seniorlivet Livet som 65+, muligheter, gleder og utfordringer.

Ja, hvordan er det egentlig?

I Norge setter vi pris på idretts-stjernene våre. Alle kommer fra klubber og idrettslag som ble driftet på entusiasme og vaffelsteking. De ganske få som blir skikkelige gode vandrer så videre gjennom idrettskretser, forbund og til slutt olympisk nasjonal satsning. Jo høyere vi kommer på denne stigen, jo mer penger bruker idretten. Og det blir ikke småtteri når vi snakker om landslags nivå. La oss se på landslag feks alpint og langrenn. Nå har ikke jeg vært med de siste årene, men jeg følger rimelig bra med. I alpint har tekniske- og farts-disiplinene delvis forskjellige støttemannskap. Det kan være en håndfull eller to. Fysioterapeut, noen ganger lege, trenere, løypesettere, smørere, praktiske tilretteleggere, og kanskje flere. Dette er avhengig av hvor mange utøvere det til enhver tid som er med, feks i mellomeuropa. Idag kommer det frem at alpin-kassa et slunken og de ansatte sier seg villig til å gå betraktelig ned i lønn for å kunne fortsette. Prisverdig, men hva med topp-utøverne våre som tjener seg rike? Vi skal være klar over at de litt nede på resultatlistene ikke har det økonomisk storveis.                                              Jeg håper virkelig at de flotte topputøverne våre nå står frem og sier seg villig til å dele litt på premie- og privat-sponsor-pott. De er sikkert klar over av et dyktig støtte-apparat er en del av suksessen. Egentlig burde det vel stå noen ord om dette i kontrakten med forbundet.                   I langrenn er om mulig støtteapparatet enda større. Jeg unner våre stjerner alt vel, men når jeg ser inntekter og formue, undres jeg over hvor mye de dekker av forbundets utgifter til deres egen inntekts ervervelse.

Store kjønnsforskjeller!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den siste uken har det blitt avdekket at kvinner og menn  som profesjonelt lever av idretten, tjener svært forskjellig. Selvsagt er det noen unntak, men stort sett er jentenes startpenger, prispenger og sponsorinntekter lavere enn for gutta. Jeg kan se noen rasjonelle grunner for dette, men for å komme videre, er det tid for endring.                                                                       Når herre-landslaget i fotball tar initiativ og viser lojalitet med damelandslaget, er det en flott begynnelse!

Hilsen Thor-Øistein som fortsatt undres endel.

Budei med 7 åringen vår.

Dette bilde er fra sommerferien 2015 i Val Gardena. Vi var 3 generasjoner på et lite familie-hotell. Hver morgen kl 0730 våknet vi av en rautende kubøling som passerte. Det ville 7-åringen være med på og slik ble det. Hedda og morfar gikk sammen med budeia hver morgen for å få kyrne ut på beite og ofte hentet vi dyra om ettermiddagen. Hedda med kjepp i hånden pratet med tysk-snakkende budeie uten å forstå et ord, men de forsto hverandre likevel. Til sommeren er vi spente på om verden er slik den var for snart 3 år siden. Store, prustende dyr som går langsomt gjennom skogen får alle til å senke skuldrene og snakke langsomt. Litt rart å tenke på at slik var jeg med på for ca 70 år siden hos onkel og tante i Nordby.

Fjøsene er ikke slik de en gang var.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Da jeg var liten gutt var jeg stadig i fjøs hos besteforeldre eller onkler og tanter. Fjøsene hadde lav takhøyde, det var tykke vegger og varmen om vinteren produserte dyra selv. Møkka-renna ble regelmessig skrapt, men likevel luktet det skikkelig kumøkk og det var ikke fritt for fluer. Til å begynne med var det håndmelking. Etter hvert ble det maskinmelking.                                           Endsjø gård på Ski som har vært i familien i 7 generasjoner, har blitt rasert av NSB og Follobanen. Gården er flyttet til nabogården Roås. Nytt fjøs er bygget og det har blitt noe av det fineste og mest moderne. Vel 100 dyr, smått og stort, blir foret, stelt og melket mer eller mindre elektronisk. Det lukter ikke mye tradisjonelt fjøs der!

