Jeg har alltid vært mer enn allminnelig opptatt av mat. Ikke bare fordi jeg liker å lage mat og selvsagt å spise god mat, men også fordi de siste 15-20 årene av mitt yrkesliv hadde med mat å gjøre. På den tiden var jeg opptatt av hva maten gjorde med pasientene mine og foreldrene deres. La meg forklare, dette gjalt både de som virkelig hadde uønskede reaksjoner på det de spiste, men også alle de som trodde eller ønsket å tro at barna deres hadde alvorlige matreaksoner. Nå har maten innhentet meg igjen, men i form av politisk verktøy som daglig finner veien til mine morgenaviser.

Det hele startet med at noe av det som sto i en rapport som skulle gi grunnlag for nye nordiske kostråd lekket ut i pressen. Som alltid grep deler av pressen det som syntes å være mest kontroversielt og derved skape interesserte lesere, nemlig forholdet til kjøtt. De nye ernæringsrådene skulle ikke bare ta hensyn til hva som var bra for helsen, men også ta påvirkningen av klima i betraktning. O g derved hadde vi det gående.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Sensasjonslystne journalister slo opp med store fete bokstaver at de nye ernæringsrådene ville foreslå at vi skulle spise mindre kjøtt, maks 500 g i uken og fortrinnsvis ikke rødt kjøtt eller bearbeidet/prossesert kjøtt. Dette var selvfølgelig å holde en rød klut foran de av våre politikere som er bøndenes store forkjempere og nå sitter i regjering. “Et måltid uten kjøtt er ikke middag” sa landbruksministeren, et utsagn hun sener har prøvet å nyansere, men ordene er nå en gang sagt. Siden har det gått frem og tilbake på høyt politisk nivå hva som bør eller ikke bør være de faglige rådene til befolkningen. Uansett hva som er eller ikke er middag, alle faglige råd går ut på at vi må spise mer fisk og grønnsaker og mindre kjøtt. Selv om noen holder på at norske klima gjør at gressproduksjon er mulig i hele landet og derfor egnet til husdyrhold, så er det et ubestridelig faktum at for å opprettholde en melkeproduksjon som er økonomisk lønnsom må det kraftfor til. Og kraftforet vokser ikke på gresslettene i dalene våre, det importeres. Dette er også politikk – for at husdyrhold, les melkekuer, skal lønne seg med dagens subsidier, må det store kvanta melk med høyt fettinnhold til og det ser ikke ut til å være mulig uten kraftfor. Det aller mest klimavennlige husdyrhold må jo være at kyrne gir oss både melk og kjøtt. Ren kjøttproduksjon er en klimaversting. Når det gjelder melk og melkeprodukter fortjener denne viktige matvaren for nordmenn et eget blogginnlegg.

Samtidig går krangelen mellom dem som synes det er uproblematisk at nordmenns kjøttforbruk har doblet seg på noen få tiår og alle de som mener at kjøttspising, i alle fall i store mengder, er uforenlig med god helse og samtidig uheldig for klimaet. Det hjelper ikke å slutte med husdyrhold her hjemme og heller importere kjøtt fra Syd Amerika, bare så det er sagt. Og ikke nok med det, alle bøkene som forteller oss hva vi skal spise, når vi skal spise og hvordan vi skal spise oss friske, sunne og slanke har utrolig gode kår her til lands. Mange av disse er blitt bestselgere med lange ventelister på bibliotekene og gir tykke lommebøker til forfatterne og forlagene som har greid å kapre denne typen litteratur.

Hva har så maten vi spiser med politikken å gjøre? Rent bortsett fra om noen synes det er ufint av ernæringsfagfolkene å fordømme kjøttspisingen så er det mer strukturelle problemer som må gripes fatt i. Kan det norske landbruket omstille seg slik at kjøttproduksjon viker plassen for dyrking av mer grønnsaker? Noen mener dette er absolutt mulig. Norsk klima egner seg godt til dyrking av rotgrønnsaker, erter og bønner som alle er viktige deler av et mer plantebasert kosthold. Andre tror dette ikke er mulig. Vi får se – i alle fall dreier det seg om store omstillinger, både for landbruket og det kjøttelskende folket vi er blitt. Jeg tror i hvert fall ingen har vondt av å legge om kosten til mer fisk og grønnsaker og holde kjøttforbruket godt under 500 g i uken. Men her må det virkemidler til, f.eks. økonomiske. Det må bli billigere å spise fisk og grønnsaker og det må ikke være lov å dumpe kjøttprisene slik at folk ikke har råd til å la være å spise mest kjøtt. Dessuten må vi ikke glemme at kjøtt ikke bare er storfekjøtt, men også sau, geit og vilt. Sau og geit som går ute store deler av året er viktige for at Norge ikke skal gro igjen og gir oss mer enn bare kjøtt som ull og den norske nasjonalosten, geitost. Så lenge vi spiser norsk sau og lam og ikke det som importeres fra New Zeeland og fraktes jordkloden rundt, så må det være godt for både klima og helsen. Men altså bare 500 g i uken.

Hilsen Ragnhild