seniorlivet Livet som 65+, muligheter, gleder og utfordringer.

I dag skal jeg på boklansering. Professor Anne Spurkland har skrevet boken Immun om kroppens evige kamp for å overleve. Anne ser på immunsystemet med et nytt blikk og har skrevet en bok som er i alle fall lettere å forstå enn mye som tidligere er skrevet om et vanskelig emne.

Immunsystemet er uhyre komplekst og samtidig helt essensielt for livene våre. Derfor er det både trist og litt farlig at alternative krefter bruker uttrykk som “styrke immunforsvaret” for å markedsføre for det meste udokumenterte produkter. Disse produktene har i beste fall ingen effekt i verste fall kan de være skadelige. Påstanden styrke immunforsvaret er grepet ut av løse luften og betyr egentlig “holde oss friske”. Men hva er det som holder oss friske? Jo det er nok litt mer usexy enn produkter som “styrker immunforsvaret”, nemlig måtehold med det meste, ikke røyke, spise sunt, sørge for mosjon, helseregler som har vært gjentatt til det kjedsommelige. Mye mer besnærende er det når vi får presentert en pille eller et pulver som skal sørge for immunforsvaret vårt – mye enklere enn å leve sunt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Immunologi er en ung vitenskap, men et fagområde som utvikler seg raskt. Faget handler om hvordan kroppen beskytter oss mot visse sykdommer, hvordan vi aktivt selv kan beskytte oss ved for eksempel vaksinasjon, men også hvordan immunsystemet av og til misforstår og kroppen går til angrep på seg selv (autoimmunitet). En bok som den Anne Spurkland har skrevet kan gi noen forklaringer og sammenhenger som blir både spennende og nyttige, både for fagpersoner og vanlige folk. Jeg har fått en smakebit som så absolutt gir mersmak. God lesning

Det startet tidlig.

Hippokrates, legekunstens far, sa for 2400 år siden : “Det er ikke nok å spise for å holde deg frisk, du må også ha mosjon”. Dette sa han før kunnskapen baserte seg på såkalte kontrollerte undersøkelser. Men han har nok vært mer enn utmerket observatør, og det er gjerne slik det starter med vitenskapen. Livlegen og elskeren ved det danske hoffet  i 1760 årene, Johan F. Struensee , skrev mye, men også om “fordelene ved mosjon og kroppsbevegelse anvendt som helsebringende middel”. Han hadde nok først om fremst den skandinaviske overklassen i tankene med disse rådene. I Norge var “fysiske aktivitet” heller i overkant for folk flest, for å tjene til det daglige brød.

Styrke trening i “gamle dager”.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En av de første som lagd treningsapparater var svensken Jons G. Zander (1835-1920). Ja, se på bilde med elegant kledd dame i korsett og krinoliner som bedriver skuldertrening.  Disse apparatene ble solgt verden rundt og det ble starten på helsestudioer. Som seg hør og bør lanserte han også ett motto: “enhver bør bedre sin fysiske form ut fra sine fysiske forutsetninger”. Det er ikke noen grunn til å motsi han på dette. Snarere tvert imot. Litt rart å tenke på at dette startet rundt 1880, mens de første skikkelig studioene kom i gang i Norge for 20-30 år siden med SATS. Samlet er det mellom 4- og 500 000 medlemmer  som nå trener på denne måten.

Bør alle trene på studio?

Takk og pris, de aller fleste av oss greier oss bra med andre  aktiviteter. Det er også grunnen til at Yngvar Andersen og jeg satte oss ned å skrev boka ” kom i form 60 pluss”. Vi prøver å inspirere folk til å komme opp av stolen mange ganger om dagen. Sitter du uavbrutt mange timer om dagen, skal det mye trening til for å motvirke det nedbrytende ved å sitte. Gevinsten ved å bevege seg regelmessig er først og fremst at vi føler oss bedre. At vi blir sterkere for å gjøre det vi har lyst til, er også vesentlig. Dette skal jeg skrive mer om. Men først tur med hunden Pia, og en venn. Til slutt noen armbøyninger.

