På 1800- tallet var det like vanlig at grisen gikk løs på gårdstunet som bikkja og katten. Men hva har skjedd? Etter at NRK viste den stygge behandlingen av griser i trange grisebinger, er det neppe nødvendig å utbrodere denne elendigheten videre.
Når forholdene legges til rette, kan grisen være et vennlig og hyggelig dyr. Genetisk et den ganske nær menneske. I flere år har vi allerede benyttet hjerteklaffer fra grisen til transplantasjon når enkelte av våre egne klaffer svikter. Og det fungerer bra. Ved noe manipulasjon av grisens DNA, kan hele organer transplanteres til mennesket. Bare dette at grisen står mennesket så nær, burde være tilstrekkelig til de blir behandlet med respekt.
Hva vil det egentlig si at vi behandler dyr på en human måte? Dette kan nok sikkert diskuteres fra mange synsvinkler. For meg er det ganske enkelt. De må få bra mat, de må få bevege seg noenlunde fritt og vi må se at de trives. Derfor er det oppløftende at ansvarlige fagmennesker idag nettopp snakker om dette. Slutt med griseoppdrett i betongfabrikker. La den den slippe ut for å grave i jorda.
Hvorfor er dette så vanskelig? Det har “selvsagt” med penger å gjøre. På kortest mulig levetid må den bli slakteklar, dvs omlag 100 kg. Dette skjer raskt ved at den beveger seg minst mulig og får mest mulig kraftfor. At kjøttet kan selges til forbruker for kr. 30 pr kg er egentlig en hån.
Det hele ligger i forbrukerens hender. Vi bør få vite hvor kjøttet kommer fra og hvordan griseoppdrettet har vært. En ting er å få vite at disse grisene har hatt det bra. Iallfall deler av livet må de ha fått anledning til å vandre rundt og grave i jorda. Dessuten er slikt kjøtt garantert bedre. Jeg foreslår at vi boykotter billigkjøttet og dermed tvinger griseholdet i riktig retning.
Mennesket har i tusenvis av år spist kjøtt. All forskning tyder på at frukt, grønnsaker og fisk er sundt for oss. Samtidig er jeg overbevist om at noe kjøtt er bra for helsa. Ikke bare rent ernæringsmessig men også for de fleste av oss synes det smaker godt. Riktig stekt ribbe til jul er et høydepunkt for meg. Enda en gang, det vil ikke smake godt uten at vi vet at dyra har fått leve et anstendig liv.
Hilsen Thor-Øistein, som godt husker griseholdet til besteforeldrene på begge sider.
