Når vi er «noen og åtti» og «mange og åtti» år, er det med stolthet vi sier at vi er gamle. Ikke at det er en prestasjon å bli så gamle, men i takknemlighet over at vi har fått lov til å stå løpet så,lenge.
I ettermiddag er vi litt støle i kroppen etter å ha vært på ski i halvannen time. Vi har vært mer en glade i å gå på ski. I yngre år gikk vi endog noen turrenn i marka, uten særlig bravur, men det var moro.
Nå skal jeg fortelle hvordan vi gjør det uten å sette livet på spill med stygge fall osv. Fra der vi bor, tar det 10 minutter til parkeringsplassen vår i Maridalen. Etter en liten nedoverbakke, er vi på flate jorder innover i dalen. Her kjører Skiforeningen opp brede og fine spor gjennom hele vinteren. Akkurat idag, rakk de det ikke etter uværet igår. Men noen hadde vært ute før oss.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vi har vanlige langrennski med feller. De er greie på sørpeføre til noen kuldegrader. Skikkelig kaldt og hardt, er det dårlig feste. Da går vi rett og slett ikke. Det er viktig å ha binding med en vrimekanisme. Lett å få på og spesielt å få av, når vi ligger der. Balansen er annerledes enn bare for 10 år siden. Forleden falt jeg ut av løypa fordi jeg skulle rette på lua. Å komme opp igjen uten å ta av seg skiene går ikke. Den ene skien må av, opp på knærne, så håpe at lårstyrke er brukbar for å komme opp. Hvis det er problemer, har jeg sagt ja til hjelpende hånd. Den første skituren for 85 år siden, var det far som kom med hånden. Sirkelen er sluttet.

Litt diagonalgang og dobbeltak fryder vi oss over i lett fallende terreng. Oppoverbakker bør ikke være for bratte, vi skal jo nedover etterpå. Jeg pleier å si at vi går omtrent like fort som tidligere, det tar bare en god del lengre tid. Vi stopper ganske så ofte. Vi ser dyrespor, vi hører lyder ( ikke podkaster) og vi synes alt er vakkert rundt oss. Det er greit å få igjen pusten også!

I gamle dager kunne turene bli ganske lange. Vi kom hjem slitne og sultne og etter en dusj kunne det smake med en øl. Idag betraktelig kortere tur, men likevel følelsen av å ha vært på tur. Te- kopp og brødskive i sofaen, herlig. Etter å ha sett litt på Birken, omlag to og halv time med staking over fjellet, var det bare å fastslå at vi opererer i to forskjellige verdener, og takk for det.

Hilsen Thor-Øistein som også idag kan være fornøyd.