Hilsen Thor-Øistein

Avisene – alle avisene – er fulle av dem – oktoberbarna. Afghanske barn som fyller 18 år i løpet av oktober og skal sendes “hjem”, DVs til internflukt som det så fint heter. Barn som flyktet fra krig og terror og trodde de hadde funnet et trygt sted å være her i Norge. Men nei da – politikerne på høyresiden med støtte fra AP har i sin visdom bestemt at det ikke lenger er grunn til å ta hensyn til om det er rimelig å deportere barn til internflukt. Det viktigste er at flest mulig blir sendt ut så får det gå som det går med dem. Vi vet at noen ungdommer som er sendt til Afghanistan er blitt drept, men fortsatt heter det at det er trygt å sende barn dit. FN sier at Afghanistan er et av de aller farligste stedene å være for tiden, men det bryr ikke norske myndigheter seg om. Ingen andre land sender så mange tilbake til Afghanistan som vi gjør – det burde ikke akkurat være noe å være stolte av.

Mange engasjerer seg.                                                                                                                                                                        I Trondheim engasjerer ungdommen seg for sine klassekamerater som venter på uttransportering – ikke til Afghanistan, men til Iran. Vergeforeningen roper varsko og prøver å bli hørt, men myndighetene lytter ikke. Folk i Norge er ikke hjerteløse – men myndighetene våre er det. Amnesty roper over hele verden om urettferdighet og bruker nå Norge som et skrekkeksempel på råskap og umenneskelig behandling av flyktninger. Ingenting hjelper.

Skuffet over Arbeiderpartiet.                                                                                                                                                          Jeg har sett på AP som et parti for den lille mann og kvinne, et parti som står opp for de svake. Men ikke når det gjelder flyktninger og slett ikke når det gjelder barn på flukt. Dette skuffer meg umåtelig. Og rimelighetsvilkåret vil de slett ikke gjeninnføre, de vil bare være LITT mindre ivrige på å få oktoberbarna ut. Dessuten hjelper det ikke om AP nå prøver å få en mildere behandling – oktoberbarna vil for lengst sitte på flyet til Kabul når dette behandles i stortinget.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Trandum er som et fengsel – barn skal ikke fengsles.                                                                                                                 Nå sitter livredde unge gutter innesperret på Trandum og venter på deportasjon. Verden rundt oss ser på oss- Norge – som umenneskelige og vi beveger oss på kanten av det som er internasjonal lov men tanke på behandling av barn. Vi burde skamme oss – jeg skammer meg over å være norsk. En ting er i alle fall sikkert – ettertiden vil nok dømme oss. Jeg tenker på alle nordmennene som flyktet under annen verdenskrig etter okkupasjonen, de ble tatt vel i mot i Sverige. Tenk litt over det.

Fine opplevelser på Balkan!

Nå er vi hjemme etter 5 døgn i Krotia med dagsbesøk til Bosnia og Montenegro. Vi er stappfulle av kunnskap og opplevelser, ikke minst takket være vår strålende guide Ulf Andenæs, historiker og tidligere journalist i Aftenposten. Alt i regi av Temareiser, Fredrikstad. Det som engang var Titos Jugoslavia, er nå flere nasjoner. Alt er preget av en historie med gamle kulturer,flere folkegrupper, religiøse motsetninger og en fantastisk variert natur.

Et benbrudd ga litt perspektiv!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Byen Mostar i Bosnia med den gamle broen som Kroatene skjøt ned er bygget opp igjen. På veg fra denne til bussen tok en av oss en snarveg over en tomt med nedbombet hus. Han tro ned i et vel 1 m dypt hull og hælbeinet brakk. Med en gang så det mest ut som overtråkk og med komprimerende bandasje ventet vi med klinikk besøk til neste dag. Rtg og CT rtg viste brudd som vår ortopedi venn gjerne ville operere. Hvor mange dager pasienten måtte bli igjen var usikkert. Vi tok ansvar for å bringe den skadde hjem til Norge, så nå vurderes nærmere behandling her. Vår legevenn der nede hadde nok økonomi litt i tankene også. Godt forsikrete nordmenn er verdifulle.

Medisin og apotek for 800 år siden.

I gamlebyen i Drubovnik ligger et av Europas eldste apotek, etablert i 1317, dvs stort jubileum Iår. Hyllene var fulle av flotte gamle krukker og en eldgammel Pharmakopee eller Pharmakopeia var utstilt. Denne kunne fortelle om hvordan medisiner kunne lages fra planter, urter og ellers ting fra naturen. Men dette var ikke bare gammel historie. Apoteket var åpent og det sto kø av turister for å spørre om råd og tildels med kjøpeliste hjemme fra. Noen av våre venner med personlig erfaring kunne lære meg litt om hudpleie, justering av fordøyelsen, lette litt på tungsinn oa. Det er jo skrevet metervis om dette, så jeg skal ikke si noe mere nå,,,, kanskje senere.

Flott tur og deilig hverdag hjemme. 

Mange timer buss daglig, hotellsenger og litt mye god mat og drikke har også sin pris. Idag har vi vært skikkelig trøtte, vi har hentet hunden Pia ( kfr flott hundebilde ) og i morgen blir det en rolig tur i skogen.

Hilsen Thor-Øistein,,, som hatt det fint!!

Vi er på Tematur, en gruppe på 30, de fleste pensjonister. Det er lange dager fyllt med frakting i buss og vandring i eldgamle byer. Vi har nå vært i Kroatia, Bosnia Herzegovina og Montenegro og har fått fascinerende oppdatering i historien om dette urolige hjørnet av Europa. Slik tur er ikke for pingler, start mellom 7 og 8 om morgenen og sjelden tilbake på hotellet før 19 – 19.30. Desto mer imponerende er det at vi i gruppen har med to utrolig spreke 90-årige damer som ikke på noen måte sinker gruppen, tvert i mot. De spretter rundt og den ene betrodde meg at de begge elsker å gå turer og hun selv elsker å danse. Dette er seniorliv til etterfølgelse!

Vi har vært på tur i tre dager og har tre igjen. Gruppen blir mer og mer sammensveiset, vi stifter nye bekjentskaper og lærer noe nytt hele tiden. Så heldige vi er.

Hilsen Ragnhild i Dubrovnik på tur til Kotor

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jente idrett før og nå.

Det er ikke mer enn 50 år siden at idrettsledere, med støtte fra leger skrev om hvor farlig det var for kvinnekjønnet å bedrive såkalte “slitsomme” idretter. Estetiske øvelser og sprintbetonte ting var OK. Svette og utslitte jenter ble beskrevet som heslige og “ukvinnelige”. Noen var bekymret for at kvinnene ble lite egnet til å føde barn.

Tidene har endret seg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

De siste 20 årene før Grete Waitz vant det første VM i Maraton i 1983, hadde kvinner fått løpe stadig lengre distanser. Merkverdig at ikke flere skrev om hvor bra det gikk. Selvsagt fikk dette konsekvenser for jenteidrett generelt. Småjentene strømmet till særlig lagidrettene.Idag er det knapt noen idrett hvor jentene ikke deltar. Vi har endog kvinnelig verdensmester i boksing. Jeg fremsnakker alle aktiviteter, men IKKE proffboksing.

Så litt om aktivitetslivet til 9 åringen Hedda.

Hun har aldri vært stillesittende lenge av gangen. Det har vært hopp og sprett fra hun var liten. Fra 4 års allidrett, mest lek, fra 5-6 års fotball, ishockey og langrenn. Fra 7 år litt løping i innendørshall. Dette høres i første omgang voldsomt ut, men når det blir så mange forskjellige ting, så er det naturlig at noen treninger hoppes over. Tildels fordi lysten akkurat den dagen ikke er der,eller det er kollisjon med andre gjøremål. Allidretten, fotball og langrenn er foreldredrevet og har klare sosiale aspektet. I barneidretten vet vi at særlig jenter kutter ut hvis ikke den sosiale trivsel er der. Hun spiller hockey sammen med bare gutter. Treneren og hjelpere kan hockey-faget og da er jeg tilbake til det at ungene liker guidingen i tekniske ferdigheter. Det å mestre ting etterhvert blir de glade av! Noen ganger i måneden trener hun løping med og uten hekker,og selvom instruktør Petar er litt streng, så er dette topp.

Terrengløp i alpinbakke.

Ja, det er helt sant. Barna løp, mest gikk, 200 høydemeter i Vardåsen alpin bakke i går. Jenter og gutter startet sammen uten at jentene ble hengende etter. De pratet, holdt stort sett følge og var ikke opptatt av hvem som kom sist eller først i denne aldersgruppen. 12 åringene tok det mer seriøst.

Hva så? 

Med mange forskjellige aktiviteter og mye moro i denne alderen, så fortsetter barna. De blir fysisk sterke og de utvikler sosiale ferdigheter. At en eller annen blir veldig god, det får evt komme, med de spesielle utfordringer det er.

Hilsen morfar til nr 21, Thor-Øistein

Alle vet vi at sukker er usunt, det vil si vi vet at raffinert sukker som det vi finner i brus og godteri, særlig smågodt er usunt. For mye sukker i kosten fører til alvorlige helseplager som diabetes 2 og metabolsk syndrom. Høyt forbruk av sukker er noe av det som er mest truende for folkehelsen i dag. Sukkerforbruket har de senere årene gått ned i Norge, og det er bra. Allikevel er det fortsatt for høyt, særlig blant barn og unge. En av grunnene til det høye sukkerforbruket er alt for mye bruk av sukkerholdige drikker som brus og saft. 

Er sukker avhengighetsskapende?                                                                                                                                                      Her er forskerne uenige. Det viser seg at sukker trigger belønningssentere i hjernen slik som rusmidler, alkohol, narkotika og tobakk, kan gjøre. Men de studiene som tyder på at belønningen som sukkeret gir kan sammenliknes med narkotika og alkohol er utført på mus og rotter. Som kjent er det fortsatt forskjell på mus og mennesker. Forskerne som ikke tror på avhengighetshypotesen er imidlertid enige i at søtsuget som mange opplever kan være reelt, men at dette ikke kan sammenliknes med rusavhengighet som blant annet gir abstinenssymptomer når det avhengighetsskapende stoffet fjernes. 

Blir barn “høye” av sukker?                                                                                                                                                            Mye sukker som tas inn på en gang, og særlig sukker uten samtidig annen mat eller på tom mage gir ubalanse i blodsukker-reguleringen. Først  blir barnet hyperaktiv av et raskt stigende blodsukker for så å bli grinete, slapp og sliten når blodsukkeret faller, og det vil det gjøre ganske raskt. Dette har ikke noe med overfølsomhet overfor sukker å gjøre, men er en naturlig konsekvens av forstyrret blodsukkerregulering. Dette er mye tydeligere hos barn enn hos voksne.

Er en sukkerkalori det samme som en fettkalori?                                                                                                             Sukkerindustrien har alltid hevdet at en kalori er en kalori enten den kommer fra sukker eller fra andre matvarer. Dette har meget begrenset gyldighet. En kalori fra sukker (for eksempel fra brus eller smågodt) er en tom kalori uten ernæringsmessig betydning. Det har stor helsemessig betydning om kaloriinntaket er fra sukker eller fra andre matvarer. Sukker gir energi, men ellers ingen ernæringsmessige fordeler.

Det er grunn til å glede seg over at sukkerforbruket går ned, kanskje fordi brusdrikkingen avtar. Men smågodt spises det alt for mye av, vi må komme tilbake til at “en gang i uka er best.” Bildet minner oss om at sukkerets betydning for dårlig tannhelse også. 

Hilsen Ragnhild som her er litt moralistisk

Bestefar for barnebarna.

Jeg er blant de heldige som sålangt har helse, krefter og interesse av å følge barnebarna på trening og arrangementer. Forhåpentligvis avlaster det foreldrene litt, barna synes det er hyggelig og jeg føler det det fint å fortsette med ting jeg har likt hele livet.

Fysiske ferdigheter gir barna trygghet på seg selv.

Dette er ett vel  dokumentert utsagn. Dessuten er det moro å bruke kroppen i lekbetonte aktiviteter. Igår var jeg med 11 åringen Kaspar på hockey trening i Frisk-Asker. 25 gutter var på isen i 60 minutter. 5 voksne trenere, en profesjonell trener og 4 foreldre som tidligere hadde vært aktive. Barna ble delt opp i grupper. Det ble instruert i teknikk og ferdigheter på skøyter med kølle og puck. Gutta liker dette, og er konsentrerte og fokuserte. Her er faktisk et vesentlig poeng. Barna er opptatt av ferdigheter og mestring, ofte temmelig detaljert. De er opptatt av den sosiale biten, både innbyrdes vennskap og bli venner med trenerne. Å ha trenere som selv er teknisk gode er temmelig vesentlig. Barn er apekatter og lærer mer av bare å se instruktøren, enn å bli fortalt. Andre dager spilles det hockey også,,, og så har vi kamper mot andre klubber.

Så et langt sprang til barnefotball på Island.

