seniorlivet Livet som 65+, muligheter, gleder og utfordringer.

Ole Einar blir 44 år over nyttår!

Jeg traff Ole Einar første gang da han var 18 år. Han var en spinkel ung mann fra Simostranda som gikk fort på ski og var en brukbar skytter. Vi ble godt kjent de årene jeg var lege for de norske skiskytterne. At han etter hvert ble den store internasjonale stjernen, kalt Mr. Biathlon, overrasket meg ikke. Han både var og er, usedvanlig systematisk og driver ikke med tull. Han kunne drive timesvis med skytedetaljer som han umiddelbart ikke fikset.                                         Det er egentlig ikke det jeg hadde tenkt å skrive om. Men heller det som stadig taes opp i mediene. “Har du ikke nå blitt for gammel til å konkurrere med ungdommen?” Selv om han denne sesongen ikke går fort nok og ikke skyter bra nok og blir nr 30, så mener han ikke det selv.

Hva vet vi generelt om toppidrett og aldring?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Aldrings- forandringene starter allerede i 20 årene. En sunn livsstil utsetter disse endringene. Det er også store indiduelle forskjeller. Tekniske idretter med allsidig trening ser også ut til at utøverne kan holde på med lenge. Jeg tenker f eks på skihopperen Kazai og vår egen storskytter Harald Stenvaag, 63 år gammel. I kondisjonskrevende idretter blir det annerledes. 20-25 mil med løping i skog og mark i flere år fører uansett til slitasje.Ikke bare ledd og muskler men også det totale kretsløp med hjertet. Tidligere var det ikke så vanlig med utøvere eldre enn 35 år som konkurrerte på høyt nivå. Nå har vi som sagt Ole Einart snart 44 år, Olaf Tufte 41 og fotballspilleren Frode Kippe 41, og andre. Vi finner noen fellesnevnere, Disse utøverne er flinke med periodisering, trener ofte skadeforebyggende, trenger noe lengre tid for restitusjon etter konkurranser og hard trening. Den mentale biten løses nok svært individuelt. Nesten uforståelig å beholde lyst og trøkk til trening og forsakelse når andre ting i livet “står på vent”.

Ole Einar til OL?

Nå lever han i høyfjellet med kone og lite barn. Han har i 25 år erfart at dette gir formstigning, denne gangen kanskje bare for kona som er favoritt til mye gull og heder. Men jeg tipper at han ihvertfall blir å finne på 1. etappe i stafetten. Der gåes det “taktisk” og bomskudd greier han å reparere med ekstraskudd, evt strafferunde først etter 3 bom!

Lykke til, men så bør du gi deg!

Hilsen Thor-Øistein som neste gang blir mer eksistensiell, takket være nevøen professor Dag Øistein

Etter en etter vår mening veldig hyggelig lille julaften med en anselig del av storfamilien til sild og smaking på julematen er julaften kommet, den som er forberedt de siste 2 – 3 ukene. Vi befinner oss nå på fjellet med Karoline og familie (det var deres tur til å ta seg av oss i år) med to hunder og mengder av pakker under treet.

Selv om vi har skrevet det nærmest til kjedsommelighet må vi gjenta det nå: Vi er så utrolig heldige. Storfamilien feirer så varierende steder som Mauritius , Tromsø, Skåne og Slependen og ser ut til å ha det bra. Vi har en 12 åring og en 9 åring som nok gleder seg til juletre og pakker, men klarer sånn noenlunde å holde seg. 

Julen er en tid for tradisjoner og jeg føler at jeg har mor med meg når jeg forbereder slik vi alltid har gjort. Det er selvfølgelig på grensen til det uansvarlig å lage så mye mat som jeg har gjort slik verden ser ut i dag. Jeg lover imidlertid at ingenting skal kastes om vi så skal spise julemat halve januar.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi lover å komme tilbake med nye bloggposter til gled for oss selv og kanskje for noen andre

Thor-Øistein og jeg vil ønske alle som leser bloggen vår en riktig god jul og sammen med dere ønske for et fredeligere nytt år.

God jul fra Ragnhild

Hva gjør vi når det stormer?

3 dager i Tromsø på familiebesøk er en hyggelig tradisjon før jul. Mye innehygge, turer med hunden og skiturer. De første 2 dagene var det gammeldags julevær (?) med noen kuldegrader og rikelig med snø. Noen tror kanskje at vintermørket nordpå betyr svarte natta døgnet rundt. Slik er det ikke. Det var klarvær og lyst nok til skitur uten ekstra lys. Vi gikk halvannen time i Tromsdalen og kunne godt vært ute 3 timer. Herlig! Men idag mildvær, stormvær, regn og holke. Barnebarnet Ulrik, som idag er 20 år er resepsjonsmann på SATS (Langnes). Han foreslo en time trening der. Han vet at morfar liker å bevege seg hver dag.

