seniorlivet Livet som 65+, muligheter, gleder og utfordringer.

Ja, hva gjør en gammel idrettslege på en treningsleir for seniorer?

Jeg har tidligere skrevet litt om seniorcampen vår på Gran Canaria og treningen vår. Etter en uke med tilsammen 17 treningsøkter, er det nå slutt. Sjefstrener Yngvar, spesialtrenerne Anne og Marit og jeg har gjort opp status og det skal jeg fortelle litt om. Det blir nok litt skrytete, men vi er veldig fornøyde. Gruppen var strålende motivert og ikke en eneste sjel droppet noen trening. Vi prøvde å variere treningen så mye som det over hodet var mulig. Sosialt ble det en sammensveiset gjeng med mye moro og småfleip. Og hva gjorde jeg? Var med overalt og orket stadig mer. Ga råd om trening uansett hva slags plager vi har, underholdt faglig sammen med de andre om kveldene. Brukte endel sportsteip og plaster. Vi hadde en lei snubling som krevde annen assistanse for sying etc.

Hva slags trening ble det? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som vi ofte har sagt, det er styrke som kan bli minimumsfaktoren  for hva vi greier videre. Vi trente mye styrke med kroppen som egen vekt og det ble mye med korte og lange strikker. Gruppen med snittalder noen og 70 år og med eldste mann (kvinne snart 84), var det ikke tvil om stor gremgang. Bra muskelstyrke er også grunnlaget for balanse og kordinasjon. Vi terpet mye balanse-øvelser som kan bli nyttige i heimen. Ellers er kjepphesten min: intet er som en tur på skogsstien med steiner og glatte røtter!!! Lengevarende aktivitet med middelshøy puls holder kondisen ved like. For at vi skulle erfare av vi tåler intensitet, hadde vi flere interval-økter. At vi greide dette her nede, bør vi huske når vi øker farten i trapper og bakker hjemme. Vi trente i havet, i bassenget, på sand og grus og litt asfalt. Vi hadde en strålende fjell tur som nesten alle var i stand til å fullføre.

Igår kveld ble det festavslutning med Yngvars Quiiz. Stemningen var stor. Hva var vel mer naturlig enn å se fremover. 9 april blir det ny camp på fastlands.Spania ( 12 ledige plasser) og november neste år. Vi følger med på Aller Travel Aktivitetsreiser, “Yngvar turene” .

Hilsen Thor-Øistein som sammen med Ragnhild fortsetter litt videre her nede i varmen.

Dans, er det trening?

Den tredje dagen på Seniorcamp Gran Canaria ble det også 3 økter. Klokka 12 økten  fikk vi valget, salsa dans eller intervaller i bakke. Det forbauser vel neppe noen at det ble 25 på dans og 16 i bakken. Jeg selv var med ute, men har vært med på danse timen tidligere. Noen trinn må læres, mens selv aldrende stive gubber fikser det etterhvert. Musikken er drivende og etterhvert blir vi rimelig svette i trøya. Dans er gøy, alle kan være med, det er trening så det holder og latteren sitter løst.

Hva med intervaller?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De fleste forbinder intervall-trening med Nortug og kompisene hans. Vettløs intervall-trening gjorde nesten ende på karrieren til Bjørgen for endel år siden. Intervall-treningen kan være feks såkalt 4×4 minutter intervaller. Det går ut på høy intensitet i 4 minutter, 2 minutters pause, så 4 minutter intensitet igjen, ialt 4 repetisjoner. Intervallenes lengde kan varieres og intensiteten tilpasses den enkelte. Det er en trøst for oss mosjonister at forskning etter hvert har vist at rimelig høy intensitet noen minutter 1-2 ganger på en tur er effektiv hjertetrening. Går vi i skogen og kommer til en bakke, så drat vi til noen minutter. Pulsen stiger og pusten går raskere. Det er ikke nødvendig å ta i så det gjør vondt. Mange av oss eldre har ikke kropp og bein til høy intensitetsnivå-trening. Beveger vi oss i det heletatt en halv times tid og blir litt svette i trøya, så er det bra nok!!  

Hva fikk Yngvar oss med på?

På en vei stengt for biler fant han en bakke. Bare for at vi skulle kjenne det på kroppen, ble det 2 minutter drag med 2 minutter pause, ialt 5 ganger. Vi gjorde dette i “vårt eget tempo”, og det kjentes bra! Hva lærte vi av détte?  Jo, vi greier litt mer enn det vi tror. Samtidig så vet vi at at det greier seg med noe mindre, hvis omstendighetene tilsier det.

Etterhvert har nok leserene fått med seg at trening 3 ganger om dagen, i godt selskap er utfordrende og moro. Men vi restituerer oss godt med lesing, bading og god mat og drikke.

Hilsen Thor-Øistein fortsatt på Gran Canaria

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg postet et innlegg for noen tid tilbake om alternative behandlere, spesielt homeopater, og hva vi skolemedisinere kunne muligens lære av dem. Jeg står for at mange alternative, spesielt homeopater, lykkes med behandlingen ved å bruke god tid på pasientene. Men når noen kaller seg alternative behandlere og tilbyr behandling på e-post og telefon, slik den såkalte alternativdoktoren gjør, er grensen for det akseptable langt overskredet. Alternativdoktoren, som slett ikke er doktor men refleksolog  bruker nettstedet sitt til å markedsføre behandling i hjemmet via telefon til å “bygge opp og gjenopprette funksjonen i organene dine…”. Når han nå også tilbyr en helsesjekk (fortsatt via telefon) for å finne årsaken til kreft har han gått alt for langt og Kreftforeningen reagerer.

Lovverket og de alternative                                                                                                                                                      Alternative utøvere som Alternativdoktoren passer som regel på å holde seg innenfor lovverket som sier at det ikke er lov å tilby behandling for navngitte sykdommer. Det er også ulovlig å påstå at slik behandling virker.Ved å nevne kreft og andre alvorlige sykdommer som MS beveger han seg helt på kanten og delvis over kanten for det lovlige.  Forbrukerombudet behandler klager på slik markedsføring, men det synes ikke å ha særlig virkning på disse utøverne. Fortsatt er det daglig helsides annonser i avisene for behandling mot natt-tissing (som ikke akkurat kan sies å være en alvorlig sykdom eller symptom) og leddplager. Ved å ikke nevne sykdommer ved navn kan de kanskje holde seg på rett side av lovverket.

Alternative utøvere har  meget brokete bakgrunn.                                                                                                                         Jeg nevnte Alternativdoktoren som kaller seg refleksolog, noe som neppe er en beskyttet tittel. Andre kaller seg healere. Jeg hørte nettopp om en som driver med massasje som tilbyr fjernhealing – det vil si å behandle med tankens kraft. Selvfølgelig gjør det oss godt om noen tenker hardt på oss og ønsker oss vel, men jeg har vanskelig får å godta dette som et behandlingsprinsipp. 

Syke mennesker er sårbare.                                                                                                                                                       Jeg finner det uetisk og uansvarlig å utnytte slik sårbarhet til egen vinning. Alternativ behandling er som regel kostbar og det er ikke vanskelig å forstå at alvorlig syke mennesker bruker mye penger når de får et håp om bedring. Slik kan en del useriøse utøvere fortsette sin virksomhet på grensen til det lovlige og tjene fett på det. Det er å håpe at myndighetene setter foten ned og sørger for at mye av denne useriøse virksomheten opphører. Inntil i dag er det ikke skjedd.

Bildene viser en kinesiolog i arbeid og en udokumentert test for å diagnostisere matoverfølsomhet.

Hilsen Ragnhild som blir sint og frustrert

Ja, hva orker vi?

Nå er jeg på treningscamp med 41 seniorer, alder 64 til 83 ! Igår reiste Anne, Marit, Yngvar og jeg til Gran Canaria med en flott gjeng. Mange har vært med tidligere og ca 15 er debutanter. Vi har nettopp avsluttet den første dagen med 25 grader i luften og 23 grader i havet. Nydelig!  Klokka 8 startet vi på stranden med endel løping og hopp og sprett. Bare for å komme igang etter 5 timers flytur og en kort natt. Kl 1200 fortsatte vi med bevegelighetstrening og balanse. Kl 1700 ble den fysiske delen av dagen avsluttet med 40 minutter styrketrening.                                 Slik blir det det de neste 6 dagene, men med stor variasjon fra økt til økt. Etter flere års erfaring vet vi at dette går bra. 

Er dette super sprekinger?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Noen av oss er rimelig spreke, noen er passelig spreke og noen ønsker å komme i gang. .Gruppen er egentlig et snitt av senorbefolknngen. Flere har gjennomgått sykdom både på den eller andre måte og har sterke motiver for å investere i fremtidig helse. Vi prøver å legge forholdene tilrette slik at belastningen er tilpasset hva den enkelte greier.

Er det bare trening?

Vi bor på Cordial hotellet i Puerto Mogan med god mat og gode senger! Viktig for trivsel og restitusjon. Før middagen kl 2030 har vi samling med et glass vin og litt helse/trenngs-faglig knnskapspåfyll. Det stå vi alle 4 for. Kl litt over 2200 føler nok de fleste at dagen har vært lang nok. Så ser vi frem til morgentrening etterfulgt av en svømmetur  havet !

Bildet viser noen av oss som etter siste trening avslutter med litt basket ball!

Hilsen Thor-Øistein som har de bra.

Ikke til å tro.

I slutten av 50-årene ble det ganske mange timer med eksamenslesing på lesesalen på Nasjonalbiblioteket ( dengang Universitetsbiblioteket).  Det gikk bra, men i etterkant huskes nok best hviskende studenter, dårlig luft og at det var lett å sovne. På kort tid har dette stedet blitt en levende kulturinstitusjon med masse spennende arrangementer. Denne gangen “Dobbelttak med fråspark”. Cathrine Sandnes samtalte med forfatteren Thor Gotaas og idéhistoriker og gammel skiløper Gudmund Skjeldal. Gotaas vet det meste om gammel og ny skihistorie og Gudmund, som jeg kjente som ung toppløper, er et levende eksempel på at mange utøvere etterhvert har det ” både i hode og bein”.

Vinter OL i Oslo 1952.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Filmen fra 1952 er nå digitalisert og ga oss bl.a. et fantastisk gjensyn med 50 km. Nesten ikke til å tro, jeg var der ! Løypa var et spor, dette var før maskinkjøring var mulig, løperne ropte “løype” når de skulle forbi. Brå svinger, bratte staup, kvister og greiner var en del av det hele. Løperne ble sendt ut i skauen og kom tilbake etter nesten 4 timer. Hakkulinen som vant ( 3 timer, 33 min og 33 sek) var som de fleste en råsterk skogsarbeider. Hans rekord på skauen var barking med barkespade 300 tømmerstokker på en arbeidsdag. Testing av han på OL-toppen med maks O2, styrkestest, terskelstester, laktattester og løping til utmattelse som gjøres i dag, hadde nok overrasket de fleste idag! Kanskje vi idag er for detaljstyrt, eller er det nødvendig for at vi ikke skal trene ungdommen ihjel?

Toppidrett i maskinkjørte løyper,,,,, og vi andre.

Vi nordmenn elsker at nordmenn vinner i sporet. Det kan seeroppslutningen på TV si mye om. Det er også rimelig å spørre om denne toppidretten er gått for langt. Jeg har vært på endel barnelangrenn de siste årene. Løypene er som i OL og utstyret er topp. Barna er ikke gamle før de har flere typer ski. Drømmen som barna har om å bli som Bjørgen må de få ha? Men den ærlige bestefar håper at denne barneidretten ikke ender opp i toppidrett, det var moro mens det varere og de har blitt glade i skog og mark. Det er himmel og hav forskjellig fra de deilige turene mange av oss har når føret er Blå Swix. Men vi forter oss hjem hvis vi kan se spennende idrett på TV etterpå. Ja, vi er noen særinger.

Litt historie:

 Ski har vært endel av vår historie i mange tusen år. Samene var kanskje de første. Ski ble brukt på jakt og for at vi skulle ta oss fram. Vi begynte å konkurrere på ski utpå 1800 tallet. Skiene var hjemlaget. Vi smurte ikke skiene. Langrennsløperne var oftest karer fra landsbygda med dårlig rå. De kunne gå både 5 og 10 mil for å konkurrere i Oslo. Sølvpokalene de vant ble ofte solgt og kunne bli startkapitalen for USA emigrasjon.

Les bøkene som de 2 har skrevet! De er spennende.

Hilsen Thor-Øistein som fortsatt lever godt med skiturene,,,,, og ski på TV.

Det kan synes som det er skamfullt å være gammel.  I dag brukes mye ressurser på å prøve å skjule alderdommens spor, spor som vi daglig ser bare ved å se på oss selv i speilet. Det jaktes på evig ungdom samtidig som en aldrende befolkning oppfattes som et problem, konferer de stadige hentydningene til eldrebølgen og hvilke problemer den vil medføre. Vi hører om mangel på sykehjemsplasser, mangel på varme hender til å ta vare på oss og fremfor alt, grøss o gru, hvor mye dette vil koste samfunnet. Så hva ville vel være bedre om denne sykdommen, alderdommen, kunne om ikke helbredes så i alle fall flikkes på. Problemene rundt denne tenkningen er tatt opp i siste nummer av Tidsskriftet, av direktøren for senter for seniorpolitikk Kari Østerud og professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen. 

Er det drømmen om evig ungdom og skammen over rynkene som driver oss?                                                                           Den kosmetiske kirurgien har gode kår for tiden og jeg snakker ikke om de kirurgene som arbeider med rekonstruksjon av bryst etter kreftbehandling eller nødvendige reparasjoner etter store skader. Jeg tenker på de som er med på å fortelle oss helt fra ungdommen av, at vi ikke er bra nok, at nesa er for stor eller for liten, brystene for små eller ikke spisse nok eller at vi har noen ekstra kilo som må suges vekk. Når vi blir eldre kommer rynkene og de kan fjernes ved injeksjoner eller en liten lift. Mantraet er at hvis du dør slank og rynkefri i høy alder, da har du vært flink pike.

Kampen mot alderdommen er en kamp vi er dømt til å tape – i alle fall hvis vi ikke ønsker å dø unge.                                          Det er selvfølgelig viktig å leve et så aktivt liv som mulig med de begrensninger som ligger i at kroppen eldes. Men det betyr ikke at vi skal bruke penger og energi på et kunstig utseende som ikke rimer med det å være 70+. Penger og energi kan vi bruke på å holde oss fysisk og psykisk i form, gå turer, drive litt styrketrening, lese bøker og pleie våre venner. Så må vi akseptere at alt går ikke like raskt som for tyve år siden og ansiktet vi møter i speilet om morgenen er ikke lenger 30-40 åringens, men som i mitt tilfelle, 76-åringens.

Er evig liv og evig ungdom et medisinsk mål?                                                                                                                              Vi er inne i en tid hvor det meste kan løses ved hjelp av ny teknologi. Vi har fått nye verktøy for gendirigering, for stamcelleteknologi, nanoteknologi og implantatteknologi. Medisinen kan kontrollere de fleste aspekter av menneskelivet og menneskekroppen. Det bedrives museforsøk i stor stil for å se hvordan musene kan bli mer ungdommelige og leve lenger. Det å injisere aldrende mus med blod fra unge mus er bare ett eksempel. Risikoen for en rekke sykdommer øker med alderen, men det betyr ikke at selve aldringsprosessen er en sykdom som skal bekjempes. Vi hilser all forskning om hvordan vi kan være aktive og friske lengre, men det er fordi vi vil bli gamle, ikke for å forbli evig unge.

Hvorfor er vi så redde for å bli gamle samtidig som vi gjerne vil leve lenge?                                                                              Jeg vil spørre som Kari Østerud: Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at aldring er en del av livet? Jeg tror vi lever i en i en tid hvor ungdommen er idealet, vi er ikke målgruppe for noe annet enn Vi over 60 når vi har passert 50. Selv trauste NRK bruker mye ressurser på å prøve og lokke til seg de unge med programkonsepter som vi rister på våre grå hoder av. Og så vet de at de unge for lengst har gitt opp å lytte på radio eller se på lineær TV. Jeg prøver å si til meg selv når jeg ser en rynkete litt grå person i speilet at jamenn skal jeg være glad for at jeg fortsatt er i live, og at hvis jeg blir en del av statistikken skal jeg bli eldgammel – med rynkene mine. 

Hilsen Ragnhild som er glad for å ha blitt gammel

Er snøen en glede i seniorårene.?

Den første snøen har kommet. Den ligger helt nord i Nordmarka og mange steder på fjellet. På Sjursjøen og endel andre stedet er det kjørt opp løyper. Ragnhild og jeg gleder oss til å gå på ski igjen, men for å være ærlige, vi er heldige. Vi har fortsatt brukbar balanse og krefter i kroppen til holde oss på beina. Hvis vi faller, greier vi å komme oss opp igjen.

Mange gir opp skigåing.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I en undersøkelse for noen år siden svarte ca 20 prosent av 70 åringene som tidligere hadde gått på ski, at de nå hadde gitt opp det. Hovedgrunnen var redsel for å falle, ikke istand til å komme opp og beinbrudd som konsekvens. Etterhvert har jeg fått noen av de “frafalne skiløperne” ut på ski igjen. Noen har trent litt mer muskelstyrke og noen har kjøpt seg nye turski med bindinger som er lette å få opp når vi faller. Bindinger som lar seg lett åpne med fingrene er tingen. Bindinger som krever kraftig trykk med staven er umulige. Når vi begynner å bli usikre på om bremseplogen i utforbakkene er tilstrekkelig, så velger vi selvsagt flatt terreng. Det finner vi de fleste steder og hva er vel bedre enn fjellvidda.?

Hvorfor i all verden bør vi ut på ski?

Det har jeg jeg ikke ett enkelt, godt svar på. Jeg må igjen være personlig. Er det et par kuldegrader, fine løyper, sola skinner og vi har hyggelig selskap, da har jeg en barnlig  glede av en skitur. Og da er vi ved poenget, er vi istand til å fortsette med ting som har gledet oss hele livet, så la oss fortsette med det. Det blir kortere turer, vi er forsiktige i det som måtte være nedoverbakker. Jeg pleier å si at jeg tror jeg går like raskt som i gamledager,,,,, men det tar bare litt lengre tid. Apropos glede, jeg har noen venner ( 80-85 år) som har vært på alpinski hele livet og fortsetter med store elegante svinger ned bakkene. Det er nok for de få,, men det er mulig

Snø og is som en plage !

Jeg skal ikke underslå at vi etterhvert som årene går er snømåking, glatte veier og is på trappa en plage. Tursko med pigger evt pigger til å dette på skoene er tingen. Kjøp gjerne de ekstra lange piggene som en del sportsbutikker har. Kommet det nysnø på isen så piggene ikke når ned, er det likevel all grunn til forsiktighet.

Hilsen Thor-Øistein som aldri gir seg!.

Jeg leser i siste nummer av Legeforeningens Tidskrift at the European Academies Science Advisory Board (en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier) har gjennomgått all tilgjengelig kunnskap om homeopati. De er tydelige på at det ikke finnes noe vitenskapelig bevis for at homeopatiske midler er effektive for noen kjent sykdom. Når pasienter mener de har hatt effekt kan dette ha sammenheng med placeboeffekten som vi vet er meget sterk.

Hva er alternativ behandling?                                                                                                                                                    Kort fortalt er alternativ behandling – som det finnes en hærskare av – behandling som ikke er dokumentert og ikke kommer inn under vanlig medisin. Her finnes veldig mye udokumentert, unyttig og kostbar behandling som i beste fall ikke virker og i verste fall er direkte skadelig. 

Hva er homeopati og hvem kan bli homeopat?                                                                                                                 Homeopati bygger på likhetsprinsippet og at likt skal kurere likt, den samme tankegangen som brukes ved vaksinasjon hvor en liten dose av det som utløser en sykdom gis for å fremme immunitet. De homeopatiske midlene er imidlertid fortynnet så sterkt at det ikke er igjen så mye som et fotavtrykk av et molekyl – det er vanskelig å se for seg at det skal kunne ha noen virkning.  Det som imidlertid helt sikkert har en virkning er for en pasient å bli tatt på alvor. En velutdannet homeopat som er medlem av homeopatenes landsforening og har et femårig høyskolestudium bak seg vet mye om sykdommer og pasientbehandling. Hun tar seg god tid og lytter til pasienten. Bare det er nok til at man straks føler seg bedre. I tillegg gir hun råd om livsstil og ernæring – noe vi skolemedisinere dessverre bruker alt for lite tid på. Det er et problem at homeopat ikke er en beskyttet tittel så man kan risikere å komme ut for en halvstudert / egenstudert røver som sannsynligvis vil gjøre mer skade enn gavn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Har vi leger noe å lære av homeopatene?                                                                                                                                  Det viktigste vi har å lære er litt mer ydmykhet i møte med pasienten og hvor viktig det er å bruke tid. For å si det med kollega Robin Holtedahl (Tidsskriftet. Den norske legeforening): “En empatisk lyttende holdning, tidlig etablering av en terapeutisk allianse og mobilisering av positive forventninger er nødvendige forutsetninger for enhver vellykket terapi”. Når vi vet at fastlegene stort sett har 15 minutter til rådighet pr pasient sier det seg selv at det er svært lite tid til å lytte og finne ut hva pasienten egentlig ber om hjelp til. Her skårer homeopater (og noen andre alternative utøvere ) stort. Veldig mange oppsøker fastlegen først og fremst for å få lov til å snakke om sine problemer. Når det ikke gis rom for det, ja så er en alternativ utøver neste skritt.

Er sykdom bare biologi?                                                                                                                                                             Jeg har stor tro på at mye sykdom og helseproblemer er sammensatt og ikke bare ren biologi. Samspillet mellom kropp og sjel må ikke undervurderes i møte med pasienter. Det er faktisk vist at kognitiv terapi kan nedregulere gener som virker proinflammatorisk, dvs gener som understøtter betennelsesituasjoner. Vi må ikke bli så enøyde og evidensbaserte at vi underslår alt som ikke er bevist ved dobbel blinde placebokontrollerte studier. Mye god medisin er bygget på erfaring snarere enn vitenskapelig evidens. På den annen side har jeg ingen tro på at svaret er homeopatisk medikamenter – eller alternative behandlingsmetoder. Jeg tror bare at vi leger i større grad må tenke både biologi og psyke.

Hilsen Ragnhild som er og blir skolemedisiner

Det er ikke spøk å brekke beinet.

Igår var jeg på besøk hos vennen vår som brakk beinet på Kroatia-turen. Hælbeinet som brakk ble først vurdert der nede og nå svært grundig og bra på Bærum sykehus. Behandlings-alternativ var operasjon med skruer, gipsing i flere uker eller rett og slett imobiliering uten bandasjer. Det siste ble valgt. Benet skal nå være uten belastning i 8 uker og det er litt av en prøvelse for en aktiv mann.

Kan vi gjøre noe for at dette skal gå bra?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Sitter han fullstendig i ro blir det svært dårlig muskulatur i beinet og for den saks skyld i hele kroppen. Den generelle form blir også kraftig redusert. Bevegeligheten i leddene og særlig ankelleddet blir dårlig. Vi vet imidlertid mye om opptrening og det kan starte allerede nå. Han beveger seg rundt på krykker og ellers blir det å sitte i ro. 

De konkrete råd er:

Ikke sitte mer en 45 minutter ad gangen. Bare noen minutter opp på krykkene for å gå er nok til at blodsirkulasjonen i den skadde foten kommer i gang. Det dannes ved aktivitet substanser i blodet som rasker på gro-prosessen. Jeg så en undersøkelse forleden som viste at jo mer man trener det friske beinet, jo raskere kommer det skadde seg. Det skal ha noe med en “kryssende innervasjon” å gjøre. Resten av kroppen kan også trenes, kjernemuskulaturen og armene. Det kan gjøres med øvelser med kroppen som egen vekt eller med strikker. Alt dette krever litt innsats men det er det verdt.

Etter 8 uker, er alt bra?

Det vil nok være en overraskelse at leddene i det skadde beinet er så stive, særlig ankelleddet og tærne. Det tar noen uker før gangen er brukbar. Greier man å komme seg ut i svømmebassenget uten å belaste hælen, så kan vanntrening starte tidligere. Mao, det tar nok tid, men det pleier å gå bra til slutt. “Bank i bordet” og håp det beste!

Hilsen Thor-Øistein som skal prøve å følge opp.

I dag skal jeg på boklansering. Professor Anne Spurkland har skrevet boken Immun om kroppens evige kamp for å overleve. Anne ser på immunsystemet med et nytt blikk og har skrevet en bok som er i alle fall lettere å forstå enn mye som tidligere er skrevet om et vanskelig emne.

Immunsystemet er uhyre komplekst og samtidig helt essensielt for livene våre. Derfor er det både trist og litt farlig at alternative krefter bruker uttrykk som “styrke immunforsvaret” for å markedsføre for det meste udokumenterte produkter. Disse produktene har i beste fall ingen effekt i verste fall kan de være skadelige. Påstanden styrke immunforsvaret er grepet ut av løse luften og betyr egentlig “holde oss friske”. Men hva er det som holder oss friske? Jo det er nok litt mer usexy enn produkter som “styrker immunforsvaret”, nemlig måtehold med det meste, ikke røyke, spise sunt, sørge for mosjon, helseregler som har vært gjentatt til det kjedsommelige. Mye mer besnærende er det når vi får presentert en pille eller et pulver som skal sørge for immunforsvaret vårt – mye enklere enn å leve sunt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Immunologi er en ung vitenskap, men et fagområde som utvikler seg raskt. Faget handler om hvordan kroppen beskytter oss mot visse sykdommer, hvordan vi aktivt selv kan beskytte oss ved for eksempel vaksinasjon, men også hvordan immunsystemet av og til misforstår og kroppen går til angrep på seg selv (autoimmunitet). En bok som den Anne Spurkland har skrevet kan gi noen forklaringer og sammenhenger som blir både spennende og nyttige, både for fagpersoner og vanlige folk. Jeg har fått en smakebit som så absolutt gir mersmak. God lesning