Fattig og rik i toppidretten.

Ja, hvordan er det egentlig?

I Norge setter vi pris på idretts-stjernene våre. Alle kommer fra klubber og idrettslag som ble driftet på entusiasme og vaffelsteking. De ganske få som blir skikkelige gode vandrer så videre gjennom idrettskretser, forbund og til slutt olympisk nasjonal satsning. Jo høyere vi kommer på denne stigen, jo mer penger bruker idretten. Og det blir ikke småtteri når vi snakker om landslags nivå. La oss se på landslag feks alpint og langrenn. Nå har ikke jeg vært med de siste årene, men jeg følger rimelig bra med. I alpint har tekniske- og farts-disiplinene delvis forskjellige støttemannskap. Det kan være en håndfull eller to. Fysioterapeut, noen ganger lege, trenere, løypesettere, smørere, praktiske tilretteleggere, og kanskje flere. Dette er avhengig av hvor mange utøvere det til enhver tid som er med, feks i mellomeuropa. Idag kommer det frem at alpin-kassa et slunken og de ansatte sier seg villig til å gå betraktelig ned i lønn for å kunne fortsette. Prisverdig, men hva med topp-utøverne våre som tjener seg rike? Vi skal være klar over at de litt nede på resultatlistene ikke har det økonomisk storveis.                                              Jeg håper virkelig at de flotte topputøverne våre nå står frem og sier seg villig til å dele litt på premie- og privat-sponsor-pott. De er sikkert klar over av et dyktig støtte-apparat er en del av suksessen. Egentlig burde det vel stå noen ord om dette i kontrakten med forbundet.                   I langrenn er om mulig støtteapparatet enda større. Jeg unner våre stjerner alt vel, men når jeg ser inntekter og formue, undres jeg over hvor mye de dekker av forbundets utgifter til deres egen inntekts ervervelse.

Store kjønnsforskjeller!

Den siste uken har det blitt avdekket at kvinner og menn  som profesjonelt lever av idretten, tjener svært forskjellig. Selvsagt er det noen unntak, men stort sett er jentenes startpenger, prispenger og sponsorinntekter lavere enn for gutta. Jeg kan se noen rasjonelle grunner for dette, men for å komme videre, er det tid for endring.                                                                       Når herre-landslaget i fotball tar initiativ og viser lojalitet med damelandslaget, er det en flott begynnelse!

Hilsen Thor-Øistein som fortsatt undres endel.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg