Er vi forskjellige???

Da vi hadde småbarn hadde vi en stor kiste i stuen med gamle klær og hatter. Det var ting fra loppemarked og det var fra rydding på loftet hos våre foreldre. Dette var spennende for barna. De kledde seg ut og lagde show. Småjentene var nok mer geara på dette enn gutta, men det var unntak!

Se på de flotte bildene jeg har med her! Ragnhild med søster og venninne er i Biot 4-5 dager og lever ut livet og har det moro. Sterk mistanke om at menn har vært litt bremseklosser her. Men sol, varme og boblevann i glasset løsner på så mangt. Egentlig herlig at 75 åringer gleder seg med klærne fra amerika-kisten.

Jeg håper at det ble dans også. Litt eldre danser for lite. Jeg har aldri vært noen stor danser, men engelsk vals til stort orkester kan være topp, og det kan jeg fortsatt.

For ett par år siden hadde våre beste venner “Stor dag”. De inviterte til middag og dans. Etterpå husker ingen middagen,,, men dansen. “Ole Ivars”  danseband spilte opp og selskapet på 100 litt eldre danset utover natten. Vi, 75-80 danset så svetten drev. Det var moro, det, selv om det ikke var engelsk vals! 

Etter hvert kan vi bli det jeg kaller “litt slitne i hodet”, før hukommelsen svikter, vi vet ikke riktig hvor vi er og vi gjenkjenner folk ikke så lett. Det er mye erfaring for at sang og dans letter på tungsinnet som kan komme. Når det på hjemmet arrangeres sang og dans, da kommer vi opp av  stolen, vi smiler og blir med!

Jeg håper at de flotte damene på bildet tilgir at jeg avslutter litt alvorlig.

Hilsen Thor-Øistein 

 

 

En flystyrt historie.

Noen ganger blir en skogstur noe annet enn en medieterende tur. Maridalsalpene og Mellomkollen naturreservat kommer jeg stadig tilbake til. Jeg/vi går stadig turer det. Der en flott natur og mye historie. Stort sett går vi de vanlige stiene, noen merket og endel umerket. For en tid siden kom jeg i prat med en som viste seg å være kjentmann og som også likte å fortelle. Han kunne fortelle om 2 dramatiske hendelse oppunder det som heter Hansakollen. Fra hovedstien skulle det gå en ca 1 km umerket sti dit. I første omgang fant vi ikke stien og deretter rotet vi oss bort i vår føre med snøslaps.

igår, lørdag var Hunden Pia og jeg oppover. Startet på en sti som tar av 1 km før Movann. Vi var ute 2-3 timer, og møtte ingen. Rikelig uavbrutt tid til å la tankene gå fritt.

I kanten av ei lita myr, ved en bekk ligger restene av vraket. Det er satt opp en liten plastlaminert “lapp” som grovt forteller hva som skjedde 2. Juli 1942. Ett tysk bombefly, en 2 motors Dornier lettet fra fra Gardemoen  med kurs mot Fornebo. Det var dårlig sikt og kanskje mannskapet på 3 ikke var klar over at åsene i Maridalen er over 500 meter. Flyet gikk i tretoppene før det styrtet i kanten av fjellveggen. Lokalfolk hørte smellet og så røyk. De 3 døde ble fraktet ned og etterhvert begravd på Alfaset.

Utrolig at vraket, skrog og landingsunderstell-rester fremdeles er der, kfr bilde.

Ikke langt derfra hadde norske motstands folk en viktig radiostasjon, kalt Corona. Tyskerne oppdaget denne først i mars 1945. 2 av de som opererte denne ble skutt av en tysk patrulje. Jeg har lett, men finner ikke den plaketten som er satt opp som ett minne.

Det var helt naturlig å sette seg ned på stubbe for å reflektere. Det er hendt mye siden jeg sto ved vinduet, sammen med mor og far og så tyske fly på veg til Oslo i 1940. Det er for godt til å være sant at vi bor i dette fredelige hjørne av verden. Men,,, i årenes løp har vi sendt noen 1000 norske soldater, kvinner og menn feks til Afganistan og noen kommer ikke hjem.

Hilsen Thor-Øistein

 

Derfor kan trening bremse kreft

“Derfor kan trening bremse kreft”, leste jeg i ett nett-tidsskrift i går. Som sikkert andre ble, jeg ble også nysgjerrig. Etterhvert har vi blitt vant til at oppslag i aviser, blader og TV antyder mer enn det egentlige innholdet sier. Jeg gikk til et sammendrag av en undersøkelse utført av Pernille Højmann i Danmark. Hun hadde fulgt 20 kvinner brystkreft. I 6 uker hadde kvinnene trent styrke og spinning (ergometersykkel) 3 ganger i uken. Hun fulgte gruppen også videre og konkluderte med at adrenalin kicket som oppsto ved hard trening reduserte kreftcellenes evne til å spre seg. Hun mente at dette sannsynligvis kunne gjelde andre kreftformer også. — Jeg tenkte, interessante funn som det må sees nærmere på (reproduserbarhet).

Men litt om kreft generelt. Celler i kroppen begynner å vokse ukontrollerbart. Årsakene til dette er en blanding av ytre påvirkninger og genetisk disposisjon, for ikke snakke om “bare uflaks” I 2014 fikk 31650 nordmenn diagnostisert kreft. Det var en økning fra 14000 i 1980. Denne økningen skyldes delvis at vi stadig blir eldre. Med alderen øker kreftforekomsten. Enkelte kreftformer har også blitt vanligere de siste 10-årene.

Hva sier litteraturen om å forebygge kreftsykdom? Er vi fysisk aktive ser det ut til å være en viss forebyggende effekt når det gjelder tykktarmskreft, brystkreft  og i noe mindre grad livmorkreft, prostatakreft og lungekreft.

Er vi i perioden med kreftbehandling er det svært individuelt hva vi tåler og orker av trening. Kfr med som har ansvar for behandlingen.

“Aktiv mot kreft” startet for noen år siden etter initiativ bla fra Grete Waitz. Man fikk ordnet med treningsmuligheter på sykehusene, med instruktører osv. Erfaringer med trening når vi har kreft, forteller oss at for mange øker livskvaliten og gleden i årene vi får. Det er også de siste årene dukket opp studier som viser at vi ikke bare lever bedre men også lenger med sykdommen når vi trener. Dette siste ser ut til å gjelde først og fremst brystkreft og tykktarmskreft.

Bildet sier noe om å bevege seg ute i naturen. Jeg tror på denne tillegseffekten!!  Med hilsen Thor-Øistein

Hvorfor skrive bok?

Hvordan endte det opp med bokskriving? Det hele startet nok opp med at jeg ble kjent med Yngvar for vel 4 år siden. Han var trener og inspirator og jeg ble med han på treningsreiser  til syden med seniorgrupper. Hva kunne jeg bidra med? Jeg hadde jobbet med barn og ungdom og ikke minst idrettsutøvere i alle år. De siste 13-14 årene stadig mer fokus på eldre-livsstil og ikke minst fysisk trening. Holdt mange foredrag og skrev artikler om dette.

Vi har lett for å tro at de fleste nordmenn er fysisk spreke. Blir vi spurt, skryter vi på oss litt ekstra sprekhet. Ser vi litt nøyere oss, er det dessverre ikke slik. Ca 3/4 av oss beveger oss for lite.

Dette som bakteppe var grunnen til at vi satte oss ned og tenkte på et bokprosjekt. Kona til Yngvar, Liv er skribent og kona mi, Ragnhild er lege, og de har vært viktige for oss i arbeidet.

Det endte opp med: “Kom i form 60 pluss” som Aschehoug ga ut nå 2017.

Vi prøver å inspirere folk flest til å bevege seg mer. Alle ser i aviser og blader at folk som mosjonerer jevnlig og spiser sunt, har det vi kaller en sunn livsstil, får de aldersbestemte sykdommer senere og lever lengre. Dette er på gruppe nivå og når det gjelder den enkelte kommer mange andre faktorer, ikke minst hell og flaks inn i bildet. Men det som kan loves, er at vi føler oss bedre og at vi kan være aktive lengre.

Det er ikke så mye som skal til. “noe er bedre enn iingenting”!

Kort fortalt, vi ser på alle daglige aktivitetene som kan gjøre oss litt sprekere, vi får bedre kondisjon og vi bli sterkere i kroppen. Vi bygger rett og slett opp litt reservekapasitet.

Vi har selvsagt lest oss opp på hva som nå er aktuell kunnskap. Det som stadig dukker opp i litteraturen, er at vi sitter for mye!! Opp av stolen hver time for litt aktivitet, er ett av budskapene, og kanskje det viktigste.

Hilsen Thor-Øistein   

 

 

Hvor hjerteløse kan vi bli?

Jeg blir fortvilet og lei meg når jeg leser om Leyla som søkte beskyttelse i Norge i 2009 fordi hun hadde en dom på 80 piskeslag. Våre utlendingsmyndigheter har ikke trodd på henne og 8.mars i år ble hun tvangssendt tilbake til Iran. Forrige uke ble hun pisket – en aldeles grusom straff for å ha brutt sharialoven. Jeg trodde vi bodde i en rettsstat hvor det heter seg at tvilen skal komme tiltalte til gode. Men nei, vi lever i et land hvor mennesker som er forfulgt blir mistrodd og sendes ut av landet til tortur de rømte fra. Jeg skammer meg på vegne av norske utlendingsmyndigheter. Dette blir neppe bedre så lenge FrP sitter med innvandringsministeren. Nå er det bare å håpe at et Stortingsflertall kan bremse denne hjerteløse utviklingen, og at KrF og Venstre her går sammen med venstresiden om en mer human asylpolitikk. 

Hilsen en fortvilet Ragnhild 

 

 

 

 

 

Lam som barn, og verdensmester som voksen.

Poliomyelitt er en virusinfeksjon som gir lammelser. Dette viruset er et tarmvirus som i 95 prosent av tilfellene bare gir lette influensa liknende symptomer. Ca 5 prosent av de infiserte kan få en infeksjon i sentralnervesystemet. Det rammer spesielt en type nerveceller i ryggmargen og kan føre til muskellammelser i varierende grad. Lammelsene kan gå tilbake og noe kan bli permanente.

I det meste av verden er polio-virus utryddet, takket være systematisk vaksinasjon. Det finnes fortsatt feks i India, Pakistan, Afganistan og Nigeria.

I 50 årene hadde vi de siste store utbruddene av polio i Norge. I 1951 var 2100 rammet, hovedsakelig barn. I 1956 kom vaksinen og takket være vårt vaksinasjons program har vi ikke poliomyelitt her lenger nå. Men programmet må opprettholdes pga mulig importsmitte.

Så til mitt hovedanliggende. Jeg har en kusine som nå er ca 75 år. Hun ble alvorlig rammet av poliomyelitt som barn med uttalte lammelser. Hun satt lenge i rullestol men kom etter hvert opp på krykker. Etter en utrolig ståpå innsats gikk hun etter hvert med stokker og ble sterk som en bjørn i overkroppen. Dette har selvsagt vært til stor hjelp i det daglige livet men hun ble litt av idrettsutøver også. Hun var en av pionerene i idrett for funksjonshemmede og endte opp som verdensmester i ispigging på kjelke. Hun har fremdeles et håndtrykk som er mye mer enn fast.!

Og var gjør hun nå ? Her er ingen tilbaketrukket pensjonstilværelsen! Hun trener og inspirerer andre som trenger det. Hun holder foredrag og står på. Selvsagt trener hun selv 75 år gammel og er i svømmebasseng daglig når det er mulig.

Hun er fortsatt enn sann toppidrettsutøver.

En imponert Thor-Øistein hilser.

Utsetter spanskkurset mitt en mulig demensutvikling?

Er det noe vi seniorer er ekstra redde for er det å bli demente. I dag er det over 78000 demente i Norge og man får inntrykk av at dette er et økende problem. Det er det selvfølgelig, både for den som selv blir dement og ikke minst for de pårørende. Det å oppleve at en kjær og nær gradvis forsvinner er grusomt. En av grunnene til at det blir stadig flere demente er at vi blir stadig eldre og hovedtyngden av dem med demenssykdom er over 65 år mens litt i overkant av 5% er under 65 år. Demenssykdommen fører ikke bare til hukommelsessvikt – et av de første tegnene på begynnende demens er problemer med å orientere seg.

Kan vi gjøre noe for å unngå å bli demente? Her som ellers er forebygging den beste strategien. Mye forskning tyder på at de vanlige reglene for å unngå hjerte-kar sykdommer også gjelder for å utsette en mulig demensutvikling. Det betyr en vanlig sunn livsstil, fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Det er selvfølgelig viktig å bruke hjernen og kryssord har vært fremhevet som en godt tiltak og det har sikkert noe for seg. Noe av det viktigste tror jeg er å prøve å opprettholde en bred kontaktflate, pleie venner og bekjente, delta i samfunnet så langt det er mulig.