Gamle fjøs og spebarn.

Ja, hva med det? For ca 25 år siden så tyske forskere på barnehelse i forhold til oppvekst. I ett arbeide så de på 3 grupper. Barn som hadde de første leveårene i by, barn som vokste opp på store gårder og barn som vokste opp på små gårdsbruk.                                                                  Det viste seg at barna som vokste opp på små gårdsbruk hadde best helse i oppveksten videre. De hadde mindre allergier og hadde generelt bedre helse. Hva kunne forklaringen være? Allerede som spebarn ble de tatt med til fjøset. Dette påvirket spesielt bakteriefloraen i tarmene og det ble dannet såkalte endotoksiner. Dette påvirket i sin tur immunsystemet på et tidlig tidspunkt i positiv retning. Barna fikk mindre allergier og ble sterkere!

Hilsen Thor-Øistein som synes kyr er all right dyr!

Søndag skal fredsprisen deles ut i en storslagen seremoni som hvert år den 10. desember. Det var mye jubel da det ble kjent at ICAN skulle få prisen, men vår regjering var slett ikke begeistret. Det er andre av våre samarbeidende land i NATO som heller ikke er fornøyd og som demonstrerer sin misnøye ved ikke å sende sine øverste representanter (ambassadører) til utdelingen. Erna Solberg har forklart hvorfor utenriksministeren ikke kommer, men har vært tydelig på at hun selv stiller opp (skulle også bare mangle).

Er Norge en fredselskende nasjon?                                                                                                                                                                                                     Ja vi liker å fremstå som sterke tilhengere av fred. Vi deltar i fredsprosesser og vil gjerne være i fremste rekke når det forhandles mellom stridende parter. Det gikk dessverre ikke så bra med Oslo-avtalene (Israel – PLO) i 1993, det var stor optimisme etter avtalene ble inngått, men dessverre tilspisset situasjonen seg utover 1990 og 2000 tallet og avtalene ble satt til side. Norge er imidlertid blitt berømmet for arbeidet som førte frem til avtalene og kan ikke lastes for at utviklingen gikk feil vei.

Hvordan kan en fredselskende nasjon bidra til krig?                                                                                                                                                                           Det er og blir et tankekors at vi på den ene siden propaganderer for fred mens vi på den andre siden selger våpen og annet krigsmateriell til partene i en væpnet konflikt. For tiden dreier det seg om salg av krigsmateriell til Saudi-Arabia og andre land som kriger i Jemen. Situasjonen for sivilbefolkningen i Jemen er katastrofal og særlig barna lider av akutt matmangel og dødelige sykdommer som kolera og diarre. For meg er det ufattelig at vi pleier så vennskapelige forbindelser med Saudi-Arabia at vi sender kronprinsen på høflighetsvisitt til den despotiske kongen og forsyner landet med våpen. UNICEFs midtøstensjef ber oss og  andre land som selger våpen til landene som kriger i Jemen se oss selv i speilet. Og nå nytter det ikke å unnskylde seg med at vi visste ikke, og vi selger ikke direkte til de som kriger. Sannheten er at norske våpen bidrar til å opprettholde en forferdelig krig hvor sivilbefolkningen er den store taperen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Fredsprisen deles ut om to dager                                                                                                                                                                                                   For å sitere alle medier: Verdens øyne er rettet mot Norge. Det er flott at ICAN får prisen, det er ikke flott at Norge ikke vil signere FNs forbud mot atomvåpen. Det er også utrolig smålig av Høyre og FrP å ikke ville gi 1,5 millioner kroner til ICAN for at ICAN aktivister som kommer til Oslo kunne feire tildelingen i sidearrangementer til de offisielle arrangementene slik AP og SV har foreslått.

Hilsen Ragnhild som håper også det offisielle Norge vil ta til vettet og bli virkelige fredselskere.

Ja, hva er galt.

