seniorlivet Livet som 65+, muligheter, gleder og utfordringer.

Hva i all verden er dette slags budskap?

I Norge spiser vi i snitt halvannet fiskemåltid i uka. Helsemyndighetene vil at dette skal økes til 2-3 måltider i uka. Fisk er bra for oss ernæringsmessig. All fisk, men særlig fet fisk gir oss ett bra tilskudd av umettet fett (omega-3), rikelig med en rekke sporstoffer og fullverdig proteiner. Det er flere helsemessige grunner til at vi bør spise mindre kjøtt, og særlig det som kommer fra fjøset. Så kommer den miljø-messige tilleggs-gevinsten. Kjøttproduksjon er miljø-krevende og særlig for dyr som fores med kraftfôr. Så til overskriftens budskap. Morgenbladet forteller oss dette i utgaven 11-17 mai 2018. De vet rett og slett ikke hvilke råd som skal gis!

Noe er likevel ganske sikkert.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelse-instituttet er fagmennesket i den lange artikkelen. På bakgrunn av en stor internasjonal undersøkelse hvor 26000 barn i11 land ble fulgt fra fødsel til 8 års alder, kan hun fortelle at mødre som spiste 3 eller flere fiskemåltider per dag, fikk spebarn som hadde unormal rask vekst. De samme barna ble overvektige skolebarn. Den store norske mor- barn studien som stadig pågår, understøtter slike funn. Denne studien viste at grensen her var ett eller flere fiskemåltider i uken.

Hva er det helsefarlige ved fisken?

Vi har nå ganske lenge visst at fisk i varierende grad tar opp miljøgifter og tungmetaller. Tungmetallene er bly, kadmium, og kvikksølv. Miljøgiftene er mange, blandt annet dioksin DDT og PCB. Alle disse stoffene tas opp og lagres i fettvev. Alt vi puster inn og spiser i løpet av dagen, tilfører  oss spormengder av dette. Men det er fiske-inntak som kan bringe oss over en viss terskel av hva vi kan tolerere. Vitenskapskommiteen for Mattrygghet sa senest i 2017 at det vi får i oss av miljøgifter er godt under det som regnes som ugunstig for helsen.  I en risikovurdering fra 2014 skrev de at “det ikke var grunn til spesifikke kostråd for gravide om begrensninger på konsum av fet fisk”. Med den kunnskapen som nå foreligger, er det tid for revurdering. Barn i livmoren og spebarnet er spesielt sårbart. Det kan være en direkte toksisk effekt og det kan være at miljøgiftene har en såkalt hormon-hermende virkning.

Hva med resten av befolkningen?

Jeg synes at konkrete råd er underkommunisert. Jeg skal ta noen eksempler. Stor og litt aldrende fisk, feks kveite og torsk har mer miljøgifter enn fisk som bare veier noen kg. Lever innholdet mye miljøgifter og de av oss som særlig liker dette, bør nok begrense oss. Det er sagt at det ikke er noen forskjell på villaks og oppdrettslaks når det gjelder miljøgifter. Hva med såkalt økologisk oppdrettsfisk som har fått renset for? Tidligere undersøkelser har vist at selv fet fisk som sild, makrell og sardiner, inneholder lite miljøgifter. Det er også hevdet at kysttorsken kommer bedre fra det enn skreien fra Barentshavet.  Med andre ord, noen har en jobb å gjøre, rådene bør være mer klare. Jeg selv fortsetter å spise forskjellig type fisk mange dager i uka. Jeg føler meg bra på det og det smaker godt.

Hilsen Thor-Øistein

“Leve hele livet”.

Ja, dette er navnet på den såkalte kvalitetsreformen som regjeringen nå har presentert. Det er en melding som sier noe om hvordan kommunene skal bli i stand til å legge forholdene bedre til rette for ett bra liv i alderdommen. Alderdommen blir så forskjellig for oss. Når vi ser oss rundt, er det åpenbart for alle. Vi har 80 åringen som er sprek både i hode og bein. Hun lever et aktivt liv med en ektefelle og makter det meste hun har satt pris på tidligere i livet. Så har vi 65 åringen som livet har vist liten nåde. Han har en rekke plager, orker lite og er ensom. Det er så populært idag å snakke om “verktøykasser” i mange sammenhenger, og det gjør regjeringen her også. Meldingen handler nettopp om hvordan vi kan bistå  de som har det mest vanskelig med å få ett bedre liv.. De som greier seg bra, vil nok gjøre det også i fremtiden.