Jeg hørte for en tiårs tid tilbake at et av de beste tiltakene for å hindre demens er å lære seg noe nytt, for eksempel et nytt språk. Dermed startet jeg full av pågangsmot å prøve og lære meg spansk. Jeg kan love at det ikke er enkelt. Jeg har gått på kurs i hvert fall i seks år, men klarer fortsatt bare å bestille bord på en restaurant, takke for meg og komme med enkle høflighetsfraser. De siste årene er jeg kommet med i en liten gruppe med en herlig lærer. De andre i gruppen er vesentlig bedre enn meg, men de tolererer mine tafatte forsøk på å fortelle hva jeg gjorde sist uke og hva jeg synes om den politiske situasjonen på spansk. Best av alt, vi har det så utrolig hyggelig sammen, vi stotrer i vei og prøver å diskutere vesentlige ting på spansk. En gang i måneden tar vi et glass vin og litt ost sammen mens praten går på bedre og bedre spansk. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli så veldig mye bedre i spansk, men det å prøve og å ha det sosialt og hyggelig er ganske sikkert et lite bidrag til å unngå å bli dement, tror og håper jeg.

Hilsen en optimistisk Ragnhild

 

Hva dør vi av ?

At vi dør når vi blir gamle er greit, men når det skjer utenfor kronologisk rekkefølge, føles det ofte svært vondt.

Aldringen starter tidlig. I studietiden (i 50 årene) gjorde det sterkt inntrykk på oss at amerikanske leger kunne fortelle at unge menn som falt i kamp, hadde begynnende aldersforandringer i hjertet og blodårer generelt. Hvis dette fortsatt er tilfelle, nesten eiendommelig at mange blir så gamle som vi gjør idag.

Det prestisjetunge tidsskriftet “The Lancet”, tar opp hva vi vet om livslengde og død idag. Som en slags konklusjon sier de: “Verdens befolkning røyker og spiser seg syke og sammen med krig og vold er det den vanligste dødsårsak”. Når vi vet hvor utbrett sult, hungersnød og vannmangel, er idag, så er det tankevekkende at mange i resten av verden spiser seg syke og dør tidlig. Hvert 5. dødsfall i verden er overvektrelatert. Overvekt kan føre til blodtrykkssykdom, diabetes-2 og hjerte-karsykdommer. Tidsskriftet kommenterer med at vi spiser for mye fett (mettet), sukker og salt og for lite fisk, grønnsaker og frukt. Men alt dette har vi jo visst lenge!? Kunnskap når dessverre ikke alltid frem og mange vet nok, men vil helst ikke vite.

I Norge er nå forventet levetid (for de som blir født nå) for menn 80,6 år og for kvinner 84,1. De viktigste dødsårsakene hos oss er:  hjertekar sykdommer, kreft og nevrologiske sykdommer (hovedsakelig demens).

Selv om vi i Norge stort sett sitter på den grønne gren og har det bra, så blir noen syke og dør for tidlig uten av vi finner noen årsakssammenheng. Vi vet av flere  undersøkelser,  både norske og internasjonale, at hell og flaks kanskje er den viktigste enkeltfaktoren for liv og helse. Det å ha en sunn og aktiv livsstil kan ihvertfall bety at vi har et bedre liv, så lenge det varer. Såkalte observasjonsstudier viser at vi også på gruppenivå kan få ganske mange år ekstra også (snitt 6 år)

Hvis vi først skal ha en tanke om hvordan det bør ende, “død og mett av dage”,  bare sovne hen uten noe spesiell diagnose, så kjennes det greit.

Hilsen Thor-Øistein som foreløpig har flaksen med seg og Ragnhild som er glad for det.

Skogstur,, og litt sopp.

Jeg er ikke trygg på hva jeg kan plukke av sopp som er trygg mat. Ragnhild derimot var på sopptur med mor fra hun var liten. Jeg er nå støttemannskap, jeg kan finne veien, bærer sekk og kan i beste fall finne kantareller. 

Jeg har en venn som for 5 år siden slo seg ned på Bjørkelangen, på Eidsverket, en ca 250 år gammel prakt gård. Her arrangeres all verdens tilstelninger, fra bryllup til store møter. Men det var ikke vår agenda. Skogene i Aurskog-Høland er mangfoldige og det er bra med bær og sopp.Vi hadde en pensjonert lektor med som kjentmann på de flotte stiene. Det er en klar regel at man ikke viser frem sine helt spesielle soppsteder og det gjorde ikke han heller.Vi vandret og vandret og han sa, “her pleier jeg finne sopp”, eller ” her er det terreng hvor soppen trives”  Jo da, vi fant sopp, vi hadde en fin pause på en stubbe og vi hadde en flott skogstur i fin vær. Vi avsluttet med suppe på gårdskafeen.