I disse dager får vi opplyst at nordmenn spiser mer kjøtt enn tidligere, og alt for lite fisk. I snitt spiser vi halvannet fiskemåltid i uken og det burde være minst ett til. Fisken inneholder sunt umettet fett og andre næringsstoffer vi trenger.                                                                                  Kjøtt er så mangt. Det er for mye fett som ikke er sunt. Riktig avl av feks kveg og gris har ført til at selve kjøttet er magrere. På delere av dyret er det mye fett rundt kjøttet og for mye av dette er vist uheldig for hjertet og blodårene våre.                                                                                         La meg tilstå en ting med en gang. Feit svineribbe og svinekoteletter et noe av det beste jeg vet,,,,ett par ganger i året. Og det er nettopp dette som er poenget. Sundt eller ikke sunt er avhengig av hvor mye,,, og hvor ofte.

Er kyrne en miljø-trussel.?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I snitt så er foret til kyrne ca 30-40 prosent kraftfôr, resten gress. Vi importerer ca 2 millioner tonn kraftfor, hovedsakelig soya fra Brasil. Resten av kraftfôret er såkalt “ikke matkorn” fra Norge. Det totale miljøregnskap med denne voldsomme importen, burde være en hode-pine for oss alle. Kyr som hovedsakelig får gras som vi produserer selv, gir mindre melk og de er lettere. I klartekst,: avkastningen blir dårligere.

Så til mitt hovedpoeng:

Vi spiser for lite reinsdyrkjøtt og lammekjøtt!!  Reinsdyra lever sunt. Om vinteren spiser de lav og om sommeren gras. Kjøttet er magert- ca 2 prosent fett, og det er ingen grenser for bruksmåter,, og det er nydelig. I fjor ble det slaktet vi ca 70 000 dyr, men i mai var det fremdeles 200 tonn kjøtt igjen på fryselager. Dette er kortreist og miljø-vennlig mat. Prøv en pose Reinskav i panna, for ikke snakke om en stek!!                                                                                                                  

Lammekjøtt er de fleste glade i, men vi produserer mer enn vi bruker. Likevel presterer vi å importere lammekjøtt fra New Zealand !,, Men vi bør kunne sjekke når lammene er slaktet. Tidlig slakting om høsten med en gang dyra kommer ned fra fjellet er tingen. Da er det best,,, før produsenten/bonden legger til kraftfôr for å få opp vekten. Jeg vet at lammekjøtt merket feks. Lofotlam, Lyngenlam, Raulandlam skal kunne garantere for naturlig kost til det siste!

Men la oss kose oss med det som er tradisjonell julemat for oss, så får tenke oss om ellers.

Hilsen Thor-Øistein 

Geiter er “all right” dyr.

Det er ingen grenser når det gjelder trening og folks fantasi. Så la oss se på trening med geiter med en gang. Dagbladets magasin forteller om dette sist helg. Nigerianske dverg-geiter er med  på yoga trening eller heller det vi kan kalle yoga lignende trening.  Geitene vandrer rundt de trenende og dette påvirket treningsmiljøet i en glad og avslappende måte. Den personlige trener leder geita feks på ryggen (som bildet viser) til en og en av de som trener. 15-20 kg geit med småtrippende klover stimulerer her ryggmuskulaturen og beveger de små fascett-leddene på siden av ryggvirvlene. Dette skal også gi en total tilstedeværelse i egen kropp, takket være geitas nærværenhet. Om det er hold i dette, må evt bekreftes av deltakerne. Mange gir angivelig utrykk for at det fungerer, og ikke minst at skulderene “blir litt lavere”.

Massasje i Korea.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi var 3-4 leger i den norske olympia-leieren Korea i 1988. En av oss hadde fått anbefalt en treningsinstitutt hvor vi også kunne få massasje. Dette ville selvsagt jeg også erfare. Etter litt styrketrening ble jeg lagt ned på en benk og massasjen startet. Den  startet behagelig med lette strekninger og doktern sovnet etter hvert. Så våknet jeg brått av ett eiendommelig press over ryggen. Raskt ble jeg klar over at massasje damen med små skritt med krøllete tær vandret over ryggen min.. 40 kg dame på denne måten ble litt av en opplevelse og litt mørbanket ble jeg. Neste spesielle massasje opplevelse hadde jeg i de japanske alper. Denne gangen var det en gubbe som skulle løsne på vond nakke. Ikke hånden, men med albuen gøv han løs på meg. Muskelknutene løsnet, men endel blå merker ble det.

