Fra verandaen vår på Sagene ser vi ut på trærne langs Akerselva i fantastiske høstfarger. Vi gleder oss over høstdager med sommertemperaturer både her hjemme og på fjellet, men med en uro over at temperaturen på jorden stiger og stiger. Og det er grunn til bekymring, nesten alle er enige i det, selv om noen ganske få, også her hjemme, påstår at global oppvarming er “fake news”, selv om det nå er vist at isen i arktis er på sitt nest laveste noen sinne.
Vi som er pensjonister i dag kan glede oss over den velstanden vi har vært vitne til og vært med på. Våre barnebarn kan akkurat i dag glede seg over det samme, men hvordan vil livene deres være når de blir voksne og må se på resultatet av vårt vettløse misbruk av jordens resursser for nye generasjoner?
“Alle” er enige om at oljebruken må reduseres, at fossil energi må fases ut til fordel for grønn energi. Men så stopper enigheten. For hvor vanskelig er det ikke å få oss som lever i dag til å innse at vi må legge om stilen? Og hvilken regjering tør å fortelle folket at det er slutt på den eventyrlige pengebruken som oljen har gitt oss muligheten til?
Det er vanskelig for en gammel kvinne som meg å forstå hvordan våre myndigheter kan snakke varmt om det grønne skiftet samtidig som de lyser ut nye oljeletefelt på norsk kontinentalsokkel. Samme myndigheter sendte ut et høringsnotat med frist 24 august om 25 konsesjonsrunde: 11 blokker i Norskehavet og hele 125 i Barentshavet. Vi kan forvente nye lisenstildelinger, dvs startskudd til boring etter mer olje, når som helst. Eksisterende oljefelt, som Johan Sverdrup, kan forsyne oss med olje i minst 20-30 år fremover, hvorfor i all verden må vi bruke massevis av resursser på å lete etter mer olje? Spesielt siden dette er statlige penger, dine og mine skattepenger, som finansierer letingen etter at oljelobbyen greidde å utmanøvrere flertallet på Stortinget til å gi oljeinvestorene en gavepakke i form av fravær av økonomisk risiko for de private investorene i oljeleting. Ansvarlige miljøforkjempere sier ikke at vi skal skru igjen oljekranene nå, de sier bare at vi må konsentrere oss om de olje- og gassfeltene som allerede er funnet og la resten bli liggende i bakken (eller på havets bunn). