Vi kaller dagene våre ” i disse korona tider” og “disse usikre tider”, og det har vi vendt oss til å leve med. Er vi av de heldige med rimelig god helse, kan vi fremdeles gjøre mye hyggelig og attpåtil spennende. Det blir bøker, vi ser noen venner, barn og barnebarn, og vi drar på tur. Selvsagt tar vi våre forholdsregler, både av hensyn til andre og oss selv. Når jeg ser på ting vi kanskje kunne ha gjort, reiser f.eks, så hadde det for det meste blitt repetisjonsøvelse av tidligere opplevelser, og er det nødvendig da?
I Norge må vi ha gjort utrolig mye riktig i forbindelse med Pandemien. Pr idag er det 13400 bekreftet smittede og 270 døde. Samtidig kan vi lese at det Spania bare i igår var 240 dødsfall. Hvorfor de store forskjellene? Spanjolene bruker også maske og har innført nødvendige isolasjonstiltak og karantene. Vi vet at faktorer som dårlige sosiale forhold, trangboddhet ol spiller inn. Men det burde ikke være så store forskjeller på levekårene i Norge og Spania. Og forskjellene rimer dårlig med observasjoner vi feks gjør i våre rusmiljøer. Få blir smittet og få dør. I noen afrikanske land hvor store deler av befolkningen lever i stor fattigdom, med alt dette medfører, ser vi også noe av det samme med lite smitte.
Jeg leste senest igår at franske forskere mente å kunne påvise forskjellige mutanter av det aktuelle virus, Sars cov 2. Man har i lengre tid forventet at dette koronaviruset kunne mutere til både snillere og sintere varianter. De aktuelle forskerne mente å kunne påvise at nettopp virus-varianten som var mindre virulent, kunne være årsak til at færre av de smittede døde i enkelte områder. Denne mulige utviklingen har vi lenge håpet på, så vi får at dette kan bli virkelighet over det hele.
Covid-19 vaksinen kommer nok til Norge over nyttår etter kjempeinnsats rundt på forskninglaboratoriene. Det tar nok såpass tid for å være trygg på sikkerhet og mulige bivirkninger. At russerne og Trump setter igang med massevaksinasjon etter å ha tatt noen snarveier, får være så sin sak.
Hva er det så som gjør hverdagen litt spennende og utfordrende? Jeg er rundt og følger med på ungdommens aktiviteter. Dvs de fleste er i barneårene. Denne uken har vi sett Iben som keeper i fotball, Jørund som hardtspillende midtbanespiller, Hedda som sprinter og hekkeløper, Kaspar som back på ishockey laget. Kaspar ble bare kjørt til banen. Av smittehensyn fikk ikke gamledoktern slippe inn, selv med maske. I unnarennet i hoppbakken er det greiere med smittereglene. Hoppingen til Jarl er strålende på plast i Midtstubakken. Jeg gleder meg til resten.
Artig å få være med på alt dette og slik håper jeg det fortsetter.
Hilsen Thor-Øistein