Mosjon med hund.

Vi bor ved Akerselva og når vi er på tur her, har vi inntrykk av at alle har hund !  Store og små, noen går langsomt og tenksomt og andre løper. Mange av oss kommer i prat med hverandre og det er nok noe av greia. Det er aldri noe ork å komme seg ut selv om det pøs-regner..Hvis det er noen som stritter imot , så blir det hunden Pia. Ellers må jeg fortelle at når morgenens push ups og planke utføres, da er Pia med.

Hilsen Thor-Øistein og Pia. 

Juleforberedelsene fortsetter – i kveld med tenning av juletreet på boligområdet vårt. Vi er så heldige å bo på et område med barn og voksne, unge og eldre. Når juletreet tennes strømmer vi til – det serveres gløgg, kakao og kanelboller og vi treffes til en liten førjulsprat. Mange går rundt juletreet og synger “På låven sitter nissen” og “Så går vi rundt om en enerbærbusk”. Julenissen dukker opp med sekken full av godteposer til barna og fungerer som forsanger til gang rundt treet.

Vi gamle er heldige.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Forrige kvelden var i selskap med 8 jevnaldrende. Flere av oss hadde ikke sett hverandre på en stund, og veldig hyggelig ble det. Naturlig nok ble det endel prat om hverdagene og hvordan vi bor. Vi var alle enige om hvor heldige vi var som bodde sammen med familier i alle aldre. Flere fortalte om skrekk-scenarier med mange gamle samlet på ett brett. Sure kjerringer og gretne gubber blir ikke greiere med årene når vi bare vandrer rundt hverandre i det daglige. Vi ( fra 70 til 85 år) var enige om at et liv med barnefamilier, familier midt i livet, var både inspirerende og hyggelig. Vi bor  selv i et hus med 22 familier i alle aldre. Når vi møtes blir det en prat om det meste, alt fra vær refleksjoner, til hvordan barna har det på skole og i hverdagen ellers. Jeg føler intet behov for daglige samtaler om utfordringer som er spesielle for 80-åringen. Selvsagt dukker det opp ting som er greit å ta opp med jevnaldrende venner når vi føler for det.

Desember er en fin måned.

Det blir mørkt og det kan bli glatt. Det fikser vi med refleks på jakka og piggsk/støvler fra “Enklere Liv”. Det er tid for å besøke venner og familie og være med barnabarna på diverse arrangementer. En niårig nabo-jente ved juletreet vårt, fortalte gledesstrålende at hun i år i forestillingen, “Reisen til julestjernen” ga Stjernen til Sonja. Det er mer enn 70 år siden jeg opplevde dette første gang. Jeg hadde ikke problem med å forstå hvilket opplevelse dette var for den unge skuespiller.

Hilsen Ragnhild og Thor-Øistein som ser ut på det flotte treet.

Sentimentale minner fra oppveksten.

Utrolig ofte dukker minnet om kaffikoking  på bålet i tømmerskogen opp. Det var i krigsåren, før motorsaga lettet arbeidet for skogsarbeiderne. Etter ei arbeidsøkt på 3-4 timer, samlet de sammen litt tyrived fra furutoppene, gravde snøen tilside og lagde et skikkelig bål. Her ble det steking av fleskeskiver og koking av kaffe på blikkboks som hang i ståltråd. Til å begynne med var det nok skikkelig kaffe og etterhvert som krigen skred frem, kaffe-erstatning. Uansett det luktet godt, samtidig som dampen sto av karas svette-våte ulltøy.                                                   Ofte drakk de kaffen av skåla med sukkerbiter. Ofte ble brødskorpene duppet i kaffen. Etterhvert forsto jeg at når tennene var dårlige eller manglet, så var det greit med “myk” mat.

Tidene endre seg,,, og vi med dem. Nordmenn er blant de mest kaffedrikkende i verden. Vi har kaffe barer og vi har et utall av forskjellige måter å å traktere kaffe på. Kaffekokeren kalles barista og kan sikkert masse om kaffebønnene, brenning, hvordan de males for ikke snakke om koking. Kollega Fedon snakket forøvrig om “kaldkoking?”,,,,, og det skal være veldig bra.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Men la oss ta en kopp kaffe,,, en dag”.

