Koronadugnad, vaksine og vårt alles ansvar

Jeg tilhører dem som synes helsemyndighetene våre sammen med politikerne håndterer pandemien veldig bra. Jeg synes selvfølgelig synd på barnebarna som ikke får treffe vennene sine på vanlig måte, på de av barna våre og andre som er permiterte  og kulturlivet som har kjempeproblemer. Jeg er ikke dummere enn at jeg ser hvilke enorme konsekvenser nedstengningen har for samfunnet og økonomien vår. Heldigvis har vi muskler i form av penger på bok slik at vi som samfunn kan stille opp der det er nødvendig.

Det er klart at ikke alle er enige i måten å takle situasjonen på, som mener at nedstengingen er unødvendig, at vi fint kunne holdt samfunnet åpent og samtidig beskyttet de sårbare gruppene. Da må jeg spørre – hvem er de sårbare? Selvfølgelig vet vi at alle over 80 år er sårbare, spesielt de med dårlig helse på sykehjem. Videre har alle over 65 år større risiko for å bli syke med Covid-19 enn yngre mennesker. Men vi vet også at pr i dag er 117 personer med Covid-19 innlagt på sykehus og 13 personer får respiratorbehandling. De 13 er definitivt ikke over 80 år da så gamle mennesker ikke legges i respirator. Så det må være en annen gruppe enn de definerte sårbare.

The Great Barrington Declaration blir stadig trukket frem som “bevis” på at myndighetene våre håndterer krisen helt feil. Denne uttalelsen stammer fra American Institute of Economic Research som også er beskrevet som en liberalistisk tenketank. Hovedbudskapet er fokusert beskyttelse av de sårbare mens resten av samfunnet slippes fri. Vi ser hvordan det er gått i samfunn som ikke tidlig nok stengte ned, som Storbrittania, USA og Sverige for å nevne noen vi kjenner godt. Riktignok har ikke de nevnte landene fokusert veldig på beskyttelse av de sårbare, kanskje fordi det vil være svært vanskelig i et åpent samfunn. Eller mener motstanderne av tiltakene at alle over 80 år skulle stenges inne? Hva da med den gruppen som er godt under 80 år og alikevel er blitt syke og ligger i respirator? Hvordan skal de plukkes ut og stenges inne?

Denne uken kom det gledelige signaler om at en eller flere vaksiner er på vei og kanskje kan være godkjente og klare for massevaksinering allerede tidlig neste år. For at samfunnsnytten av vaksinen skal være stor må en stor andel av befolkningen la seg vaksinere. I Norge er vaksinering frivillig og slik må det være. Vi vet at det finnes en god del vaksineskeptikere, men forhåpentligvis ikke så mange at vi ikke oppnår den samfunnsmessige nytten av vaksinering. Her synes jeg mediene har et stort ansvar. Det skal selvfølgelig ikke stikkes under en stol at noen får bivirkninger av vaksiner. Vi så det etter storstilt vaksinering i forbindelse med svineinfluensaepidemien, at noen fikk alvorlige bivirkninger. Men når Dagbladet i dag, lørdag 14.november, slår opp på første side som lyser mot oss fra alle steder hvor aviser selges, bilde av Charlotte (17), skadet for livet av vaksinen, da er det i beste fall umusikalsk, i verste fall gjør det ubotelig skade på vaksineoppslutningen. Jeg mener selvfølgelig ikke at bivirkningene av svineinfluensavaksinen ikke var meget alvorlige og at for Charlotte og andre som ble rammet ble utfallet tragisk. Men akkurat i dagens situasjon hvor vi står i en global pandemi er det ikke i tråd med medienes ansvar å fyre opp under vaksineskepsisen.

Hilsen Ragnhild som har tillit til helsemyndighetene våre.

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg