09.04.2015

I dag er det 9.april og 75 år siden den tyske invasjonen i Norge som førte med seg en 5 år lang krig. Jeg tenker på at min generasjon vel er den siste som vokste opp under og like etter krigen. Selv var jeg ikke født i 1940 da krigen i Norge startet, men jeg var nesten 4 år da krigen sluttet og har vage minner om det. Dessuten tror jeg at jeg selv og alle mine jevnaldrende er preget av en oppvekst under okkupasjonen og tiden etter hvor Norge skulle gjenoppbygges. Vi har fått med oss krigen så og si gjennom morsmelken og har en barndom mye preget av hva vår foreldregenerasjon opplevde gjennom de 5 mørke årene. 

For generasjonene etter oss, våre barn og barnebarn tilhører 2. verdenskrig en litt fjern historie, en krig blant mange andre kriger. Jeg er takknemlig for den brede dekningen dette dystre jubileet har fått i radio, fjernsyn og aviser. Vi blir minnet på at frihet og fred ikke er en selvfølge, men noe vi må slåss for hver dag. Og ikke bare vår egen frihet og fred, men også alle andres. I morgen skal jeg demonstrere utenfor den Saudi-Arabiske ambassaden mot fengslingen og piskingen av bloggeren Raif Badawi og alle andre samvittighetsfanger i Saudiske fengsler. Amnesti står der hver fredag mellom kl. 08.45 og 09.30 med plakater og taktfaste rop. Vi må ikke gi opp, selv om det kan synes nytteløst. Det må hjelpe å protestere, vi skylder alle dem som ikke er så heldige som oss å gjøre det.

De som betaler en høy pris for å ytre seg, som Raif Badawi, fortjener all den oppmerksomhet vi kan gi dem.

08.04.2015

 

Nytt liv for morgengymnastikken?

Seniorer ønsker så langt det er mulig å leve et aktivt liv, det ønsker jeg også. Men nå er det slik at muligheten for å være aktiv er svært varierende hos oss over 70. Noen er så heldige å kunne være i relativt høy aktivitet, andre må nøye seg med lite bevegelse. Da er det kjempeviktig å være klar over hvor lite som egentlig skal til for å få en helsegevinst. Det aller beste er naturligvis å kunne trene, gå turer og bevege seg daglig, helst minst en halv time om dagen. Men den som har problemer med å bevege seg skal vite at bare det å komme seg ut av godstolen med regelmessige mellomrom hjelper. Det aller farligste vi kan gjøre er å bare sitte lenge av gangen, sitting mobiliserer en rekke nedbrytende stoffer og går på helsa løs.  Det å sitte flere timer i strekk er noe av det verste vi kan gjøre med kroppen vår. Det skal ikke mer til enn å reise seg, gå noen skritt, kanskje ta en knebøy eller to hver annen time så motvirker vi mye av de destruktive resultatene av å sitte. Det er vist, utrolig nok, at bare det å reise seg og gjøre noen enkle øvelser kan ha like god virkning på kroppen som å trene. Det viktigste vi oppnår ved å være i bevegelse og trene er å tåle daglige gjøremål etter hvert som vi blir enda eldre.

Når vi først er inne på hva som vi kan gjøre for å bedre helsen så er det faktisk ikke så bra å ligge for lenge i sengen heller. Vi skal helst sove 6-8 timer om natten, men heller ikke mer. Det å bli liggende for lenge er også nedbrytende for kroppen.

Og så var det morgengymnastikken! Jeg husker fra min barndom morgengymnastikken i radio som stort sett besto i å vifte litt på armer og bein Ikke et vondt ord om å vifte på armer og bein, men kan vi klare litt mer – noen knebøy, kanskje en eller to armhevinger og litt (rask) gange rundt i rommet, ja da har vi gitt musklene våre en god start på dagen. Husk alltid at litt er bedre enn ingenting – det viktigste er å bruke egne muligheter for bevegelse og utnytte disse så langt det er mulig. Det er vist i flere undersøkelser at vi er trenbare langt opp i støvets år – 90-åringer kan fortsatt trene seg til en noe bedre kraft og kondisjon.

Så bli med på å komme ut av godstolen, gjør litt enkel morgengymnastikk og gi deg selv en god start på dagen.

Så her er noen enkle råd som jeg prøver å følge:

  • Ikke sitt for lenge av gangen
  • Opp og stå og enkle øvelser minst hver annen time
  • Få tilstrekkelig med søvn, men ikke for mye og ikke for lenge i sengen
  • Begynn dagen med å få musklene i sving med noen få øvelser

 

 

 

06.04.2015

Hvorfor vil jeg blogge om seniorlivet? Jeg vil prøve å vise et liv som er annerledes enn livet før pensjonsalderen, men ikke desto mindre et liv. Jeg er 73 år, men inni meg lever fortsatt 18-åringen med stor appetitt på livet. Jeg har lyst til å dele små og store gleder, små og store sorger og de helt vanlige hverdagene. Hva har livet å by på etter 70? Veldig mye, men det er viktig å gripe fatt i det. De siste 10 årene har jeg vært smertelig klar over at jeg ikke tilhører noen målgruppe. De fleste målgrupper slutter ved 60 – noen strekker seg til 65 år. Jeg kan svare på diverse spørreskjema, men når det kommer til hvor gammel er du, er det sjelden eller aldri spørsmål om høyere alder enn 65 +. Er det ikke merkelig at vi ikke engang er målgruppe for pene klær – vi som kanskje har tid og råd til pene klær? Men når jeg ser på modellene for de samme klærne forstår jeg jo hvorfor jeg ikke er målgruppe, med mine rynker og litt sigende kroppsfasong. Når det kommer til reiser, til og med seniorreiser, er de som fronter reisene i reklamen ikke en dag over 60 (hvis de da ikke har gjennomgått utstrakt ansikts- og annen løfting).

På denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg prøver å leve et aktivt liv ved å bruke tips og råd jeg har samlet gjennom et langt yrkesliv, og ikke minst gjennom samliv med en mann som følger nøye med på forskning om eldre og gamle. Nå er det forresten blitt et fy-ord å være gammel – det brukes eufemismer av typen eldre, godt voksen, over sin første (eller annen) ungdom osv. Jeg håper faktisk at jeg skal bli gammel, dvs over 75 år etter nyere definisjoner. Mannen min er gammel – han er 79, men også i ham lever en høyst oppegående noen-og-tyve-åring.

Hvordan ønsker jeg å leve livet mitt de neste årene?

1. Jeg vil ikke slutte å gjøre ting jeg alltid har likt å gjøre som for eksempel å gå på ski, selv om jeg er livredd for å falle.

2. Jeg vil prøve å lære meg et nytt språk selv om det er kjempevanskelig og jeg sliter med det.

3. Jeg vil prøve å være LITT til nytte for andre

4. Jeg vil være sammen med mine nærmeste, venner og familie

5. Jeg vil fortsatt nyte å ha TID til alt jeg ikke hadde tid til som yrkesaktiv