I hvertfall 4 hovedsatsninger.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Meldingen ble tilgjengelig på nettet for noen måneder siden. Jeg skummet gjennom vel 150 sider  og ble etter hvert glad for et sammendrag. Den lanseres nå i 2018, igangsettes i 2019 og skal være gjennomført i løpet av 5 år. Tiltakene kommer til å gjelde de som er på sykehjem, omlag 40 000 og de som er hjemme og som har behov for bistand.

Om måltider og mat.

Mange undersøkelser viser at eldre får i seg for lite og dårlig mat. Mange eldre er skremmende underernærte. På det fleste sykehjem blir maten produsert på storkjøkken utenfor huset. Vi anbefaler nå at det igjen etableres småkjøkken. De av beboerne som fremdeles er spreke nok, kan være med på matlagingen. Det skal legges vekt  på at matens kvalitet og at den skal smake godt. Det har vært en tendens til maten har blitt satt frem uten tanke på en hyggelig ramme rundt måltidene. Dette skal endres på, men kan bli temmelig krevende for de ansatte. Vi bør ha i tankene at omlag 30 000 av beboerne er demente. Det gis også råd om hvordan de som  har problemer med å greie seg hjemme,skal få bedre mat og skal slippe å spise alene. 

Økt aktivitet og fellesskap.

Målet er at de som greier det, skal være fysisk aktive minst en time daglig. Det blir en stor overgang for de som nå sitter alene hjemme og får besøk 15-20 minutter av en fra hjemmehjelpen. Vi ser for oss en en utbygget hjemme-hjelp tjeneste og en organisert bistand fra frivillige. En liten tur ut og prat med andre vil for fleste oppleves som en fint avbrekk i en ellers utfordrende hverdag. Meldingen beskriver også hvordan sykehjemsbeboere bør aktiviseres på svært så mange måter.

Helsetjenester og samhandling mellom de forskjellige institusjoner (punkt 3 og 4 i meldingen)

I lang tid har mediene fortalt oss redsels-historier om gamle som sendes frem og tilbake mellom sykehjem og sykehus med ellendig innbyrdes kommunikasjon. Det fortelles om den elendige 80-90 åringen som står på 8 forskellige medisiner og samtidig fortsetter fortellingen med at en vettug sykehjemslege reduserte antallet til 2-3, og kvinnen ble mye bedre!  Å bryte denne dårlige samhandling vil bli krevende.

Guleroten for å kommune skal komme igang, er rett og slett at de fremlegger konkrete planer. Dette vi bli premiert med tildels øremerkede til skudd fra staten. For penger vil dette koste, ikke bare motiverte mennesker.

Hilsen Thor-Øistein som vil minne oss at vi i Norge er vel 850 000 som er eldre enn 65 år!

og takk til Elisabeth Swensen

Det virker både rimelig og fornuftig når Høyres nye parole er “Ingen skal gå ut på dato”. Men hvem er det de mener ikke skal gå ut på dato? Dette utspillet er neppe beregnet på dem som Arbeidsmiljøloven i utgangspunktet var ment å beskytte, nemlig de med slitsomme manuelle yrker, hjelpepleiere, tungarbeiderne på “gølvet”, og andre som har hatt slitsomme jobber fra slutten av tenårene. Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne som organiserer de langtidsutdannede går inn for å oppheve aldersgrensene i arbeidsmiljøloven og støttes av Høyre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Klassekampen og Elisabeth Swensen

Jeg leser alltid med stor glede kollega Elisabeth Swensens signertartikler i Klassekampen på lørdag. Denne gangen har hun med stort mot og mye klokskap grepet fatt i det klasseblinde spranget det er å gå inn for å oppheve aldersgrensene. Selv om noen av oss er så heldige å ha god helse langt opp i alderdommen så behøver ikke det nødvendigvis å bety at vi skal være yrkesaktive i konkurranse med 30-50 åringene. Selv om vi føler oss friske er det klart at alderen krever sitt. Vi kan være nyttige med vår erfaring, men alt går langsommere og det er ganske klart at vi ikke kan være produktive på nivå med 40 åringen. Det brukes mange eufemismer om alder, nettopp fordi vi vet men helst ikke vil tenke på at med alder følger funksjonsnedsettelse og i siste instans død. Uttrykk som “alder er bare et tall” prøver å få oss til å glemme dette og tro på evig ungdom, noe som naturligvis er sludder.

Alle vil gjerne være nyttige

Jeg husker da mor var rundt nitti år sa hun ofte ja til forespørsler om kåserier o.l. for hun syntes det var så deilig at noen hadde bruk for henne. Og det er faktisk mange som har bruk for oss når vi blir gamle. Barn og barnebarn hvis vi har det, naboen som ikke er fullt så frisk som oss, Røde Kors frivillighet for å nevne noen. Det er ikke nødvendig å være i lønnet arbeid for å være nyttig.