Sirkel trening for seniorer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette imponerte meg selv om jeg har fulgt SATS i alle år fra den spede begynnelse for 25-30 år siden. Store flotte lokaler med svære glassflater ut mot havet. Ca 4500 medlemmer uten at det ser fullt ut. Vi var vel 40 seniorer, 40 år til litt over 80 år, i et romslig rom. Det var sirkel-styrketrening med 6 stasjoner. Flott musikk og inspirerende Bittan som instruktør. Som overalt ellers, er kvinner i flertall, men 10-15 mannfolk var det. Gruppen har 3 forskjellige gruppetreningstimer i uken og de er alle fulle. De var spreke, men jeg greide meg brukbart. Det krevde sin mann og 60 minutter var nok!

Og så var det juleavslutning  

Folk er gjestfrie nordpå og ettersom dette var siste treningsdag før jul, hadde gruppa tatt med ting til den flotteste julebuffet. Det virket som en selvfølge at jeg skulle være med. Slik ble det. Jeg var kanskje den eneste søringen, og kom også i prat med en dansk Tromsø-væring som hadde funnet det helt naturlig å bli her i 30-40 år. Det er ikke alle dansker som går Vasa-loppet.

Rimer dette med min fremsnakking av utetrening?

Er det mulig, trener jeg ute i skog og mark, dvs. , det blir mye gåing. Det er en smakssak om det kalles trening eller ikke. Styrketrening må til. Som oftest morgentrening i heimen. Jeg har trent mye  grupper tidligere, men så nå hvor hyggelig og effektivt dette kan bli med en flott instruktør som Bittan. Selv om det ikke er storservering vanligvis, avslutter gruppa ellers med en kaffetår i kafeen. Den sosiale biten skal ikke undervurderes!

Hilsen Thor-Øistein som takker for seg

Jeg har alltid vært glad i å lese og jeg ble tidlig lært opp til (av mor) hvilke bøker jeg burde lese. Frøken Detektiv var ikke innafor, heller ikke Theresa Charles og Romantikk, men selvfølgelig elsket jeg å lese akkurat det som var litt utafor. Men jeg lærte meg å sette pris på det meste som var godkjent også. I dag tror jeg nok det viktigste er at barna leser, ikke nødvendigvis hva de leser (med visse forbehold). Selvfølgelig er jeg miljøskadet, men jeg er altså veldig opptatt av at barnebarna skal lese (barna våre som ikke er vokst opp med alt på nett gjør det heldigvis). Derfor får barn, svigerbarn og barnebarn en bok hver til jul. Det brukes en god del tid på å forske på hva de liker å lese – det går mye i fantacy og annen spenning og det er selvfølgelig helt greit. Noen av barnebarna er lesehester og konsumerer bøker i en slik fart at det er vanskelig å holde dem med litteratur. Andre foretrekker nettet og det som da bekymrer meg litt er at de lærer seg ikke å lese en lengre tekst i sammenheng, bare korte kommentarer og overskrifter.

Det er en glede å bruke førjulstiden til å tenke ut hvilke bøker som kan passe til hvem og å prøve og finne noe som kunne falle i smak også hos de ikke-lesende. Jeg er ikke i havn enda, men godt på vei – bokpakke er avsendt med Thor-Øistein til Tromsø og i tillegg er en avlevert hos dem som feirer jul på Mauritius. De neste dagene skal brukes til å pakke de resterende pent inn og håpe at valgene jeg har gjort vil falle i smak.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Er det slik at tiden vi lever i er i ferd med å utrydde det trykte ordet og overlate all kommunikasjon til  nettet og sosiale medier? Jeg håper ikke det og skal i alle fall gjøre det jeg kan for at boken og avisen til å bla i overlever i vår familie. Selv synes jeg at et lesebrett er fantastisk til å ha med på reise – det tar ingen plass og kan inneholde hvor mange bøker som helst. Men når jeg sitter hjemme i stuen eller legger meg om kvelden er det godt med en bok å holde i og bla i. Dessuten har jeg forskningsbelegg for å mene at bruk av skjerm (PC, nettbrett, telefon) før leggetid fører til dårlig søvnkvalitet. Vi vet at mange unge i dag sliter med søvnen og er trette og uopplagte – en medisin kunne være å legge bort telefon/nettbrett og ta med en bok til køys.

Hilsen Ragnhild som fortsatt er veldig “julete”.