For ca 15 år siden ble islendingene enige om å bruke penger på utdannete trenere i barneidretten. Dette helt fra 5-6 års alder. Vi skal ikke underslå at mye av tanken bak det var å dyrke frem de store talentene. Men det førte også med seg at mange flere barn ble med på treningene  og frafallet med årene ble mindre. To aspektet her, noen av de som blir gode, blomstrer sent. Noen blir med videre fordi det er sosialt og moro. Det har virkelig noe med folkehelse å gjøre. Moro å se at Asker hockeyen lever litt opp til dette og satser på profesjonelle trenere helt fra 5-6 års alder.

Hva med tidlig spesialisering?

Hvis et barn har lyst til å bli god i en eller annen idrett, vet vi idag at allsidige aktiviteter lønner seg helt opp 14-15 års alderen. Alle generelle ferdigheter blir bedre når ferdighetstrening kombineres med allsidige aktiviteter. Etterhvert som barna blir eldre tar treningen mer og mer tid fordi konkurranseaspektet blir sterkere. Det er derfor helt naturlig at noen barn faller fra fordi de  også har lyst til å gjøre andre ting enn å drive med konkurranseidrett. Disse har fått en fin start for å drive med fysisk aktivitet på rekreasjonsnivå senere. Idrettsforbundet gråter nok over at endel ikke fortsetter med organisert trening utover barne- og ungdomsårene og glemmer ofte at hovedtanken bør være aktivitet for alle og ikke bare spissing av talenter til toppidretten.

Hilsen Thor-Øistein,,, som om noen dager skal bli med Hedda 9 år på terrengløp.

Så er et nytt Storting konstituert og debatten er i gang. Det første nederlaget en svekket regjering må notere seg for er at det er flertall for et forslag om å øke fedrekvoten til 14 uker igjen. Den ble i 2013 redusert til 10 uker som et kompromiss med den gang samarbeidspartiene Venstre og KrF. Høyre og FrP ønsket å fjerne hele fedrekvoten etter det liberalistiske prinsipp om frihet for alle til å velge, selv om Statsministeren har sagt hun hele tiden var for en fedrekvote. Det viste seg å medføre en sterk nedgang i antall fedre som tok ut mer enn de lovfestede 10 ukene, noe som Statministeren uttrykte en skuffelse med norske menn over. Så enkelt er det ikke. Norske menn ønsker å være sammen med spedbarna sine, men arbeidsgivere og økonomi er sterke faktorer som trekker i retning av å ikke ta ut mer enn de er nødt til.

“A nudge” eller et lite dytt på norsk.                                                                                                                                                  Det har vist seg igjen og igjen at vi, befolkningen, trenger dytt i form av lovpålagte krav for å ta nødvendige skritt fremover. Folk flest er gjennomgående konservative og ønsker ikke forandring. Vi hadde aldri fått stemmerett for alle (inkludert kvinner) uten et dytt i form av lovgivning kjempet frem av kvinnebevegelsen. Kvinnelig deltagelse i ulike sportsarrangementer møtte stor motstand inntil det kom kraftige dytt i riktig retning. Røykeloven er et strålende eksempel, en lov som møtte enorm motstand og krisemaksimering i form av bl.a. nedlagte utesteder. Nå føles det utenkelig, selv for innbitte røykere å røyke inne eller på restaurant. A nudge var helt nødvendig og i dag tror jeg så godt som alle er fornøyd med resultatet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Hvorfor fedrekvote?                                                                                                                                                                    Det at fedre får alenetid med barnet sitt i første leveår gir ham et helt annet forhold til barnet senere i livet enn om han bare får tilgang til barnet på mors premisser.                                                                                                                                               Tankegangen om at mor er den eneste som kan ta seg av spedbarnet, større barn og hus og hjem er i dag håpløst foreldet. Selvfølgelig er det mor som føder og ammer, men det behøver ikke å frata far andre omsorgsoppgaver rundt barna sine. For at det skal bli naturlig for far å ta like ansvar for omsorg rundt barn, ikke bare sørge for økonomien, er det uhyre viktig at han tar del i spedbarnstellet fra begynnelsen og også får aleneansvar for barnet mens mor er på jobb. Derfor er fedrekvoten utformet slik at mor skal tilbake i jobb eller studier mens far tar seg av barn de ukene som er forbeholdt ham. Bare slik får han et selvstendig ansvar og kan ta selvstendige avgjørelser uten at mor henger over skulderen hans og vil ha det på sin måte.

