Det er blitt mye sykling i det siste – en av de tingene jeg har lovet meg selv å ikke slutte med så lenge jeg overhodet kan. Hvilken lykke det er for en senior å ha et fremkomstmiddel som tar meg hvor jeg vil på relativt kort tid og samtidig er mosjon! Sykkel fra Sagene til sentrum er 15 – 20 minutter – herlig i sol og lange lyse kvelder.
Fredag var det igjen demonstrasjon foran den SaudiArabiske ambassaden – for løslatelse av Raif Sadawi og for å unngå pisking. Og heldigvis, han ble ikke pisket denne fredagen heller, selv om det så mørkt ut etter høyesterettsdommen.! Og nå kommer jeg til dagens dette-hisser-jeg-meg-opp-over: Flott at Stortingpolitikere skriver under på opprop og oversender Saudiske myndigheter – men det hjelper jo ikke! Nå må vi, Norge, slutte å lefle med SaudiArabia og ha dem som allierte! Slike brudd på menneskeretter som foregår i det landet kan og må vi ikke akseptere! Det sies at vi i vesten ikke forstår østlig tankegang! Kan så være og store deler av deres kultur har jeg stor respekt for. Men ikke kulturen som fengsler uskyldige mennesker som tillater seg å ytre seg offentlig. Eller en kultur som har barbariske straffer som pisking. En ambassadeansatt har sagt at det er tortur for de ansatte at Amnesty står utenfor ambassaden og roper Free Raif Sadawi hver fredag. Kommentarer overflødige….
Men det går an å hisse seg opp over andre allierte også Utrolig hvordan USA oppfører seg i Snowdonsaken – for ikke å snakke om de feige norske politikerne som ikke tørr å trosse USA og la Snowdon komme med fritt leide for å motta Bjørnsonprisen.
For å avslutte med noe hyggelig – jeg har andre gjøremål enn å hisse meg opp. I dag har jeg sett barnebarn på 7 år spille fotball! Helt vidunderlig med åtte småjenter i en klump rundt ballen (lagene minus målvaktene). Motpartens trener coachet høylytt fra sidelinjen mens “vår” trener ropte stillferdig: Snu dere jenter, der er ballen! Herlig, håper de kan fortsette å ha det gøy slik som de hadde i dag lenge inntil konkurranseidretten tar dem!
I dag er jeg trist og lei meg. Bloggeren Raif Badawi står i umiddelbar fare for å bli pisket i morgen! Høyesterett i SaudiArabia har opprettholdt dommen mot ham. I dag var det demonstrasjon foran Stortinget og slottet for å oppfordre Storting og Regjering til å sette makt bak kravene til Saudiske myndigheter, ikke bare komme med tomme ord. SaudiArabia gir blanke i at Børge Brende sier at han er i mot deres behandling av Raif og andre samvittighetsfanger så lenge vi (Norge) fortsatt selger våpen til dem og har mange møtepunkter med dem. Oppfordringen til Kongen er å kontakte sin kongelige kollega i SaudiArabia I DAG for om mulig å stoppe piskingen og sette Raif fri. I motgen er det ny demonstrasjon foran ambassaden som det har vært hver fredag morgen i 23 uker. Hittil har det nyttet – vi må holde presset oppe.
Det går an å hisse seg (meg) opp over hjemlige saker også, selv om de er langt fra så alvorlige og ikke kan sammenliknes med saken til Raif Badawi. Som for eksempel reklame og photoshopping. Vi vet at unge kvinner lar seg påvirke av reklamen og vi vet hvilke konsekvenser det kan få: Dårlig selvbilde og spiseforstyrrelser. Hvorfor kan ingen gripe inn overfor dameblader og reklameplakater. Hvorfor skal det være anledning til å retusjere bildene av modeller i reklamen.
Men det er også lyspunkter i livet til en senior – trafikken inn og ut av Oslo er dramatisk redusert etter at det stenges løp i flere tunneler som nå Smedstadtunnelen. Det viser at det nytter – vi kan snu oss og gå over til mer miljøvennlig transport – sykling og offentlig transport. Håper det varer!
Det må, tross triste nyheter fra Midt-Østen være lov å glede seg over sommeren som endelig ser ut til å komme. Vi hadde noen deilige dager med gode venner i Kragerøskjærgården med morgenbad i +13,5 grader og morgenkaffe på trappen i solskinn og med fuglesang. Her på Sagene blomstrer det også så tross en rekordkald mai er sommeren i anmarsj. Snart flytter jeg morgengymnastikken ut på verandaen.
