En uke med to barnebarn på Bråtane og attpåtil hetebølge, herlig. 141/2-åring og 12-åring har holdt mormor og morfar beskjeftiget med diverse aktiviteter fra morgenen til noe som for oss synes som sen kveld – dvs rundt klokken 23. Vi startet med morgengymnastikk under morfars kyndige ledelse ved 9.00-tiden, deretter morgenbad i vann som holder 22 grader, frokost som varierer mellom havregrøt og egg/bacon og så går det slag i slag med hvilepauser med telefonene innimellom. Det har ikke blitt noen lange turer, til det har det vært for varmt, men noen båtturer for å bunkre mer forsyninger er det blitt.
Hva gjør vi i 28 varmegrader og stekende sol med to aktive barnebarn? Bade selvfølgelig, hoppe, stupe og plaske rundt (ikke vi – vi glir forsiktig ned i vannet fra badetrappen). Så har vi (de, ikke jeg) skrapt den gamle prammen og gjort den klar for oljing. Barna padler og ror, vi har ingen motoriserte farkoster annet enn den som bringer oss trygt frem og tilbake til fastlandet. Morfar som er gammel norgesmester i pistolskyting har instruert i skyteteknikk og hvordan behandle skytevåpen. Da holder jeg meg unna, akkurat som jeg gjør når han (morfar) instruerer i boksing.
Oppe i det hele har vi bodd på en byggeplass med to trivelige lokale snekkere som etter instrukser fra eierne (som ikke lenger er jeg) har lagt om taket på hovedhuset og bygget en gedigen platting med fjernet takstein som fundament. I tillegg til å snekre har de fisket makrell som det rett og slett har vært mengder av rett utenfor bryggen vår. Hedda 12 var med på å fiske og fikk gleden av å trekke inn fisk som jeg fikk gleden av å rense. Vi hadde en stor felles makrellmiddag til glede for alle.
Foreldrene kom med væromslag lørdag ettermiddag. Det vil si vi hadde en fantastisk, varm og deilig kveld og natten var om mulig enda varmere enn de foregående, men søndag sank temperaturen og naturen fikk gleden av litt regn. Jeg som pleier å bruke endel tid på å trimme rosene og luke bort brennesle og annen styggedom, fikk endelig ork til å gjøre litt av det mens resten av familien spilte boccia på nyklippet plen og skjøt med pil og bue.
Det å luke her er et skikkelig sisyfosarbeide. Ikke før det ser sånn noenlunde ut og jeg forlater stedet, så spretter ugresset frem igjen og hvis jeg er borte en uke eller to så er det akkurat like mye villniss som før jeg startet. Men dette er god mosjon og godt tidsfordriv for meg så jeg gir meg ikke. Og pent blir det så lenge det varer selv om jeg aldri blir ferdig.
Dette ble en solskinnshistorie og selvfølgelig er det ikke bare fryd og gammen. To søsken må krangle om dette og hint, men stort sett har det vært mest velstand. Og for oss to har det vært en glede. Så nå når været likner mer på vanlig norsk sommer pakker vi sammen og overlater kjernefamilien til seg selv og eventuelle venner som kommer på besøk. Vi tar noen dager hjemme og kanskje en fjelltur? Vi får se, pensjonistlivet er priviligert. Og de av våre lesere som skulle savne min vanlige opprørthet – jeg er ikke blitt gammel og fredelig – enda – men varmen kaller for ro og late dager uten for mange opphisselser. Dessuten er det blitt lite nyheter og avislesing.
Hilsen Ragnhild som elsker Bråtane, og gleder seg over at det gjør etterkommerne også.