Aldersdiskriminering – hva er nå det?

Hvis vi ikke blir hørt i det offentlige rom er det en form for diskriminering, hvis avisene ikke vil ta inn leserinnlegg fra oss over 70 er det diskriminering. Men jeg oppfatter det ikke som diskriminerende å miste oppsigelsesvernet mitt da jeg ble 72, ei heller syntes jeg det var tvingende nødvendig å beholde legelisensen min til jeg blir 80 selv om jeg er glad for å kunne skrive en resept i ny og ne. Det er ikke diskriminerende å si høyt at alderdommen bringer med seg et visst forfall som ikke er forenlig med yrkesaktivitet for de aller fleste. De som går i bresjen for å oppheve alder som kriterium for å arbeide er en liten gruppe spesielt heldige høyt utdannende. Hvis denne gruppen skal sette standard for hvordan det skal være å bli gammel, vil det ganske sikkert skape enda større problemer for den store gruppen som er utslitt av hardt arbeid i begynnelsen av 60årene og bare gleder seg til å kunne bli pensjonist.

Et skremmende aldersideal

Skal målet for vellykkethet være å dø ved kontorpulten etter en lang arbeidsdag som 80 åring? Eller skal vi stikke fingeren i jorden og innrømme at vi orker og klarer ikke så mye og så raskt som tidligere og derfor bør si nei takk til oppsigelsesvern etter 72? Skal vi bruke vår kompetanse og vår arbeidsglede på andre områder i samfunnet, områder hvor vi kan gjøre mye nytte uten å bli betalt for det. Samtidig kan det være godt å vite at vi rydder plass for de mange unge som står i kø og venter på en plass i yrkeslivet.

Hilsen Ragnhild snart 77 år og aktiv men ikke yrkesaktiv.

Enda en gang med motorsaga.

Forrige dagen ble det et par timer med motorsaga. Min snart 10 år gamle Jonsred virker tyngre for hvert år, men det er bare “blåbær” i forhold til Jobu saga på 20 kg for 40-50 år siden. Jeg ordnet med et par vindfall og noen stokker som hadde overvintret. Kubbene ble 25-30 cm lange og var klare for kløving med øks. Det slo meg etterhvert at pausene har blitt litt lengre for hvert år og selv om jeg er rimelig sterk, ble jeg også noe mer sliten enn ifjor, tror jeg. Jeg koste meg og tankene fløy. Bevare meg vel, så heldig jeg er. Fremdeles istand til å rusle rundt i ulendt terreng, litt mer ustø, men fremdeles i stand til å stå på bena. Håpet er selvsagt at det blir slik de neste årene også.

Ingen ting er en selvfølge.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En venn av meg fortalte forleden om en felles bekjent hvor livet hadde blitt temmelig annerledes. Han er i slutten av 70-årene og fikk for vel ett år siden diagnostisert lungekreft. Vi vet at lungekreft og mange år med røyking henger sammen. Naturlig nok syntes han det svært urimelig at han skulle rammes. Han hadde aldri røkt, han hadde vært fysisk aktiv hele livet og hadde idet hele tatt levd det vi kaller ett sunt liv. Men det er faktisk ca 15 prosent av lungekreft-rammete som aldri har røkt. Vi vet idag at flaks og hell er den viktigste enkelt-faktor når det dreier som helse og livslengde. Denne karen ligger nå på det siste med alt vonde det innebærer.

En eventyrlig historie om Dagny fra Skåne.

Idag tidlig kl 0700 ble jeg på NRK- TV kjent med Dagny 103 år gammel fra Kristianstad i Skåne. Hun hadde de siste årene hatt siden egen blogg. Hun var selvlært på PC-en og syntes hun greide det bra. Hun hadde opptil 20 000 følgere  og brukte ett par timer hver ettermiddag og kveld på dette. I forbindelse med kåringen av ukens navn på TV (vant selvsagt) ble hun spurt om hvorfor hun holdt på med bloggen sin. Svaret var kort og greit, “det er moro og gøy”. Hele samtalen med henne, bare preg av dette. Hun var fortsatt fysisk og mentalt sprek og kunne ta de flest utfordringer. Jeg har aldri i mitt liv truffet en så sprek 100-åring pluss!!

Så en historie som også forteller oss alle litt om livet.