Ja, det er det vi sier som en liten invitasjon for å prate en dag  Den sosiale biten når vi setter oss ned med en kaffekopp og en kake-bit, den setter jeg høyt. For oss blir det i heimen, Sagene lunsj-bar eller et lokalt konditori.

Å snakke om sunt eller usunt er egentlig en uting.

Jeg har kollega og venn som drikker ett par kanner om dagen og i den forbindelse dukker ofte noen spørsmål opp. Jeg har tidligere samlet litt litteratur og jeg har lest meg litt ekstra opp. Så noen fakta må det bli:  Kaffe er den viktigste antioksydanter i det norske kostholdet. Først og fremst fordi de fleste har det i det daglige kostholdet. Det ser ut til at ca 3 kopper pr dag er det optimale. Kan det bli for mye? Vel, store mengder gjør at noen blir sure i magen, noen får hjertebank og noen får en urolig natt. Men vi er laget forskjellig. Det er vist at noen tåler kaffe spesielt godt (spesielle reseptorer) og forbrenner det mer effektivt enn andre.                                 Det er mange år siden forskere bla i Tromsø viste at kokekaffe ikke er så bra som trakte kaffe. Det skyldes først og fremst kaffebønnenes innhold av Kaffesol som øker våre ugunstige kolesterol partikler i LDL, og dette har med hjertet vårt å gjøre. Dette blir sittende igjen i papirfilteret. Dvs at mye kokekaffe, presskaffe og tildels kapselkaffe er mindre bra for oss. Så når alt kommer til alt, kaffetrakteren .ny eller gammel, med papir er nok den beste.

Hilsen Thor-Øistein som spesielt liker en tår eller to om morran.

I dag er det 1. desember og starten på julemåneden. Dette er en måned som i mitt liv alltid har vært fylt av glad forventning og mange praktiske gjøremål. I mitt liv har ikke julen og juleforberedelsene så mye med religion å gjøre, men heller en anledning til å samle familien og gjøre hyggelige ting sammen. Derfor heier jeg på dem som lager adventskalendere til barna sine med små opplevelser for hver dag og ikke en kalender med 24 dyre presanger eller mer eller mindre ubrukelige småting.

Mors julebok.                                                                                                                                 Mor var, i motsetning til meg meget velorganisert. Jeg sitter og mimrer over juleboken hennes fra 1979 og frem til 2002, den julaftenen da far fikk slag og ble mer eller mindre borte for oss. Juleboken er en uanselig kladdebok med nedtegnelser for hver dag i desember hva hun har gjort for å forberede julen. Hun hadde julebøker før 1979 også, men de er dessverre blitt borte. Eksempler fra 1979: 29.november – julekort sendt Amerika, bøker bestilt fra Aschehoug. 1. desember: Juleskinke innkjøpt (3.7 kg, kr. 104). 2. desember: juleskinke inngnidd, 3. desember juleskinke lagt i lake. Og slik fortsetter det, hver dag et nytt gjøremål. 12. desember- bakte lussekatter, 13. desember Luciakaffe, 7. voksne og 9 barn, Karoline var Lucia. Må bare ta med denne perlen fra 1982: 21.12 Opptak NRK, satte pepperkakedeig (1250 g mel) Børre Thale Gry Kjersti til middag og pepperkakebaking hos Ragnhild. Vellykket. Holdt igjen en del deig og bakte selv 5 plater.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Selvransakelse                                                                                                                           Jeg må si at mors julebok maner til selvransakelse. Riktignok hadde mor et fritt yrke og kunne ta seg fri i desember og ofre seg helt for forberedelsene. Men innimellom er det radioopptak og andre nødvendige gjøremål for en som lever av pennen sin. Juleboken viser nøye gjennomtenkte gjøremål og det skinner igjennom hvor hun KOSTE seg med disse forberedelsene og gledet seg over hvem hun skulle glede med hva. Og ganske utrolig hvor mye man får gjort når det hele er velorganisert.