14 uker er et skritt i riktig retning.                                                                                                                                               Permisjonstiden burde deles etter de tre ukene før og seks ukene etter fødselen forbeholdt mor. Dette er i tråd med et modig forslag fra likestillingsombudet. Den totale foreldrepermisjonen er på 49 uker med full lønn og 59 uker med 80% lønn. Dette er meget sjenerøst av Norge og gir et signal om hvor viktig det er at en av foreldrene kan ta vare på spedbarnet det første året. At ammingen kommer godt i gang ivaretas av at mor kan ta den første delen av permisjonstiden. Mye forskning tyder på at det er en fordel om spedbarn begynner å smake på annen mat enn morsmelk fra 4-5 måneders alder slik at det fra omtrent 6 måneder kan få grøt og litt middagsmat.  Det er heller ingen forskning som viser spesifikke fordeler ved amming utover 6 måneder, men noe tyder på at amming sammen med innføring av ny mat kan være gunstig.

Det vil alltid være enkelttilfeller hvor slike ordninger blir vanskelige. Slik er det med alle store reformer. Jeg har stor tro på at dette vil gå seg til etter hvert og at det etter mye skrik og skrål kommer til en deling av permisjonstiden  som alle i fremtiden vil være godt fornøyd med. Det vil bli et stort fremskritt at fars betydning for spedbarnet nedfelles i lov. Dette er bra for barnet, for far og for familien.

Hilsen en fortrøstningsfull Ragnhild

Vond rygg, en folkesykdom?

I 2013 viste en undersøkelse at 40 prosent av den voksne befolkningen hadde ryggsmerter kortere eller lengre tid hver måned. Smerter i korsryggen var den hyppigste årsaken til sykefravær ( 11 prosent) og kostnadene for samfunnet er enorme. Årsakene til smerter i nakke og rygg kan variere og kan være vanskelig å avdekke. Men for mange kan det være en sammenheng med lengevarende sitting som ikke blir avbrutt av fysisk aktivitet.

Har ryggproblemene endret seg med årene? 

Livet var på mange måter temmelig annerledes da jeg startet opp som lege i 1961. En stor del av befolkningen hadde kroppsarbeide, tildels tungt. Mange jobbet i landbruket, i skogen, i fiske eller i industrien og mange slet seg ut med kronisk vonde rygger. Idag er problemet heller at vi sitter lenge stille med PC-en, eller annet, og vi stivner til. Det kan være i arbeidslivet, eller etter at vi er ferdige med det.

Kan vi forebygge rygg-problemene?

Ja og nei. Mange undersøkelser viser at rimelig sterk muskulatur og regelmessig aktivitet virker forebyggende. Men først en privat historie. Jeg selv og 3 av mine voksne barn har hatt rygghistorie som for barna har endt opp med kirurgisk behandling. Jeg hadde nesten 3 år jeg ikke kunne sitte ned uten at jeg stivnet til, jeg måtte stå når jeg snakket med pasientene. Vi var alle godt trente. Det ser faktisk ut til at noen rygger i utgangspunktet et bygget slik at belastninger tåles dårlig. Alle 4 merker nå at regelmessig, nærmest daglig trening er nødvendig for et godt ryggliv.  Denne familiehistorien forteller at selv om man gjør det meste riktig, så har man ingen garantier.

For de fleste skal det lite til for å få det bedre.

Det er mye kunnskap som sier at bare det å bryte opp stillesitting noen minutter hvert 45. minutt, bevege seg litt rundt, kan forebygge nakke- og rygg-plager. Selv om mange av oss er ferdig med arbeidslivet, kan det være artig med en historie fra en dansk bedrift med mange kvinner som satt foran PC-ene. De hadde stort sykefravær pga smerter i nakke og rygg. Noen minutter, ett par ganger daglig med strikktrening var nok til at alt bedret seg. Etter å ha lest mange forskjellige undersøkelser som forteller om liknende tiltak, sitter jeg likevel igjen med el slag konklusjon. I tillegg til avbrutt sammenhengende sitting, driv litt styrketrening. Styrketrening, særlig av kjernemuskulaturen er en slags sikringskost.

Hilsen Thor-Øistein med stiv,,,, men ikke vond rygg.