Norsk kosthold baserer seg på melk og brød i større grad enn kostholdet i andre land. Vi behøver ikke gå lenger enn til Sverige der et midt på dagen måltid består av varmretter mens vi her hjemme tradisjonelt spiser matpakke med brødskiver. Nå internasjonaliseres det norske kostholdet mer og mer, særlig i de store byene, men matpakken ser alikevel ut til å holde stand. Selv om store bedrifter ofte har kantiner hvor det også serveres varm mat, er dette mer unntaket enn regelen.
Melken ser ut til å være en taper i kostholdet vårt. De siste 20 årene har melkeforbruket gått ned med hele 30%. Årsakene er sikkert mange, men høytflyvende ernæringskampanjer med budskap som “melk er for kalver” er sikkert en av dem. Det er liksom ikke lenger kult å drikke kumelk og samtidig betaler de unge og kule gjerne en femmer ekstra for å få soyamelk i latten sin.
Jeg har lyst til å slå et slag for melken som en viktig del av norsk kosthold. Særlig når det gjelder små barn er melken en viktig kilde til protein og fett samtidig som den er vesentlig for jod og kalk, også hos voksne. De som mener at små barn ikke skal drikke melk etter ammeperioden, men heller gir dem juicer eller melkeerstatninger som soyamelk og havremelk, er ofte ikke klar over hvor stor betydning melken har for disse næringsstoffene. Hvis melken utelukkes fra småbarnas kosthold er det nødvendig med andre gode kilder til protein, fett, jod og kalk. Det vil i praksis sparke beina under rene brødmåltider, og gjøre to varme måltider med proteinrike matvarer nødvendig.
Mine motdebattanter vil her hevde at vi nordmenn er nærmest alene i verden om å fore opp ungene våre på søt melk. Det er selvfølgelig helt riktig. Genetisk sett er vi nordboere (ikke bare nordmenn) alene i verden om å tåle melkesukker (laktose) etter ammeperioden. Evolusjonen har rett og slett gjort oss i stand til å fordøye søt melk nettopp fordi den passer inn i et norsk kosthold. Dermed er ikke sagt at ikke melkeprodukter nytes i stor grad verden over. Syrnede melkeprodukter som f.eks. yoghurt og oster brukes mye mer i resten av verden enn vi har vært vant til her hjemme. Vi har vår kjære brunost, men den er så stappfull av melkesukker at det er få i Syd-Europa, Afrika eller Asia som kan tolerere den fordi de tåler melkesukker dårlig.
Søtmelk som næringsmiddel er aller viktigst i barneårene. Melkeprodukter som ost og syrnet melk er viktige næringsstoffer for oss voksne. Vi spiser mer og mer variert enn småbarn og klarer sikkert å dekke næringsbehovet vårt uten søtmelk. Men veganere som hverken spiser melk eller egg må være ekstra nøye med å sette sammen kosten slik at de viktige næringsstoffene blir dekket. Det går an, men kan være krevende. Personlig er jeg sterkt i mot at små barn, opp til tre-fire års alder skal ha et vegansk kosthold.
Så her kan jeg være på lag med senterpartipolitikeren som i Dax18 mente at norsk landbruk ville knele uten kua. Men forutsetningen for kua må være at den gir oss både kjøtt og melkeprodukter, ikke at oksekalver ales opp for å bli kjøttprodusenter eller gårdsbruk som baserer seg på kyr bare for kjøttproduksjon. Og kjøttspisingen blant oss nordmenn MÅ ned, maks 500 g i uken og det er mer enn nok.
Hilsen Ragnhild som ikke drikker annet enn sur melk, men ikke ville drømme om å ha soyamelk i latten.
Jeg bruker søtmelk, men har blitt særdeles «kresen». Rørosmelk er ikke så verst, men helst vil jeg ha lavpasteurisert melk fra jerseykuene hos lokal produsent. Den smaker rett og slett nydelig godt.
Skal det hostes opp kostholdsråd, så burde ultraprosessert mat bli bannlyst i stedet.
Enig i at vi burde i størst mulig grad lage mat fra bunnen av. Men det er ikke alltid det passer sammen med en travel hverdag så det er nok nødvendig med mer bearbeidet mat, også det som kalles ultraprosessert – forøvrig litt upresist uttrykk. Vi må ikke de ideelle krav bli det godes fiende, eller?
Jeg må bare gi deg rett i at «ultraprosessert» ikke er presist. Jeg er ikke kostholdsfanatiker heller, og bruker både posesuppe og -saus. Spiser hurtigmat gjør jeg også, men bare av og til. Likevel har jeg blitt mer og mer opptatt av reinere mat. Og jeg ble seriøst vettskremt av dokumentaren det vises til i nedenstående lenke:
https://www.smp.no/meninger/leserinnlegg/i/LlLw5R/takk-for-maten
Det trengs mer forskning, men om man kan påvise endringer i hjernen etter 4 uker på kun veldig bearbeidet mat hos en middelaldrende mann, hva da med en barnehjerne i utvikling ?
En måned etter avsluttet forsøk, var endringen i sulten/mett mekanismene i hjernen ikke reversert (om de nå blir det).
Jeg er enig i at ideal ikke må bli det godes fiende, men hvis litt mindre travelhet og litt mer tid til mat på gjenkjennelige råvarer kan bremse de helseutfordringene vesten har – så tror jeg det ville gitt bedre livskvalitet for mange.
Tror vi stort sett er veldig enige. Fanatiske vil vi heller ikke være. Takk for gode innspill.
Uansett, ultraprosessert mat lite presisert. Men uansett, av og til går sikkert bra. Når selv de som kan kan mest om ernæring skeier ut med med en Burger på Mc.Donald, så la oss ha god samvittighet.