I dag er det nesten sommer her på Sagene – blomster og trær er på sitt vakreste, fuglene synger og elven er der, noen ganger stor, andre ganger litt mindre. Selv om jeg vet at det er slik er jeg like forundret over hvor lyst det er ved 11-tiden om kvelden.
Først av alt – hurra for Sigrid Bonde Tusvik som i Dagsavisen på en humoristisk måte får frem viktige feministiske synspunkter. Nå begynner vi å bli lei av gutteklubben som heier på og velger sine egne med skylapper for alt utenfor deres egen lille krets! Dessuten – helt enig med henne i at bevæpnet politi hører ikke hjemme hos oss. Selv om jeg vet jeg ikke har gjort noe galt, ville jeg blitt ganske sjelven av å bli stoppet av politimann med gunner på hoften!
I dag for 23 gang sto Amnesty foran den SaudiArabiske ambassaden og ropte Free Raif Badawi og Stop the flogging. Det er en flott opplevelse å stå der sammen med mange andre og håpe på å gjøre en forskjell. I dag ble det lest to nydelige dikt om det å være fange – til å få tårer i øynene av!! Dette skal fortsette helt til Raif er fri – bli med da vel!
Ellers har jeg holdt foredrag på seminar for helsesøstre to dager etter hverandre. Så hyggelig å bli spurt og å få lov å snakke om det jeg brenner for – nemlig alle barns rett til et riktig og godt kosthold selv om de skulle reagere på noe i maten. Og fremfor alt å prøve å få alle de som setter barnet sitt på et restriktivt kosthold fordi de tror at noen, ofte bagatellmessige, plager skyldes noe i maten. Alt for mange barn har et restriktivt kosthold og alt for mange uten grunn.
Høringsnotat til Helsedirektoratet over utkastet til nye anbefalinger for spedbarnsernæring er et viktig dokument. Min rolle er igjen å prøve å bevege Helsedirektoratet til å anbefale begynnende introduksjon av vanlig mat fra 4 måneders alder. Mye tyder på at det er bra både med hensyn til allergiutvikling og for å unngå spiseforstyrrelser. Men arbeidsgruppen i Helsedir virker urokkelige – de gir ammeanbefalinger i stedet for ernæringsanbefalinger. Nok en ting jeg kan hisse meg opp over!
Jeg skal ikke påstå at seniorlivet et strevsomt, men heldigvis er det fullt av utfordringer. Det aller viktigste er å leve så aktivt at jeg føler meg litt nyttig. Vi over 70 har en jobb å gjøre for å holde både kropp og sjel i trim slik at vi klarer oss selv lengst mulig. Hvis vi er så heldige som jeg er, har full førlighet og er i god fysisk form så kan vi kanskje bruke tid til å være noe for andre som ikke er fullt så heldige. Røde Kors etterlyser besøksvenner, riktignok kanskje først og fremst yngre besøksvenner, men vi eldre kan ganske sikkert gjøre en innsats også. Hvis noen har bruk for det jeg kan profesjonelt, ja så er det en stor lykke for meg. Det skjer ikke så veldig ofte nå for tiden, desto hyggeligere er det når det skjer.
Jeg har tidligere skrevet om morgengymnastikken – hvor viktig den er for å få kroppen i gang. I dag skulket jeg fordi lille Pia /dachs 6 måneder) insisterte på tur klokken 07.00 og min bedre halvdel skulle på jobb (79 år!). Ny tur klokken 08.00 med hyggelig turfølge, terrier med matfar, langs Akerselva. Frokost og avis ble for fristende etter all denne fysiske aktiviteten, men jeg vet det blir nye muligheter – både for tur og for gymnastikk!
I går var den første litt varme ettermiddagen med sol på veldig lenge og det passet utmerket med familiemiddag hos datter for å feire datterdatters 7 årsdag. Perfekt!
Avslutningsvis må jeg uttrykke min henrykkelse over Trine Eilertsens kloke og innsiktsfulle kommentarer i Aftenposten. Lørdag skrev hun klokt om den helt uforståelige, men allikevel dessverre forståelige mangel på kvinner i toppledelsen i store selskaper. Noe som gledet meg veldig var hennes avsluttende bemerkninger om at hun har gått fra å være motstander til å være varm tilhenger av pappapermisjonen på 14 uker som de blåblå dessverre har redusert til 10. Hun har skjønt det! Skulle ønske resten av de blå også vil forstå hvor viktig det er for likestillingen at fedrene får nærkontakt ALENE med spedbarna. Bare da blir det en reell deling av hjemmebaserte tjenester slik at også kvinnene kan ta de store og viktige oppgavene ute vel vitende om at barna er i en god pappas trygge omsorg. Samtidig må det være lov å sitere Elisabeth Grieg når det gjelder Uttalelsene til styreleder i Gyldendal om mangel på dyktige kvinner: MAKAN!
