Dette er et gammelt bilde fra en treningstur til Gran Canaria. Der var vi ikke med for å bli bedre versjoner av oss selv, men fordi det var en morsom og meget aktiv ferie.
Nettet flommer over av tips og råd om hvordan bli den beste versjonen av seg selv. Jeg leste nylig om en ung mann som brukte livet sitt til å sove, spise sunt og trene for å derved å optimalisere livet sitt. Hvilket liv kan man jo spørre.
I dag fikk jeg heldigvis en motstemme i Dagsavisen. Helle Cecilie Palmer skriver om selvoptimaliseringshelvete
For til hvilken pris skal jeg bli en bedre versjon av meg selv? (For meg er det dessuten for sent, jeg er tross alt 83 år). Men prisen disse unge menneskene betaler for å la klokken på armen eller ringen på fingeren fortelle dem hvordan de har det er å si nei takk til menneskelige relasjoner. For når de har vært på jobb, spist sine to eller tre sunne måltider, vært på trening for så å legge seg klokken 20.30 for å få nok søvn, kan det umulig være tid igjen til familie og venner. Det heter seg at ensomhet likestilles med 15 sigaretter daglig når det gjelder fare for tidlig død. For de som lever etter klokken/ringens stramme regi må være ekstremt ensomme, en klokke eller ring kan da umulig erstatte samvær med ekte mennesker.
Helle Cecilie Palmer sier retorisk at at disse selvoptimaliserende menneskene umulig kan ha barn. Alle som har vært småbarnforeldre vet at tanken om åtte timers uavbrutt søvn er helt utenkelig samtidig som supersunne måltider tilsatt det ene og det andre for å forlenge livet også er ganske utopisk i en familiesammenheng. Hun spør videre om det er mulig å bli den beste utgaven av seg selv uten andre, hvilket liv sitter du igjen med hvis du ikke setter av tid til å pleie relasjoner? Hvordan kan du ha venner når du må avlyse avtaler fordi en dings forteller deg at batteriet ditt er flatt og du må hvile?
Jeg blir skremt av hvordan samfunnet er blitt et evig egojag, i alle fall hvis vi skal høre på/lese selvhjelpslitteraturen. Og mediene fyrer godt oppunder denne trenden med intervjuer og reportasjer av typen Hvordan ble du en bedre versjon av deg selv? Takk og pris for Helle Cecilie Palmer som roper høyt varsku. Skulle bare ønske flere leste Dagsavisen.
Denne teksten skriver jeg for å prøve å ikke bare tenke på det som er virkelig skremmende for tiden. Hvordan verden som vi kjenner den er i ferd med å gå i oppløsning med en despot i øst og en annen i vest. Heldigvis ser Europa ut til å samle seg (bortsett fra en mann i Ungarn), helt motsatt av hva Putin skulle ønske seg - nemlig et splittet Europa. At noen superegoister i Norge strever med å bli et bedre selv med håp om å leve tilnærmet evig er alikevel ikke så skremmende, det er verst for dem selv.
Hilsen Ragnhild