“En katt blant hermelinerna”

1. mars arrangerte Nasjonal Biblioteket en presentasjon av viktige bøker skrevet av kvinner i årene 1974-1975. Feministbevegelsen hadde da tilbakelagt noen særs viktige år og hva var vel da mer enn riktig at dette fikk uttrykk i skjønn-litteraturen?  Fire forfattere kommenterte sine egne og tildels de andres bøker, tankevekkende når jeg ser på tidsperspektivet. Svigermor, som nå hadde vært 100 år, skrev “Bare et lite sammenbrudd” i 1975. En viktig bok som samtidig ble presentert på utstilling i forbindelse med møtet. Møtesalen var stappfull, 3-400 kvinner og 10-12 menn. Hvorfor, i all verden stilte jeg? Nettopp dette spurte en av husets litteraturvitere om. Min Ragnhild var opptatt med andre ting, så jeg var en naturlig reserve og referent. Ellers nevnte jeg at med 3 døtre g 2 bonus-jenter, så burde min interesse klart være der. Møtet ble avsluttet med “Amtmandens døtre” konsert. Veldig bra. Her var det ikke mye falming på 45 år! Var en kvinneforsamling annerledes enn “ei blanda gruppe”.  Mye spontane reaksjoner og applaus til de på senen,— og latter. Det var moro for en eldre gubbe på over 80, og her det nok at “Katt blant hermelinerna” dukket opp i tankene. Forøvrig en gammel Karl Gerhardt vise fra 1955.

Hilsen en oppløftet Thor-Øistein