Jeg snakket forleden med 75 åring som for noen år siden hadde fått sykdommen Parkinson. Den fører med seg forskjellige utfordringer for den som er rammet. Det kan bl.a  være muskelstivhet og skjelvetendens. Min venn hadde spilt golf i mange år. Etter hvert ble baksvingen kortere og han slo kortere og ofte også skjevere. Etterhvert ble han klar over at lista måtte legges lavere. Han prøvde å løse det tekniske på en enklere måte og han hadde fine og gode dager på banen. La det bli der, vi gleder oss vi det vi fikser og ergrer oss ikke over det som ble borte.

Til slutt, disse korte historiene  viser hvor forskjellige utfordringene kan bli for oss.

Hilsen Thor-Øistein som har en god dag. Men obs. Verneutstyret på bildet er ikke komplett, men jeg har det !!

Selvfølgelig er vi opptatt av miljøvern. Vi resirkulerer avfall, unngår bruk av plast (som nå er blitt den største miljøsynderen), reiser kollektivt og kjører minst mulig, helst med el-bil. Daglig blir våre oppfatninger om miljøvern utfordret i pressen. El-biler er slett ikke miljøvennlige, papirposer er verre enn plastposer og resirkulering av avfall er i beste fall et spill for galleriet. Hva skal vi tro på i dette mylderet av informasjon, mer og mindre kvalitetssikret?

Forbruk er nødvendig for vekst, men er vekst helt nødvendig?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er ingen tvil om at vi lever i et forbrukssamfunn. Det er ikke lenger nødvendig å reparere – bare kast og kjøp nytt, det lønner seg. Klesskapene våre er stappfulle av klær, mye av det ante vi ikke en gang at vi hadde. Bruktbutikker selger såkaldte brukte klær hvor ikke engang prislappen fra innkjøpet er tatt av. Shopping er den viktigste fritidssysselen for mange unge og også litt eldre, dessverre flest kvinner. Og shopping kan vi tillate oss, klær koster så lite og trenger vi ikke det vi shoppet i går, ja så sender vi det på gjenbruksstasjonen i morgen. Er det godt miljøvern? Jeg leste for en god stund siden intervju på gaten med to unge kvinner i helt vanlige kvinneyrker som kom ut fra en eksklusiv veskebutikk med hver sin nye håndveske til 16.000 kr, for såpass syntes de de burde kunne unne seg. Hva slags signaler sender vi med slike holdninger? Og skal vår økonomiske vekst og levestandard bygge på at vi kjøper og kjøper stadig nye luksusartikler og ting vi egentlig ikke behøver?

Kjøp dyre klær og bruk dem lenge – det er godt miljøvern

Bruk og kastmentaliteten av stadig flere og billigere klær er med på å forsøple havene med mikroplast og øke avfallsbergene. Det vi burde gjøre er å kjøpe litt dyrere klær av naturlige stoffer som ull og bomull, bruke dem lengre og ikke vaske dem for ofte. Ull og bomull lukter ikke vondt og kan ofte luftes i stedet for å vaskes. Produkter som baserer seg på plast som for eksempel alle fleeseproduktene, er en stor kilde til mikroplast i havene. All klesvaskingen  med sentrifugeringav fibre som inneholder mikroplast er et av de store miljøproblemene. Det er rett og slett ikke nødvendig å vaske et plagg som er brukt en gang. Når vi vasker, hvorfor ikke bruke mindre vaskemiddel, vaske på skånsomme program og ikke hardsentrifugere.

Det som virkelig monner hvis vi vil være miljøvennlige er å spise mindre kjøtt

Gjennomsnittsfamilien i Norge spiser 11/2 fiskemåltid i uken. Det å øke fiskeinntaket og trappe ned på kjøttspisingen er kanskje det aller viktigste vi kan gjøre for miljøet. Samtidig slår vi et viktig slag for folkehelsen, kjøtt (og særlig rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter) er ikke heldig for helsen. Samtidig kan vi jo la være å importere kjøtt fra den andre siden av jordkloden, men spise kjøtt av norsk sau og lam som har beitet ute. Forsvarlig fiskeoppdrett blir  mer og mer viktig for å dekke en økende befolknings behov for animalsk protein, noe som ble utdypet i en nylig publisert FN-rapport.http://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Baerekraftig-utvikling

Så ikke glem, men legg mindre vekt på bilbruk og avfallshåndtering selv om det er viktig. Kjøp heller mindre klær, bruk dem lenge og vask dem sjeldnere, og fremfor alt: Spis mer fisk og mindre kjøtt. Det kjøttet vi spiser bør være fra sau og ville dyr som selv velger det de skal spise og ikke fra overforet storfe på kraftfor.