Jeg har vært på en ukes treningstur til Tyrkia sammen med 17 andre seniorer. Seniorlivet betyr også å ta vare på kroppen slik at vi fortsatt kommer ut av sengen, ut på gulvet ut i naturen om 5, 10 og kanskje 15 år. (Om 15 år er jeg 88 så det er litt av et mål!). Deltakerne var fra noen og seksti til nærmere åtti år. Og åttiåringen var langt fra den i dårligst form!
Dette var den tredje treningsturen jeg har vært med på i løpet av vel ett år – de to foregående var i Mogan, Gran Canaria. En slik tur er en vitamininnsprøytning og gir et spark bak for å holde meg i form.
Arrangør av treningen var Mykje Meir som stilte med to fantastiske trenere som klarte å lede tre treningsøkter om dagen i 6 dager uten gjentakelser. Vi startet om morgenen klokken 07.30 med litt lett jogging og “morgengymnastikk” – styrketrening og litt kondisjon. Neste treningsøkt var klokken 12.00 med forskjellige opplegg – bl.a. salsa-dans og skyggeboksing. Skal si dans får opp pulsen! Tredje økt var klokken 17.00 med styrke og kondisjon igjen, men med andre øvelser enn på morgenen. En dag var vi på fjelltur på en gammel sti/vei fra Romertiden – mye stein og svært kupert terreng. Godt for balansen!
Trenerne våre hadde tinget et innendørsbasseng for bassengtrening. Det het seg at vannet skulle holde 26 grader, men det var ikke en grad over 16!! Det ble utrolig kaldt selv med mye bevegelse. Utebassenget holdt 18 grader, men uten sol blir det også ganske kaldt! Så det ble med en gang i basseng for trening.
Vi har fått med hjem noen gode tips for enkle øvelser som kan gjøres på stuegulvet. Det er slett ikke nødvendig med dyre treningsapparater – en strikk holder lenge. Så vi reiste hjem litt rettere i ryggen og noe smidigere. Klarer vi å opprettholde treningen – ja da er jeg sikker på at vi kommer oss ut av sengen mange år til! Og morgengymnastikken, den fortsetter vi med – 5 -10 minutter før morgenkaffen – det er realistisk.
Noen ord om hva slags trening som er viktig for oss i senioralder. Det er flott å gå tur, men det er ikke helt tilstrekkelig. Vi må også trene styrke – når vi ikke bruker musklene våre blir de rett og slett borte! Gå trappen i stedet for å ta heisen, sky rulletrapper, gjør noen armhevinger, knebøy og tåhev. Hvis du i tillegg bruker strikk til å styrke armer og brystmuskulatur, ja da kommer du langt.
Seniorårene og seniorlivet kan være en god tid, men bare hvis vi er så heldige å beholde helsen. Mye er vi ikke herre/frue over, men noe kan vi gjøre selv for å holde oss oppegående. Trening er en viktig del av det.
I dag er den første virkelige vårdagen i Oslo og langs Akerselva springer trærne ut mer for hver dag. Ingenting er så vakkert som våren når alt står på spranget og forventningene om sommer stiger.
I morgen reiser vi med en gruppe seniorer til Tyrkia for å trene med Mykje Meir; nesten litt trist å reise fra våren her hjemme. en uke med flere treningsøkter om dagen sammen med 60+ kvinner og menn blir helt sikkert både hyggelig og utbytterikt. Når vi skal trene så pass mye er det kjempeviktig at vi har med oss gode instruktører som kan veilede den enkelte og sørge for variert trening. Dette har jeg vært med på tidligere og vet det blir veldig bra!
Det å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet er spesielt viktig for oss i seniorlivet – og en slik tur som dette kan være en god start. Vi må tenke på at vi helst skal leve et godt liv i mange år – da må kroppen klare å bære oss – vi må komme oss ut av sengen, av sofaen og godstolen. Det skal ikke så mye til som jeg har vært inne på tidligere, 5-10 minutter bøy og tøy om morgenen, en tur på 30 minutter, helst med litt rask gange og så ut av godstolen med regelmessige mellomrom når vi har benket oss foran TVen om kvelden.
