Vi gamle gubbene bør slutte med meste. Sett deg i godstolen, ta fram snadda og vent til det hele er over. Vel, det er nettopp en rekke slike utsagn jeg har lyst å se nærmere på.

For mange av oss har en eller annen form for skisport vært en viktig del av vinterlivet. Har det blitt noe stygge fall i utforbakken, er det kanskje greit å hive inn håndkleet. Men jeg har foreløpig valgt en annen variant. Jeg velger flatt terreng og jeg bruker langrennski med stålkanter. De er tyngre og det er lettere å holde balansen når jeg ploger i småbakkene. Litt eplekjekt, men likevel. Antydet diagonal-gang, vel å merke på flatene med Blå Swix, gir lykkefølelse.

Ragnhild, 82 år, sykler i gatene, tross advarsel etter å ha trynet i fortauskant. Jeg bruker ergometersykkel en sjelden gang når helsetilstand tilsier det. Når balansen ikke føles god lenger, er trafikksykling for meg en risikosport. Gammel venn på 89 sykler stadig Kikutturer på El-sykkel, så hvorfor ikke når lysta er der.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Selv om vi har svømt hele livet, så er det mange som merker at denne ferdigheten også blir redusert. Svigermor sa feks. at beina ble tunge og at hun fløt så dypt. Måtte rett og slett bruke mye krefter for å være flytende. Nå på Gran Canaria med 23 grader i havet, er bading 2 ganger daglig en herlig øvelse. Sannsynligheten for såkalt illebefinnende øker noe når vi blir skikkelig gamle. Jeg svømmer ikke rett til havs lenger, heller langs land. Men er det nødvendig.?

Fjellturene våre har blitt dalturer. Vi skryter ikke på oss mange høydemeter lenger. Barn og barnebarn fyker rundt på toppturer og vi gleder oss over vakre bilder. Vi gleder oss over 2 timer rolig gange i dalen. Det er det vi greier nå, og er takknemlig for det. Vi blir svette og slitne og badet er like deilig som før i verden.

Jeg begynte å spille golf rundt 55 års alder. Ble aldri særlig god men bra nok til å ha glede over runder med venner både hjemme og ikke minst når vi var ute på ferie-reise. 9 hull på liten  bane i  Kragerø med Ragnhild eller vennen Anders, føles optimalt eller kanskje max for hva som går nå. Idag, i nesten 30 grader valgte jeg 45 baller på Drivingrangen i Tauro. Jeg følte at dette var moro, Gleden over å mestre, dvs treffe ballen på en  brukbar måte, se den lande etter 100 meter, var gledelig. Litt latterlig kanskje, jeg slapp å gå i 2 timer for å slå disse 45 ballene. Jeg har ett par venner som sannsynligvis vil håne meg etter dette.

Så litt mer intellektuell tilnærming, som også krever litt endring. På teateret må vi helst sitte på første benk, unge skuespiller med dårlig diksjon og kanskje vanskelig tilgjengelig dialekt, er ikke direkte aldersvennlig.
Når alt kommer til alt, det er lite vi slutter med. Vi gjør det bare litt annerledes.

Hilsen Thor-Øistein som er litt trøtt av høre at vi «ikke har noen fremtid», Den er bare kortere. Så ta vare på den!!