Sopp smaker godt og for meg er stekt sopp i Kviteseid smør topp. Næringsverdien er nok ikke det viktigste selv om det var endel av matauken i gamle dager og under krigen slik jeg husker det.

Kantarellen inneholder 90 prosent vann, B-vitaminer niacin, A-vitamin og noe mineraler, samt litt karbohydrater som gir  bitte-litt kalorier. Men det gir smøret. Det har vært påvist miljøgifter og noe radioaktivitet i sopp, men det er knapt av betydning.

Sopp smaker best nå vi har plukket den selv og den er en del av et godt måltid.Som jeg stadig er inne på, det er helt likegyldig hvor sunn eller ikke sunn et enkelt måltid er, bortsett fra at det smakelig og hyggelig.

Når jeg leser meg opp om sopp, får jeg stor respekt for sopp-kunnskap.Det er årlig folk som dessverre ikke kvalitetssikrer sine sopp funn med tragisk konsekvenser.

For oss ble det en flott tur og deilig panne med sopp.

 

Konspirasjonsteorier og olje

Opp gjennom tidene er det lansert mange konspirasjonsteorier, de mest levedyktige har vært om drapet på Kennedy, at 09.11 og Twin Towers kollaps ble orkestrert av CIA og den amerikanske regjeringen, at det britiske kongehuset stod bak Prinsesse Dianas død og her hjemme at oljefondet er lureri og at frimurerne styrer politi, rettsvesen og politikk. Men er det så farlig da? Er ikke dette bare forskrudde tanker fra en håndfull mennesker på utkanten av samfunnet? Forskning.no skrev for noen år siden at det er mange, opptil 3 av 4 som tror på disse teoriene og internett er til stor hjelp for dem som lanserer slike ideer. Det begynner å bli farlig når folk blir forledet til å tro på ideer som i sin ytterste konsekvens kan være ødeleggende for et samfunn. I Norge har vi stor tillit til våre politikere og regjeringen uansett hvor uenige vi kan være. Men vi tror det dreier seg om redelige mennesker som vil det beste om enn vi er uenige om midlene. Denne tilliten kan lett ødelegges hvis vi for eksempel begynner å tro på at oljefondet bare er noe regjering og storting later som finnes for å holdet oss, nordmennene i sjakk. 

Det var ganske sjokkerende å oppleve at en respektert månedsavis som distribueres av Klassekampen i siste nummer lanserte et bredt spektrum av konspirasjoner. Ny Tid ble stiftet etter Orientering ble lagt ned, i 1975, da SV ble etablert, men er ikke offisielt organ for SV nå (heldigvis for SV). At en avis godt plassert langt ute på venstresiden ønsker å sverte USA ved å påstå at 9/11 var iscenesatt av CIA og den amerikanske regjeringen er ikke vanskelig å forstå, men veldig vanskelig å forsvare. Verre er det at det også stilles spørsmål om terrorangrepet i Barcelona skyldtes myndighetenes ønske om å kneble ønsket om selvstendighet i Katalonia.

Og så til oljen. Det er ikke akkurat en konspirasjonsteori, men heller en utrolig lite fremtidsrettet tankegang når de tre største partiene alle går inn for fortsatt boring etter olje, AP ikke fullt så kompromissløst som de to andre. Høyre vil ikke verne Lofoten, Vesterålen og Senja og FrP vil tømme havet for olje og sette i gang nye leteaksjoner i Barentshavet og ved iskanten som kryper stadig nordover. Vi kommer til å trenge energi, mye energi også i fremtiden. Men tiden er inne til å vurdere om vi ikke er inne i en tid hvor andre og mer miljøvennlige energikilder blir stadig bedre og billigere. Terje Osmundsen skriver i et debattinnlegg i Aftenposten i dag om utviklingen innen sol- og vindkraft hvor en stor del av Tysklands energibehov dekkes av solceller og India og Kina satser på storstilt utbygging av miljøvennlig energi. 

Valget for en uke siden tydeliggjorde at nordmenn og kvinner fortsatt tror på fortellingen om oljeeventyret som skal sikre velferden vår. Høyrefolk holdt seg for nesen og stemte Venstre, ikke for å sikre miljøbevissthet i regjeringen, men for å sikre mer oljeleting i de neste fire årene. Forstå det den som kan.

Hilsen en frustrert Ragnhild