Hvorfor får norske FAMILIER færre barn og “er’e så fali det da”?

Hadde Erna fått det som hun ønsket hadde flere par gjort som mor og far i Anne Cath Vestlys bøker om de åtte ungene, idag er det vel mer nostalgi enn virkelighet.

Det har lenge vært en stor bekymring for politikerne at vi som er født like før, under og like etter annen verdenskrig begynner å bli så gamle og pleietrengende at det vil kreve mye mer resursser enn det vi har. I sin nyttårstale for litt over ett år siden oppfordret statsministeren norske KVINNER (ikke menn og kvinner) å få flere barn. Så har diskusjonens bølger gått høyt om hva som er årsaken til at fødselstallene synker år for år. Gro Nylander og hennes følgere hevder med stor tyngde at årsaken er for dårlige velferdsgoder til kvinner som har født, dvs det har vært et opprør mot fedrenes kvote i foreldrepengene. Disse mener kvinnens kvote på 15 uker og en felleskvote (som de aller fleste kvinner tar ut) på 15 uker er alt for lite. Hva fedrene mener hører vi lite om, de er ikke fullt så høylytte. Men nå har vi fått forskning som forteller oss litt om hva kvinner og menn i reproduktiv alder selv mener om årsakene til at fødselstallene går ned.

To forskere fra Institutt for samfunnsforskning, referert i Aftenposten mandag, har spurt 7600 kvinner og menn mellom 24 og 46 år hvor mange barn de ønsker seg og hva som må være på plass før de får barn.https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Jo4RQP/naar-vi-snakker-om-foedselstall-maa-vi-lytte-til-menn-sara-cools-og-marte-stroem.

Resultatene er interessante og kanskje slett ikke slik vi tenkte oss dem. Både kvinner og menn svarer at de ønsker seg flere barn enn et gjennomsnittspar får. Den viktigste grunnen til at fødselstallene synker er at færre par som får to barn velger å få et tredje. Det er flere menn enn kvinner som ikke ønsker seg et tredje barn. Både kvinner og menn sier at det oftest er mannen som holder igjen og at årsaken oftest er økonomisk. En av forskernes konklusjoner er at det er gode grunner til å høre på mennenes ønsker og preferanser når vi snakker om fødselstall.

Så kan vi filosofere over hvorfor det magiske tallet to barn og at parene ikke velger å få et tredje. Rent praktisk er det mye som taler for to barn. En vanlig bolig har ofte to eller tre soverom, en vanlig bil er rigget for fire personer og ikke fem osv. Samtidig vet vi at det er krevende både å føde og oppdra barn og selv om fødsel og amming faller på kvinnen, er moderne menn i mye større grad deltagende i barnets liv helt fra spedbarnsalder, dersom han slipper til.

Men er det så viktig at norske par som ønsker seg barn går for tre og ikke to? Statsministerens teori er at flere barn gir flere borgere som arbeider og betaler skatt i tillegg til flere varme hender som kan ta seg av oss etterhvert skrøpelige gamle. SSB-forsker Erling Holmøy mener å bevise at flere barn ikke nødvendigvis gir økonomisk vekst fordi hver normann ikke er et overskudds-, men et underskuddsforetagende. I Aftenposten i går skriver Joacim Lund at “jo mer penger staten har kastet på barnefamiliene, desto færre barn har de fått”. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/3Jdwj0/maa-vi-faa-saa-mange-barn-da-joacim-lund

Det er vel også lov å nevne at verden har mange barn som trenger gode hjem, blandt annet sitter det barn i flyktningeleirene Moria og Al-Hol under grusomme forhold. Men det ser ut til å være et ikke-tema i denne debatten.

Hilsen Ragnhild som er glad for undersøkelser som kan bidra til fakta uten for mye synsing og høyrøstete protester i vårt land som har meget generøse ordninger for barnefamiliene.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg