Se nøye på bildet.
Ren tilfeldighet førte til et kort møte med vår verdensmester i profesjonell boksing, Cecilia Brækhus. Hun er en flott atlet og bærer på ingen måte preg av mange tøffe boksekamper. Hun vinner de aller fleste kampene, men jeg har jo sett at hun fra tid til annen også må ta imot slag mot hodet som ryster henne skikkelig. Det er mye dokumentasjon på at særlig den profesjonelle del av boksing i høyeste grad er en risikosport. Amatørboksingen har strengere dommere og mye av trening og kamper skjer med hodebeskyttere. .Cassius Clay, som etter hvert ble Muhamed Ali ble tidlig hjerneskadet og utviklet Parkinsons sykdom mens han fremdeles var i 30 årene. Cecilia har øyensynlig kommet helskinnet fra alvorlige skader sålangt, men for å være ærlig synes jeg hun burde gi seg mens “leken er god”. Vi snakket litt om gammel gubbes boksetrening også, selvsagt nullkontakt boksing. Jeg fremsnakker kanskje dette i overkant ofte, men det er rett og slett fordi jeg synes det er moro og at det sansynligvis også er bra for meg.
Nå skal jeg fortelle litt om Parkinsons sykdom og boksing.
Parkinson er en sykdom som rammer hjernen. Den debuterer gjerne i 50-70 års alderen og rammer ca 1% av oss i denne alderen. De vanligste symptomene er skjelving, stivhet og langsomme bevegelser og etterhvert ustø gange. I 2006 fikk amerikaneren Scott C. Newman parkinson. Etter hvert startet han med boksetrening, av en eller grunn, og erfarte at dette var bra for han. Han fikk andre med seg og lagde et eget program som han kalte “Rock Steady Boxing”. Dette praktiseres rundt omkring i verden, og ble i 2014 også etablert i Oslo. Dette er i samarbeide med Norges Bokseforbund som selvsagt kan informere nærmere om “når og hvor” for de interesserte. Boksingen er selvsagt med null kontakt. Det er skyggeboksing, mot punching ball eller mot håndputer som partneren holder. Det er begynnende forskning på denne aktiviteten som forteller om symptom-reduksjon, utøveren blir sterkere og føler at dagene blir bedre. Om sykdomens forløp ellers, er vel usikkert. Damen til venstre på bildet fortalte om nettopp Parkinson boksingen hun hadde begynt med og gleden ved det. (jeg fortalt at jeg ville skrive om dette).
Så litt om egen boksetrening.
Da jeg for 3 år siden startet å bokse med “profesjonelle” Anne på Mykje Meir i Asker var det mest av nysjerrighet. Jeg følte meg frisk og rask og det ønsket jeg å bygge videre på. Treningen er effektiv intervaltrening, den setter krav til balanse, koordinasjon og styrke. Men jeg må drive endel trening i tillegg for å ha full glede av den ukentlige boksingen ! At boksingen i tillegg stiller krav til meg kognitivt, er også et faktum. For å følge opp kravene til bevegelses-mønstre må jeg konsentrere meg så det knaker. Og jeg fortsetter ut fra det prinsippet at “du skal aldri slutte så lenge det er moro”.
Hilsen Thor-Øistein som synes at Cecilia Brækhus er ei flott dame, og enda en gang: jeg håper hun slutter mens leken er god.