Hilsen Ragnhild som prøver, men slett ikke alltid lykkes

Øl-mage het det i gamledager.

Etterhvert som vi blir eldre, er det en klar tendens til at midjemålet øker. Det gjelder både kvinner og menn. Det mannlige kjønnshormonet testosteron synker med årene og det er en klar sammenheng mellom lavt testosteron nivå og fett samlet rundt magen. Fettet samler seg tildels i bukhulen og tildels utenpå magemuskulaturen. Når kvinnene passerer overgangsalderen i 40-50 års alder, synker nivået av hormonet østrogen. Dette er en av grunnene til at kvinnene også blir rundere rundt livet. Ikke alle trener og står på for å opprettholde bra muskulatur. Når det blir mindre med muskler i overkropp, lår og legger og magen blir større, da er ikke alle fornøyde med hva de ser i speilet. De fleste av oss fortsetter nemlig å være litt forfengelige.

Er det noe spesielt med bukfettettet?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen forskere mener å ha påvist at fettcellene både i og utenpå buken er noe annerledes enn fett ellers på kroppen. Disse fettcellene  produsere bioaktive stoffer som fremmer inflammasjon  i kroppen. Dette kan få konsekvenser for en rekke ting og kanskje først og fremst lavgradig betennelse på innsiden av blodårene våre. Mye bukfett ser ut til å fremme tidlig debut av aldersbestemte sykdommer som hjerte-kar sykdommer, hjerneslag, diabetes 2 og enkelte kreftformer.

Hvor mye bukfett er greit?

Vekten vurderes ofte med KMI (kroppsmasse indeks).  Dvs vekten dividert på kvadratet av høyden. Vi sier at lett overvekt er fra KMI 25 og oppover og begynnende fedme fra 30-35. Mye tyder på at KMI sier mindre om fremtidige helseplager enn måling av bukfettet. Et midjemål på mer enn 80 cm hos kvinner og 94 cm hos menn bør være et lite varsko. Vi kan også måle midje/hofte indeks som vel er et mer eksakt mål å forholde seg til. Dvs midjen i cm dividert på hvor mange cm vi måler over hoftekammen. Grensen for denne indeksen er for kvinner 0,8 og menn 0,9,

Kan vi trene bort bukfettet?

Ja og nei. Noen foreslår spesifik trening av kjernemuskulaturen, men flere undersøkelser tyder på at at dette ikke fører fram alene. Kort fortalt må generell trening kombineres med et sunt kosthold. Vi må ikke glemme at alkohol og brus/sjokolade er temmelig kaloritette.  Antall kalorier inntatt må være mindre enn antall kalorier forbrent. Men vi vet noe mer om trening som duger likevel. Styrketrening som øker muskelmassen, øker forbrenningen når vi kondisjonstrener. Vi vet også at høy intensitet på noe av treningen er gunstig. Når vi er i aktivitet bør vi noen minutter bli skikkelig anpustne med høy puls. Ikke minst gode undersøkelser fra Universitetet i Trondheim understreker hvor viktig høy intensitet er for helsa. Samtidig er det riktig å understreke at “intensitet” må være innenfor rammen av hva vi til enhver tid orker og tåler. Konklusjonen er: “punktslanking” av magen går dårlig. Det er generelle tiltak som fungerer. Men for all del. Får du mer muskulatur i mage og brystkasse, er det letter å holde magen inne.

Hilsen Thor-Øistein som også strever litt.

Jeg har alltid hatt et godt forhold til legemiddelindustrien. Den er viktig for utvikling og testing av nye legemidler, og jeg har aldri opplevd det som problematisk at legeiddelindustrien tjener penger. Selvfølgelig må de tjene penger for det koster å utvikle nye medisiner. Jeg ble imidlertid både skuffet og lei meg da jeg leste i Aftenposten i går om behandling av våt AMD (aldersbetinget makuladegenerasjon).https://www.aftenposten.no/article/ap-wELqkd.html. og hvordan iegemiddelindustrien har brukt sin posisjon og sine penger til å nedsnakke en mulig behandling som er vesentlig rimeligere, men beviselig like god som det medikamentet industrien selv har søkt og og fått godkjent indikasjonen våt AMD for.

Hva er våt AMD

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

AMD er en sykdom der den gule flekken i øyet blir svekket, og fører til dårligere skarpsyn og fargesyn. Vi deler i tørr og våt AMD hvor den tørre er den vanligste. Ca 30 % av kvinner og menn over 75 år får AMD, ca 10 % av disse den våte typen som er den som raskest fører til synssvekkelse og blindhet. Inntil for 10 -15 år siden fantes ingen behandling for våt AMD, nå finnes det medikamenter som injiseres rett inn i øyet i lokalbedøvelse og som bremser utviklingen. 