Sammen med besteforeldre-venner var vi i går i Domkirken og hørte på Sølvguttene. Strålende kor og noen fantastiske guttetenorer. Pie Jesu (Lloyd Wbber) var vel det musikalske høydepunktet. Men for de aller fleste,,,, når vi stående synger “Deilig er jorden”, til slutt, er det helt greit å vedgå at mange av oss er litt fuktige i øyekroken.

La meg så gå noen dager tilbake i tid. Barnebarnet Iben er musikalsk og hun har lært å spille tverrfløyte. 2 år i skolekorpset og etter hvert Bærum Musikkskole pluss stor egeninnsats har ført til at 10 åringen spiller skikkelig bra. Skolekorpsavslutningen med kaker, lotteri og spilling var slik det skulle være for stolte foreldre og besteforeldre.

Neste skoleavslutning var med Hedda 9 år og Kaspar 12 år. Hedda turnet og sang i kor med høy stemme Ikke noe å si på innsatsen som ble applaudert behørig. Kaspar og hans årstrinn hadde laget modell-hus med elektrisk lys og vindmølle. Som et ledd i forståelsen av energi og miljø?? Ellers er det på ishockey-banen vi mest ser disse 2 barna.
Sentimental morfar?? Jeg hadde en klok svigermor som var klar på, “sentimentalitet er ingen ekte følelse”. Når jeg selv opplever at mange følelser overtar “den klare tanke”, så er jeg likevel i tvil. Når jeg ser barnebarn er blide og glade og prøver å prestere, så rører det meg på mange måter. Mange av våre aldrende venner snakker om hvor lett vi nå blir rørt. Det kan være en vakker utsikt, vakker musikk, et kjærlighetsdikt av Tor Johnson, for ikke snakke om vakre barnebarn vi kommer til å se pyntet i julestasen om noen dager.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hilsen Thor-Øistein som nettopp har vært på skitur i Tromsø,, med datter og barnebarn 15 år.

Julen kommer oftere og oftere. Allikevel gir vi oss hvert år hen til de gode gamle juleforberedelsene. Nå skal jeg ikke late som desember er full av kakebaking  og storrengjøring som i gamle dager, men noen tradisjoner holder vi på. For eksempel Schønberg Erkens oppskrift på Berlinerkranser. Dagens unge ville nok dåne av en deig som inneholder 1/2 kg smør, og her nytter det ikke med flytende margarin eller annet juks. Har vi da godt av å spise kaker som inneholder så mye smør (mettet fett i mengder) og ovenikjøpet er drysset med perlesukker? Tja, hvis vi spiste en 3-5 berlinerkranser hver dag hele året ville vi sannsynligvis ikke ha godt av det. Men noen kaker til kaffen i juledagene så lenge vi lever måtelig sunt ellers har vi ikke vondt av. Poenget er at det vi foretar oss mellom 24.12 og 1.1 har liten betydning for helsen. Det vi gjør/spiser mellom 1.1 og 24.12 derimot – det er det som betyr noe. Mine døtre finner seg i mine deiger proppfulle av fløte og smør og sammen baker vi før jul slik mor og jeg gjorde fra 1968 og frem til hun døde i 2009.

Flere juletradisjoner

De siste 8 årene har Kjersti og jeg laget julepølser. Da rigger vi oss til på Kjerstis kjøkken med kjøtt, spekk og svinetarm og heldigvis har Kjersti en kjøkkenmaskin som egner seg til formålet. For hvert år blir pølsene bare bedre og bedre og vi har en følelse av at vi er blitt flinkere og flinkere til å finne gode oppskrifter og gjøre det riktig. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men kakebaksten må også skje på den gamle måten. Berlinerkransene etter Schønberg Erken må også oppbevares slik det alltid er gjort, nemlig i en bestemt kakeboks/tine.

Sukkeravgiften

Vi er vel alle enige om at sukkerforbruket skal ned selv om litt ekstra sukker i julen ikke har så stor betydning. Det forundrer meg imidlertid det støynivået sukkeravgiften har skapt. Litt vanskelig å akseptere at den skal føre til utflagging i godteribransjen og massivt tap av arbeidsplasser. Ingen grunn til å gråte over litt mindre godteri og brus til den oppvoksende slekt og om noen foreldre velger å reise over grensen for å få nok sukker i ungene så får det være deres sak. Oppstyret minner meg om da røykeloven ble innført – og vi vet alle hvordan det gikk, slett ikke som dommedagsprofetiene spådde.

Hilsen Ragnhild som tenner to lys og fortsetter med juleforberedelser

Ja, hvordan er det egentlig?