Julekalendere                                                                                                                               Helt fra vi var ganske små fikk vi hvert år sendende julekalendere fra Sverige, skikken var ikke kommet til Norge enda. Det var kalendere med bilder, ingen ting, og det var like spennende hver morgen hva som skulle åpenbare seg bak hver luke. Jeg vet at verden forandrer seg og at det er utenkelig for dagens barn å glede seg over et lite bilde bak hver dato i desember. Men det burde være mulig å stresse ned og lage opplevelser tilsvarende mors julebok for hver dag i desember i stedet for alle disse tingene. Heia Anne Lindmo som nedsnakker dyre og krevende adventskalendere – sett foreldrene fri! Jeg tenker for meg selv – det er ikke for sent – jeg vil ha en opplevelse med kakebaking eller bokinnkjøp for hver dag i desember, eller besøk hos noen jeg er glad i. I alle fall skal jeg tenne lys, ta frem Kirstis adventsbrikke og høre på julemusikk mens jeg skriver julekort og pakker inn gaver.

God førjulstid ønsker Ragnhild

Hvordan var det egentlig?

Is på innsjøene våre om vinteren har det vært bestandig. Ofte varte det mye engre enn nå. De “første skøytene” våre var sansynligvis beinpiper vi bandt under det vi måtte ha av fottøy.                Jeg arvet et par skøyter vinteren -42, 43, og da startet det for meg. 3-4 dager med frost og gyngende høst-is var nok til at vi prøvde oss. Jeg husker svært så godt at jeg gikk gjennom isen og løp ett par kilometer klissvåt og kald hjem. Men alle de fine minnene er det heldigvis  flest av..Leken de første årene ble etter hvert trening på skikkelig hurtigløpskøyter. Høydepunktet for meg ble et stevne på Frogner Stadion, 400 m i 12 års klassen. Det gikk hederlig bra og det ble md det.

Reidar Liaklev og de andre heltene.

Alle viktige skøyteløp ble overført direkte på radioen. Vi kunne sitte timesvis med notatboka og føre rundetiden. Mitt store høydepunkt som passiv skøyteløper/tilskuer, var OL i Oslo 1952, 1500 meter. Hjallis vant på et stappfullt Bislett. Det var et herlig digitalisert opptak herfra som var innledningen til Nasjonal-bibliotekets møte om skøytesporten som vår nasjonalidrett Vår store poet Jan Erik Wold inntok scenen, leste egne dikt om skøyter på Bislett og var full av harme over at nasjonal idretten har kummerlig plass i Oslo. Han er klar på at skøytesport i Norge har noe med vår nasjonal identitet å gjøre. 10 000 meter med Kuppern og Fred Anton Maier, kunne vi snakke om ukesvis i etterkant. Var det spenningen ved at “vi” ofte vant, eller var det det estetiske ved de flotte gutta som seilte runde etter runde i flott stil?? Idag er vi avhengige av kunstisbanen og de har det heldigvis blitt flere av rundt i landet. Litt eiendommelig, tyngdepunktet for våre beste utøvere er i vinterbyen Bergen.! Sesongen har startet med topp prestasjoner og vi ser frem til fortsettelsen.

Hva husket jeg best?

I mange år var jeg skøyteforbundets lege. Det startet etter OL 1988 i Calgary. Det ble triste greier  med Geir Karstad på ryggen. For meg ble det også et høydepunkt i Albertville 1992 da han vant 5000 meter!. Geir ble senere trener og samarbeidet med han og Hans Trygve Kristiansen ble noen fine år. Det ble mange topp mesterskap med flotte utøvere, ikke minst Lillehammer OL!       Det er kanskje skjebnens ironi at når jeg nå er på isen, så er det med ishockey spillende barnebarn,,,, og det er også moro.

Hilsen en noe nostalgisk Thor-Øistein

Leger uten grenser minner oss på at for prisen av en vinkaraffel kan de kjøpe 166 meslingvaksiner. Det burde føre til at færre får vinkaraffel til jul og at flere får meslingvaksine. I  Norge er meslingvaksine en del av barnevaksinasjonsprogrammet og gis til barn når de er 15 måneder gamle. Det er stor oppslutning om vaksinasjonsprogrammet i Norge, men kunne vært enda større. For at den såkalte flokkimmuniteten skal være god nok bør 95 % av alle barn bli vaksinert. Flokkimmuniteten beskytter barn som av ulike grunner, for eksempel en immunsviktsykdom ikke kan vaksineres. Fortsatt har vi vaksinemotstandere her i landet som sprer udokumenterte påstander om vaksiner som dessverre noen tror på.