En historie om viktige legemidler og ønske om å tjene mest mulig penger.

Kort fortalt, et anerkjent legemiddelkonsern markedsfører to typer medikamenter, et med indikasjonsstillingen tarmkreft og et med indikasjonen våt AMD. Nå har det seg imidlertid slik at tarmkreftmedikamentet ble testet ut på pasienter med våt AMD med meget godt resultat før et nytt medikamentet for våt AMD kom på markedet. Kjente øyeleger både her til lands og i utlandet har bedt firmaet om å søke utvidet indikasjonsstilling for tarmkreftmedikamentet da det i flere studier viste seg å fungere meget godt ved våt AMD. Dette ønsket ikke legemiddelfirmaet å gjøre, hvorfor? Fordi da ville de ikke selge så mye av den nye og meget kostbare medisinen de var i ferd med å få på markedet. Den vesentlig rimeligere tarmkreftmedisinen ville sannsynligvis blitt brukt enda mye mer, og spart helsevesenet for store beløp, penger som industrien da ikke ville få.

Legemiddelindustrien er rik og mektig

Dessverre er det penga som rår. Legemiddelindustrien kjemper en utrettelig kamp med ikke alltid like blanke vå¨pen. I 2016 ble den billige medisinen brukt i ca halvparten av tilfellene til en kostnad av i underkant av 15 millioner kroner. Skulle den dyre medisinen som industrien kjemper for være brukt i disse tilfellene ville det betydd en kostnad for helsevesenet på i underkant av 330 millioner kroner. Industrien bruker skremselspropaganda som å fortelle pasienter og pasienters pårørende at bruken av den billige medisinen er utprøvende og ikke godkjent og at pasientene må insistere overfor sine behandlere å få den dyre medisinen. Heldigvis har vi leger og øyeavdelingen i vårt land som ikke lar seg presse. Den billige medisinen har nå vært brukt med godt resultat i snart 14 år på flere norske øyeavdelinger og slik spart helsevesenet for store summer. Det er ikke ulovlig å bruke medisiner for andre indikasjoner enn det den er godkhjent for i Norge. Leger som gjør det påtar seg et ekstra ansvar, men når det gjelder denne medisinen er bevisene så sterke for at dette er trygt at legene ikke behøver å engste seg. De som bør engste seg er de legene (heldigvis ikke mange) som lar seg bruke av legemiddelindustrien til å skape utrygghet og usikkerhet hos pasientene. 

Konflikten mellom legemiddelindustrien og brukerne av den billige medisinen dreier seg om grådighet.

Grådigheten hviler på industrien som priset det nye medikamentet så høyt at legene som var vant til å bruke den billige medisinen ikke ønsket å slutte med det selv om det kom en ny medisin med riktig indikasjonsstilling og med riktige pakningsstørrelser. Heldigvis har vi dyktige leger i dette landet som er mest opptatt av å hjelpe pasientene sine. Hvis hjelpen kan gjøres til en tiendel av prisen, ja så er det den medisinen de velger. Denne konflikten pågår fortsatt og er advokatmat. Øyeavdelingene på Haukeland og Ullevål står på sitt og lar seg ikke presse, heldigvis. Og legemiddelindustrien bruker alle midler, også egne ansatte som forteller bestefaren sin at det legene gjør med ham er farlig og udokumentert. Etisk meget betenkelig etter mine begreper.

Hilsen Ragnhild som har mistet noe av troen på at en stor og mektig industri kan oppføre seg skikkelig

Vi har et flott helsevesen hvor alle får den hjelpen de skal ha uansett økonomi og status. Vi betaler for helsetjenester via skatten og alle får samme tilgang uansett hvor mye eller lite de betaler. Dette er den nordiske modellen som vi er stolte av. Ingen skal falle utenfor og ingen skal miste muligheten til behandling fordi de ikke har forsikringen i orden. Slik er det ikke i f.eks. USA hvor du ikke slipper inn til behandling før du kan vise til at betalingen er i orden og slik vil vi ikke ha det.