Jeg må jo hisse meg litt opp over våre folkevalgte før jeg forlater landet for en uke! Hvorfor er det greit å selge våpen og våpendeler til bl.a. Saudi Arabia når vi vet hvordan de daglig bryter menneskerettighetene? Det å fengsle personer fordi de uttaler seg om menneskerettighetsbrudd er et menneskerettighetsbrudd! Og så er vi liksom venner med dem og skuffer inn penger ved å selge dem våpen! Dette går et samlet Storting inn for! Skam oss! Her er ingen bedre enn andre – både høyre- og venstresiden er like tannløse når det gjelder våpensalg. Ønsker vi en fredeligere verden eller ikke?
Hvorfor er det så negativt å kalle seg feminist? Jeg har ingen problemer med å si at jeg er feminist, men jeg er 73 år og opplevde de frigjørende 70-årene fra innsiden. Vi sto på barrikadene, ropte og demonstrerte og skal si det skjedde noe! Det skjedde en masse, men det er lett for å bli glemt.
I dag sier kvinner, unge og middelaldrene at ja selvfølgelig er de for likestilling mellom kjønnene, men feminist, nei det er de ikke. I USA ble det nylig publisert en rapport som viser at 18 % regner seg som feminister mens 85 % er for likestilling for kvinner. Tror nok ikke tallene ville være så veldig annerledes her hos oss!
Er vi kommet dithen at det å være feminist likestilles med et negativt kvinnebilde? Mannevonde, uskjønne angstbiterske kjerringer? Skal jeg være helt ærlig så hadde nok vi noen tilsvarende fordommer da vi i 70 årene selv var 30+; Vi kalte oss feminister, og ikke kvinnesakskvinner fordi kvinnesak forbandt vi med – ja nettopp omtrent det samme som dagens unge med feminist.
Er det nødvendig å skape et nytt begrep eller skal vi ta tilbake feminist og prøve å skape noe positivt ut av det ordet? Jeg vil så gjerne det, men hva sier dagens unge? Jeg ser Susanne Kaluza tar til orde for feministbegrepet. Jeg heier på henne!
Jeg har kanskje litt lett for å bli opprørt. Jeg opprøres voldsomt av urettferdighet ute og hjemme, som hvordan Saudi-Arabia behandler samvittighetsfanger, at USA fortsatt praktiserer dødsstraff og hvordan pengene styrer utenriks- og handelspolitikken. Hvorfor skal vi selge våpendeler til Saudi-Arabia? Ja hvorfor skal vi i det hele tatt selge våpen? og hvorfor later vi som at vi er venner med regimer som vi helst ikke vil ta i? Bare for å tjene enda noen kroner!
Hver fredag arrangerer Amnesti en demonstrasjon foran den Saudi-Arabiske ambassaden i Oslo (og det samme skjer i mange andre byer her i landet og i andre land). Dette er viktig for Raif Badawi og alle andre samvittighetsfanger i Saudi-Arabia. Protester virker selv om det ikke alltid ser slik ut. Jeg undres på hvorfor vi ikke har fått noe svar fra Kronprinsen om han vil kontakte kongefamilien i Saudi-Arabia og be om løslatelse for samvittighetsfanger. At det skal være så vanskelig for en Kronprins som i alle fall later som han har sosial samvittighet!
Jeg klarer også å hisse meg opp over relativt små ting – som for eksempel alle trend-diettene som ser dagens lys, en etter en, for så å forsvinne, men ikke før noen smarte markedsførere og bokprodusenter har tjent seg ganske velstående på folks evige jakt på lykke og en vakker (les tynn) kropp. Det siste er juicing hvor en selvlært profet fikk førstesideoppslag med et ganske horribelt mantra: Drikk kun juicer i opptil 40 (førti) dager og bli sunnere, lykkeligere og vakrere. Jeg har ingen problemer med at noen ønsker å faste ved å bare drikke juicer i en eller to uker! Men å påstå at slik faste er sunt over lengre tidsrom er fullstendig galt. Kroppen trenger fett og protein – uten essensielle fettsyrer blir vi syke og uten protein bygger vi ikke kroppen. Så enkelt er det. Det bekymrer meg at noenlunde oppegående kvinner lar seg lure til å tro på denne typen feilinformasjon og bringe samme feilinformasjon videre!