I Norge setter vi pris på idretts-stjernene våre. Alle kommer fra klubber og idrettslag som ble driftet på entusiasme og vaffelsteking. De ganske få som blir skikkelige gode vandrer så videre gjennom idrettskretser, forbund og til slutt olympisk nasjonal satsning. Jo høyere vi kommer på denne stigen, jo mer penger bruker idretten. Og det blir ikke småtteri når vi snakker om landslags nivå. La oss se på landslag feks alpint og langrenn. Nå har ikke jeg vært med de siste årene, men jeg følger rimelig bra med. I alpint har tekniske- og farts-disiplinene delvis forskjellige støttemannskap. Det kan være en håndfull eller to. Fysioterapeut, noen ganger lege, trenere, løypesettere, smørere, praktiske tilretteleggere, og kanskje flere. Dette er avhengig av hvor mange utøvere det til enhver tid som er med, feks i mellomeuropa. Idag kommer det frem at alpin-kassa et slunken og de ansatte sier seg villig til å gå betraktelig ned i lønn for å kunne fortsette. Prisverdig, men hva med topp-utøverne våre som tjener seg rike? Vi skal være klar over at de litt nede på resultatlistene ikke har det økonomisk storveis.                                              Jeg håper virkelig at de flotte topputøverne våre nå står frem og sier seg villig til å dele litt på premie- og privat-sponsor-pott. De er sikkert klar over av et dyktig støtte-apparat er en del av suksessen. Egentlig burde det vel stå noen ord om dette i kontrakten med forbundet.                   I langrenn er om mulig støtteapparatet enda større. Jeg unner våre stjerner alt vel, men når jeg ser inntekter og formue, undres jeg over hvor mye de dekker av forbundets utgifter til deres egen inntekts ervervelse.

Store kjønnsforskjeller!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den siste uken har det blitt avdekket at kvinner og menn  som profesjonelt lever av idretten, tjener svært forskjellig. Selvsagt er det noen unntak, men stort sett er jentenes startpenger, prispenger og sponsorinntekter lavere enn for gutta. Jeg kan se noen rasjonelle grunner for dette, men for å komme videre, er det tid for endring.                                                                       Når herre-landslaget i fotball tar initiativ og viser lojalitet med damelandslaget, er det en flott begynnelse!

Hilsen Thor-Øistein som fortsatt undres endel.

Budei med 7 åringen vår.

Dette bilde er fra sommerferien 2015 i Val Gardena. Vi var 3 generasjoner på et lite familie-hotell. Hver morgen kl 0730 våknet vi av en rautende kubøling som passerte. Det ville 7-åringen være med på og slik ble det. Hedda og morfar gikk sammen med budeia hver morgen for å få kyrne ut på beite og ofte hentet vi dyra om ettermiddagen. Hedda med kjepp i hånden pratet med tysk-snakkende budeie uten å forstå et ord, men de forsto hverandre likevel. Til sommeren er vi spente på om verden er slik den var for snart 3 år siden. Store, prustende dyr som går langsomt gjennom skogen får alle til å senke skuldrene og snakke langsomt. Litt rart å tenke på at slik var jeg med på for ca 70 år siden hos onkel og tante i Nordby.

Fjøsene er ikke slik de en gang var.

Da jeg var liten gutt var jeg stadig i fjøs hos besteforeldre eller onkler og tanter. Fjøsene hadde lav takhøyde, det var tykke vegger og varmen om vinteren produserte dyra selv. Møkka-renna ble regelmessig skrapt, men likevel luktet det skikkelig kumøkk og det var ikke fritt for fluer. Til å begynne med var det håndmelking. Etter hvert ble det maskinmelking.                                           Endsjø gård på Ski som har vært i familien i 7 generasjoner, har blitt rasert av NSB og Follobanen. Gården er flyttet til nabogården Roås. Nytt fjøs er bygget og det har blitt noe av det fineste og mest moderne. Vel 100 dyr, smått og stort, blir foret, stelt og melket mer eller mindre elektronisk. Det lukter ikke mye tradisjonelt fjøs der!

Gamle fjøs og spebarn.

Ja, hva med det? For ca 25 år siden så tyske forskere på barnehelse i forhold til oppvekst. I ett arbeide så de på 3 grupper. Barn som hadde de første leveårene i by, barn som vokste opp på store gårder og barn som vokste opp på små gårdsbruk.                                                                  Det viste seg at barna som vokste opp på små gårdsbruk hadde best helse i oppveksten videre. De hadde mindre allergier og hadde generelt bedre helse. Hva kunne forklaringen være? Allerede som spebarn ble de tatt med til fjøset. Dette påvirket spesielt bakteriefloraen i tarmene og det ble dannet såkalte endotoksiner. Dette påvirket i sin tur immunsystemet på et tidlig tidspunkt i positiv retning. Barna fikk mindre allergier og ble sterkere!

Hilsen Thor-Øistein som synes kyr er all right dyr!