glad for at du følger bloggen.
Jeg er helt enig med deg, bøker er bøker uansett papir eller brett. Men personlig liker jeg veldig godt å lese på papir om kvelden. Har litt respekt for skjerm rett før jeg skal sove. Men ellers har jeg bøker i alle kanaler, men dessverre mistet jeg Kindlen min på vei til New York i høst. Har ikke somlet meg til å få en ny enda – og der lå det masse fine bøker….
Jeg låner også på biblioteket, huset er for fullt til at jeg kan fylle på med flere bøker. Når jeg kjøper blir det i pocket som jeg gir bort etterpå.
Hilsen Ragnhild