Meslinger er en dødelig sykdom.                                                                                              

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 Før vaksinen ble tatt i bruk i Norge i 1969 døde 5-10 barn hvert år av meslinger eller følgesykdommer til meslinger. På verdensbasis er meslinger den sykdommen som tar flest barneliv, 122.000 dødsfall i året i tillegg til alle som lever med komplikasjonene som hjerneskade. Denne situasjonen er i ferd med å snu seg ettersom flere og flere får tilgang til vaksine bl.a. gjennom vaksineprogrammet GAVI.

Utvikling av nye vaksiner har stor betydning for folkehelsen på verdensbasis.                          Vaksine mot rotavirus ble innført i Norge i 2014 og har ført til at en meget hissig form for omgangssyke hos de minste barna nærmest er blitt utryddet. I noen afrikanske land, som i Tanzania, har vaksinen vært medvirkende til å redusere barnedødeligheten med 70 %. Sammen med opplæring i hygiene og renere drikkevann er vaksine mot rotavirus og meslinger et stort fremskritt i folkehelsearbeidet i lavinntektsland.

Hvem husker polioepidemiene på 1940 og 50-tallet?                                                                  Hver eneste høst ble en rekke barn syke av en ukjent sykdom som i flere tilfeller førte til lammelser. Jeg husker redselen både hos voksne og barn for at deres barn skulle bli rammet. I lokalmiljøene ble det dannet polimyelittforeninger hvor driftige kvinner arbeidet for å samle inn penger til hjelpetiltak for ofrene for poiomyelitt eller polio som den ble kalt. Mor var med i en slik forening og jeg solgte lodd til inntekt for poliosaken. Polio er egentlig en gammel sykdom, kjent i Norge fra omkring 1820. Norges og verdens første polioepidemi er beskrevet fra Sør-Odal i 1868 (Bjørn Lobben, Tidsskriftet). Vendepunktet kom med vaksinen i 1956 og pr i dag er polio så godt som utryddet i Europa, men forekommer fortsatt i en del asiatiske land. Det er derfor viktig å ikke slappe av på vaksineringen da reisevirksomhet til og fra andre land kan føre til smitte. Jeg forstår ikke vaksinemotstanderne som setter egne og andres barn i fare når de mot bedre vitende ikke vil la barn vaksineres.

Influensavaksine – hva er vitsen?                                                                                                 Hver høst og vinter kommer større og mindre influensaepidemier til landet vårt. Hvert år anbefaler helsemyndighetene at risikogruppene og helsepersonell med pasientkontakt blir vaksinert. Risikogruppene er kronisk syke, gravide og eldre over 65 år. WHO har som mål at 75% av risikogruppene skal vaksineres, i Norge er vaksinedekningen i disse gruppene under 30%. Influensa er en virussykdom som rammer hele kroppen, ikke bare luftveiene, og det finnes ingen behandling, bare forebygging med vaksine. Hvert år blir nesten 10% av Norges befolkning influensasyke og ca. 900 dør av ettervirkninger av sykdommen. Helsedirektoratet har en klar oppfordring: Flere må la seg vaksinere mot influensa. En ting er det viktig å være klar over. influensavaksine beskytter bare mot ekte influensa, ikke mot forkjølelse og influensaliknende sykdommer.

Vaksiner er viktige for folkehelsen og må ikke nedsnakkes.                                                       De som mot bedre vitende propaganderer mot vaksiner påtar seg et stort og tungt ansvar. Det er frivillig å la sitt barn vaksineres, men husk at for hver som er uvaksinert vokser problemene for dem som av ulike grunner ikke kan bli vaksinert. Vi må ta vare på flokkimmuniteten og da må en høy andel av befolkningen være vaksinert.

Hilsen Ragnhild som er ivrig vaksineforkjemper

Slik gikk det i USA da meslingvaksine ble introdusert