I dag er det 9.april og 75 år siden den tyske invasjonen i Norge som førte med seg en 5 år lang krig. Jeg tenker på at min generasjon vel er den siste som vokste opp under og like etter krigen. Selv var jeg ikke født i 1940 da krigen i Norge startet, men jeg var nesten 4 år da krigen sluttet og har vage minner om det. Dessuten tror jeg at jeg selv og alle mine jevnaldrende er preget av en oppvekst under okkupasjonen og tiden etter hvor Norge skulle gjenoppbygges. Vi har fått med oss krigen så og si gjennom morsmelken og har en barndom mye preget av hva vår foreldregenerasjon opplevde gjennom de 5 mørke årene.
For generasjonene etter oss, våre barn og barnebarn tilhører 2. verdenskrig en litt fjern historie, en krig blant mange andre kriger. Jeg er takknemlig for den brede dekningen dette dystre jubileet har fått i radio, fjernsyn og aviser. Vi blir minnet på at frihet og fred ikke er en selvfølge, men noe vi må slåss for hver dag. Og ikke bare vår egen frihet og fred, men også alle andres. I morgen skal jeg demonstrere utenfor den Saudi-Arabiske ambassaden mot fengslingen og piskingen av bloggeren Raif Badawi og alle andre samvittighetsfanger i Saudiske fengsler. Amnesti står der hver fredag mellom kl. 08.45 og 09.30 med plakater og taktfaste rop. Vi må ikke gi opp, selv om det kan synes nytteløst. Det må hjelpe å protestere, vi skylder alle dem som ikke er så heldige som oss å gjøre det.
De som betaler en høy pris for å ytre seg, som Raif Badawi, fortjener all den oppmerksomhet vi kan gi dem.
Nytt liv for morgengymnastikken?
Seniorer ønsker så langt det er mulig å leve et aktivt liv, det ønsker jeg også. Men nå er det slik at muligheten for å være aktiv er svært varierende hos oss over 70. Noen er så heldige å kunne være i relativt høy aktivitet, andre må nøye seg med lite bevegelse. Da er det kjempeviktig å være klar over hvor lite som egentlig skal til for å få en helsegevinst. Det aller beste er naturligvis å kunne trene, gå turer og bevege seg daglig, helst minst en halv time om dagen. Men den som har problemer med å bevege seg skal vite at bare det å komme seg ut av godstolen med regelmessige mellomrom hjelper. Det aller farligste vi kan gjøre er å bare sitte lenge av gangen, sitting mobiliserer en rekke nedbrytende stoffer og går på helsa løs. Det å sitte flere timer i strekk er noe av det verste vi kan gjøre med kroppen vår. Det skal ikke mer til enn å reise seg, gå noen skritt, kanskje ta en knebøy eller to hver annen time så motvirker vi mye av de destruktive resultatene av å sitte. Det er vist, utrolig nok, at bare det å reise seg og gjøre noen enkle øvelser kan ha like god virkning på kroppen som å trene. Det viktigste vi oppnår ved å være i bevegelse og trene er å tåle daglige gjøremål etter hvert som vi blir enda eldre.
Når vi først er inne på hva som vi kan gjøre for å bedre helsen så er det faktisk ikke så bra å ligge for lenge i sengen heller. Vi skal helst sove 6-8 timer om natten, men heller ikke mer. Det å bli liggende for lenge er også nedbrytende for kroppen.
Og så var det morgengymnastikken! Jeg husker fra min barndom morgengymnastikken i radio som stort sett besto i å vifte litt på armer og bein Ikke et vondt ord om å vifte på armer og bein, men kan vi klare litt mer – noen knebøy, kanskje en eller to armhevinger og litt (rask) gange rundt i rommet, ja da har vi gitt musklene våre en god start på dagen. Husk alltid at litt er bedre enn ingenting – det viktigste er å bruke egne muligheter for bevegelse og utnytte disse så langt det er mulig. Det er vist i flere undersøkelser at vi er trenbare langt opp i støvets år – 90-åringer kan fortsatt trene seg til en noe bedre kraft og kondisjon.
Så bli med på å komme ut av godstolen, gjør litt enkel morgengymnastikk og gi deg selv en god start på dagen.
Så her er noen enkle råd som jeg prøver å følge:
- Ikke sitt for lenge av gangen
- Opp og stå og enkle øvelser minst hver annen time
- Få tilstrekkelig med søvn, men ikke for mye og ikke for lenge i sengen
- Begynn dagen med å få musklene i sving med noen få øvelser
