Jeg har tidligere innrømmet at jeg er usedvanlig julete, dvs at tanken på julen tar mesteparten av desember og adventstiden. Det betyr at jeg koser meg med å følge opp endel gamle tradisjoner og å lage noen nye. Husvask ligger langt nede på listen, dvs er ikke eksisterende, likeså 7 slag. Men noen kaker er det blitt, baking sammen med to døtre og to barnebarn. En hel lørdag går med til Kjerstis og mine julepølser. Ettersom det går et år mellom hver gang må vi finne opp mye av det nødvendig tekniske på nytt. Men pølser ble det og riktig gode også.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg innser at manglende armstyrke er et problem – synd at Thor-Øistein får rett der. Må nok trene hvis jeg skal henge med til neste år. Jeg innser også at det gamle husmortrenden var fysisk krevende, både kakedeiger og pølsestapping krever sitt

For oss starter julen Lille julaften med samling av alle barn og barnebarn som befinner seg innen rekkevidde. I år var vi 25 fra 83 år til 8 måneder + tre hunder. Naturlig nok ble det svært livlig og maten fikk absolutt ben å gå på. Dvs, jeg forestiller meg at sild, rakefisk og røkelaks er hovedmenyen, men kjøttkaker, pølser, ribbe og skinke var tydeligvis mer populært – i alle fall hos den yngre garde. Den svenske sildesalaten som jeg er spesielt stolt over ble gjenglemt på verandaen, men alle ble Mette og vi kommer til å spise mye sild og røkelaks resten av julen. Lydnivået nærmet seg faregrensen og jeg med noe redusert hørsel måtte gi opp å høre hva som ble sagt. Det ble delt ut bøker og som takk ble det lest dikt, vist tryllekunster og sunget. Vi er kjempefornøyd.

Julaften feiret vi hos sønn og svigerdatter med to store barn. Koselig, fredelig, tradisjonelt og akkurat slik jeg/vi ønsker oss det. Vi gikk ikke rundt juletreet, men vi sang julesangene ,med play back, det hadde jeg ønsket meg og slik ble det. Selvfølgelig ble det delt ut gaver, det sto Jørund 16 år for. Og det gikk riktig for seg, tydelig at her var det voksne og store barn.

Nå på 1.juledag er vi kommet opp til Norefjell, til vintereventyret og strålende skiføre. Sesongens første skitur er alltid spennende – blir det skigåing i år også? Og ja, det blir det. Jeg var ustø og redd for å falle i starten, men etterhvert gikk det bedre på mine 3 år gamle felleski med helt nye feller. Bakkene som jeg har forsert i over 40 år blir brattere og brattere, særlig nedover. Men heldigvis sitter plogen fortsatt og den firbente turkameraten Pia venter trofast på meg. Det blir ikke bedre enn dette: 11/2 time på ski i solnedgang og skumring, hjem over myrene i den blå timen og så hvil i sofaen ved peisen.

Så nå gjenstår det bare å ønske alle som følger bloggen vår en fortsatt gledelig og god jul.

Hilsen Ragnhild