På årets siste dag må jeg reflektere over året som snart er gått og tenkerpå året som kommer. Jeg har gitt opp nyttårsforsetter – det får være som det er, men jeg prøver fortsatt å bli litt snillere, litt mindre opphisset over småting og bli flinkere til å lytte enn til å prate. Uansett forbeholder jeg meg fortsatt retten til å hisse meg opp over asylpolitikken, oljeletingen og de øktende forskjellene. Så da så.
Det er trist og leit å oppleve at venner og bekjente blir syke, og at døden kommer tettere på oss. Det er slik det må være når vi begge to befinner oss rundt 80-tallet, 83 og 78. Enda viktigere blir det da å gripe fatt i dagen i dag og gjøre det beste ut av den. I dag på nyttårsaften skulle vi feiret som de 40 tidligere årene sammen med fire andre gode venner på fjellet. Slik ble det ikke, så vi to forbereder oss på å feire utgangen av 2019 og ankomsten av 2020 (hvis vi klarer å holde oss våkne) i tosomhet på Lilleborg. Heldige er vi som har hverandre og kan gå inn i det nye året sammen.
Jeg sitter og ser på adventsstjernen vår som jeg er så glad for og beundrer det fantastiske kveldslyset på sørvesthimmelen mens Thor-Øistein følger med på noen andre slags stjerner, de med ski på bena. Det får meg til å tenke på hvor forskjellige stjernene våre er og hvilken rolle de har som nettopp stjerner. Vi har en, nå avgått, alpinstjerne som virkelig tok stjernestatusen alvorlig og viste seg den verdig. Alltid hyggelig, blid og smilende i medgang (som det var mye av), men også i motgang. Hyggelige ord til konkurrenter og arrangører, ja til og med til fansen som så gjerne ville ha en bit av ham, som en autograf. Dessverre finnes også motstykket, stort sett lite hyggelig, dytter bort småbarne med autografblokkene, ofte misfornøyd med arrangørene og lite vennlighet overfor konkurrentene. Ellers må jeg få rose langrenns- og kombinertstjernene våre – de virker som de har skjønt at stjernestatus forplikter. Vår aller største stjerne i en idrett uten ski på beina har dessverre ikke skjønt det.
Da gjenstår det bare for meg på årets siste dag å takke for følget, takk til alle dere som leser bloggen vår og av og til kommenterer. Dere skal vite hvor mye dere betyr for oss.
Takk for det gamle året og GODT NYTT ÅR.
Hilsen Ragnhild
Du er veldig flink å skrive Ragnhild ogdu har helt rett, men ord og tanker følger ikke alltid hverandre. Ønsker deg og alle dine et riktig godt nytt år.
Kjære Randi. Vi er ofte rykende uenige, men det ødelegger ikke for et gammelt og godt vennskap. Riktig godt nyttår til deg og dine.
Ønsker dere begge et Godt Nytt År ✨
Takk og det samme til deg.