Nå skal jeg skrive litt om barne- og ungdoms-idretten. Dette har vært min interesse og engasjement i alle år. Å bli gammel, borger ikke alltid for den største klokskap, men endel erfaring på godt og vondt har det blitt.
Jeg er så heldig å ha barnebarn som driver med diverse idretter, hockey, håndball, fotball, ski og friidrett. I tillegg til å følge disse barna, er det fortsatt noen som synes jeg kan være nyttig som rådgiver i en gruppe 13-16 åringer som løper fort, egentlig fortere enn andre barn i denne alderen her i landet.
Jeg skal prøve å trekke sammen mine erfaringer, med det som er ny kunnskap og hva jeg opplever når jeg henger rundt med et observerende blikk, og prøver å bidra med noen råd.
Barna som har lyst til å være med i friidrett i vår nærområde, har fantastiske treningsforhold, feks i Rud-hallen i Bærum. Bl.a. er det en gruppe 8-12 åringer som løper, hopper med instruktører som strever med å holde styr på 20- 25 unger. Det er stor forskjell på ferdighetene. Sånn grovt vurdert, halvparten virker spreke og resten strever med å få beina med seg. Enkelt sagt, dette er en stor utfordring i individuelle idretter. Mestring er stikkordet for å ha det fint på trening. Treneren har lett for “å se” de beste. Barn som som mestrer dårlig, blir tildels oversett, Veldig mange gir seg, slik at det bare er de beste som fortsetter med regelmessig trening og tildels konkurranser.
Hva jeg ser, støtter det som større undersøkelser viser. Konkurransemomentet kommer for tidlig og for sterkt inn i barneidretten. Når treningen blir “å løpe om kapp” eller hoppe høyest mulig,fra du er 8 år, er ikke dette moro for alle. Løsning? Trene i mindre grupper med samme ferdigheter, samt nedtone konkurransemomentet. De beste blir som oftest tatt hånd om, uansett.
Har så lagidrettene i barneårene ingen utfordringer? De første årene går det oftest temmelig sømløst. I ballidretten får alle spille. Det fokuseres mye på “å ha det moro”, det spiller liten rolle om det blir tap, osv. Dessverre kan dette endre seg raskt. Allerede fra 12-13 års alderen, toppes lagene. Det blir viktigere å vinne. Det blir trening 3-4 ganger i uka og kamper i helgene for de beste. Tilbudet til de som ikke er så ivrige eller så flinke, blir dårligere eller bortfaller helt. Unnskyldningen til klubben kan være manglende bane- eller hallplass. Eller, det er ingen kamptilbud for lagene på lavere ferdighetsnivå.
Idrettslagene er stort sett rigget for konkurranseidrett. Men for all del, barneidrett inntil konkurranse- momentet ta overhånd, går greit.
I tillegg til å være sterkt opptatt av den “virkelige” barneidrett, er det også utfordrende å bidra til at noen barn får realisert sine evner i idretten. Jeg vil alltid se hvor viktig en dyktig og dedikert trener er for disse barna. Jeg er ukentlig sammen med min venn og trener Petar. Han har en gruppe på 2 gutter og 5 jenter i alderen 12- 15 år. Det er trening på bevegelighet, hurtighet, koordinasjon og for all del løping med å uten hekker. Hva er det enestående ? Han ser hver enkelt, er veiledende og oppmuntrende og litt streng. Dette liker utøverne! Jeg tror alle fortsetter!
Den andre gruppen er 13-16 åringen som trener for mellom- og lang-distanse løping. De har trent mye og riktig og flere har enestående resultater allerede. Hva slags erfaringer har vi tidligere med slike aldersgrupper? De er i en alder med vekst og utvikling på alle måter og det krever stor varsomhet. Svært mange har latt seg fascinere av kjempegode resultater og har trent seg i senk. Veien videre må være trening som gir rom for fysisk og mentalt overskudd. Treningen må være allsidig, En pause i året og hviledager er nødvendig. Selvsagt kommer trener Atle inn med treningen på styrke, hurtighet, utholdenhet og teknisk. Følger disse guttene treningrådene, er sjansene store for at de holder seg friske og skadefrie, at utviklen ellers går greit og at den sportslige fremgangen fortsette.
Dette kan bli moro, hilsen Thor-Øistein som prøver å følge med.