Hvorfor er vi i ferd med å få et todelt helsevesen?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når alt er så bra i det offentlige, hvorfor vokser det frem flere og flere private aktører som gir deg time på dagen hvis du bare kan betale? Det dreier seg om seriøse og flinke leger og sykepleiere som gir et tilbud (og et veldig godt tilbud) til dem som har råd til det. Jeg forstår at noen ikke vil vente i kø på behandlinger som ikke er akutte og godt kan vente hvis de har råd til å betale noen tusenlapper for en snarlig vurdering. Jeg forstår også at noen ikke vil vente på den hofteoperasjonen de kunne få om tre måneder og betaler for å få det gjort i morgen hvis de kan betale. Det jeg ikke forstår er at helt vanlige mennesker med noe de selv og fastlegen mener er en hastesak må vente i 21/2 – 3 måneder på time i en offentlig poliklinikkk og derved blir nærmest tvunget til å ta av surt oppsparte midler for å betale for en time på dagen hos en godkjent spesialist. Jeg forstår ikke hvorfor det er blitt god politikk å sultefore offentlige sykehus og poliklinikker slik at det blir fritt frem for mer og mer privat virksomhet.

En sann historie

For en tid tilbake fikk en eldre mann akutt urinretensjon (klarte ikke tisse) i utlandet. Han kom på sykehus og fikk et kateter med beskjed om å få det kontrollert med en gang han kom hjem. Det er ikke bra å gå lenge med kateter, bl.a. pga infeksjonsfaren. Dessuten er det uhyre viktig at pasienten følges opp hvis han får tilbakefall og ikke klarer å tisse på egen hånd, og å se på grunnen til denne akutte retensjonen. Vel hjemme kontaktet han fastlegen som henviste til nærmeste poliklinikk som en akutt hjelp sak. Resultat? Time om 21/2 måned som var ventetid for hastetilfeller. Dette er tilfelle som krever spesialkompetanse så den eneste muligheten var å betale for privat helsehjelp

Det finnes ting som det offentlige absolutt ikke bør betale for

Jeg sikter her til kosmetisk kirurgi og unødvendige plastiske operasjoner. Dette må og skal svi på pungen (bokstavelig talt) for den enkelte. At dyktige kirurger starter for seg selv for å drive den type virksomhet synes jeg er skammelig og bare drevet av jaget etter profitt. Vi kan også diskutere hvor mye det offentlige skal bidra med når det gjelder kunstig befruktning – det er ikke uten videre sikkert at ikke den enkelte her må bidra mer selv.

Trenger friske barn en barneforsikring?

Det er nå kommet så langt at foreldre blir forledet til å tro at det offentlige ikke kan og vil ta seg av barna deres hvis de blir syke. Forsikringsselskapene skor seg på denne usikkerheten og tilbyr barneforsikring som Barnelegeforeningen mener er helt unødvendig, i alle fall for friske barn. Hvis forsikringsselskapene bare informerte om at det kan være en grunn til å forsikre seg mot ekstra utgifter i forbindelse med alvorlige ulykker eller sykdommer, kunne det kanskje være fornuftig. Men det å lure foreldre til å tro at barn trenger forsikring for vanlig kontakt med helsevesenet er ikke riktig,

Jeg er trist over utviklingen i det jeg alltid har oppfattet som et flott og likebehandlende helsevesen.

Hilsen Ragnhild

Gamle sannheter.

Tran har blitt brukt i hundrevis av år i Norge. Tranlampene gav oss lys i stua  og det var endel av kosten vår. Apotekeren Møller raffinerte den på 1800-tallet  og etter det har det stadig blitt bedre kvalitet på tranen. Dvs den smaker bedre og den er renset for tungmetaller og miljøgifter. Professor Olav T. Notevarp skrev en kronikk i Aftenposten i 1950-åra hvor han omtalte omega 3 fettsyrer i tran som helsebringende for oss. Han var vel en av de første som mente at omga 3 fett  virket gunstig på fettstoffskiftet og hjertet. Høyt kolesterol og triglycerider i blodet ble redusert og sjansene for skade av blodårene våre avtok (aterosclerose). I 1970 ble det publisert en undersøkelse som viste at inuittene på Grønland var lite hjemsøkt av hjerte-sykdommer. Senere har mye forskning vist at omega 3 fettsyrer ikke bare virket gunstig på fettstoffskiftet vårt men også har en antiintlamatorisk (betennelses-dempende) effekt. Noen arbeider har vist en god effekt på leddsmerter og stivhet hos reumatikere.

Har for mye omega-3-fettsyrer vært skadelig?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi ble tidlig klar over at anbefalte doser ikke skulle overskrides. Det kunne bli blødningstendens, tildels med alvorlige konsekvenser. Store doser kunne også virke uheldig på immunsystemet vårt. Stor slurk tran om morgenen av flaska er nok ikke å anbefale. Spiser vi i tillegg mye fet fisk, kan også totaldosen av umettet fett bli vel stor.

Ny kunnskap kan endre våre kosttilskudd-vaner.

Norske undersøkelser viser at vi bruker utrolig mye penger på unødvendige kost-tilskudd. De offisielle rådene er at “sålenge vi har et godt kosthold med rikelig frukt og grønnsaker, trenger vi ikke andre tilskudd enn tran (omega 3) og D-vitamin.” Det har vært solid internasjonal kunnskap som inntil ganske nylig har vist at omega 3 har vært gunstig for å forebygge hjerte-og kar-sykdommer. For ett år siden begynte det å komme kunnskap som sådde tvil om det. 18. april 2018 ble en stor undersøkelse publisert  i USA (JAMA). 76 000 pasienter med tidligere gjennomgått hjerteinfarkt (66 prosent) eller hjerneslag (28 prosent) fikk tilskudd av omega 3. Når denne gruppen ble sammenliknet med en gruppe uten omega 3 tilskudd, ble det ikke funnet noen forskjell på sykdomstilbakefall og livslengde. I første omgang overraskende funn ? Forklaringen kan være at en temmelig omfattende behandling med statiner (kolesterol senkede), acetylsalisylsyre, betablokkere og annet har gjort at den mulige tilleggsgevinst ved å bruke omega 3, har blitt null. Det samme kan se ut til å gjelde medikament-behandlete risikopasienter også. Det gjenstår nok noe før vi kan si at den friske del av befolkningen heller ikke trenger tran. Hadde vi spist 3 fiskemåltider i uka istedenfor 1 1/2 måltid som er dagens virkelighet i Norge, så hadde behovet for tran kanskje ikke vært der. En annen skål er om den norske, “friske”, del av befolkningen får tilstrekkelig med vitamin-D uten tran tilskudd. Vi får se hva de offisielle anbefalinger blir.

Hilsen Thor-Øistein som fremdeles kjenner smaken av harsk tran fra 50-åra.

Lærer sier ifra.

Det er en situasjon fra skoletiden jeg husker som den skulle skjedd i går. Vi var 11-12 år gamle (1947) og vi hadde fysikk time. Lærer Haugen gikk fra oss for å hente noe demonstrasjonsutstyr. Etter noen minutter alene hadde vi greid å komme igang med mye bråk. Noen kastet vått svamp og 2 lå foran kateteret i slåsskamp. Haugen stoppet i døra med armene fulle av det han skulle bruke og brølte: “Nå kan jeg ikke slå, men jeg kan sparke”!. Det ble dørgende stille, vi samlet oss sammen og det ble en brukbar time. Han hadde ikke tidligere sparket eller slått og gjorde det ikke denne gangen heller. Han var fortvilet over vår oppførsel og jeg mener å huske at vi ettertid oppførte oss bedre. Hadde denne episoden skjedd i 2018 hadde det nok endt med anmeldelse til barneombudet og permittert lærer. Denne lille historien bekrefter at skolebarn til alle tider har vært utfordrende for lærerne.

Så til en skoletime idag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lærer Simon Malkenes var forleden i Dagsnytt Atten og leste høyt et notat han hadde skrevet etter en urolig skole-time.  “B banner og roper. M vandrer. R har ikke gjort noe hittil idag. M forstyrrer. B er mer opptatt av lepomade”.  Malkenes brukte dette som beskrivelse av et vanskelig miljø for læring og undervisning. For noen dager siden skrev noen elever at de følte seg krenket. Dette har blitt fulgt opp av direktør Astrid Søgnen i Utdanningseteten, som skriver at lærere “har ytringsfrihet men ikke rett til å krenke elever”. For meg virker lærerens utsagn helt greit anonymisert. Om en elev kjenner seg selv igjen på beskrivelsen, greit nok. Kanskje en mulighet for litt innsikt?  Før en fortvilet lærer klager sin nød i NRK, er sikkert mye prøvd for å få rimelig ro i klassen. Høy utestemme og kanskje et dunk i bordet? At noen blir snakket hardt til idag, tolkes kjapt som krenkelse. Skal det ikke mer til å krenke barn og ungdom? Barna skal tas på alvor og vi voksne må ta oss tid til å høre hva de har å si. Men noen regler om krav og adferd kan da ikke være så galt. Mobiltelefoner som forstyrrer undervisningen må være en prøvelse. Uansett hva man har av avtaler rundt bruken av disse, er ikke alle villig til å følg opp dette. Hva så?  Den blide, kunnskapsrike, populære læreren med en naturlig autoritet fikser nok det meste, men ikke alltid. Noen ganger er nok nok. Ikke bare elevene men også lærerne må få bruke utestemmen sin.

Hilsen Thor-Øistein som noen ganger kan føle seg gammel og sur.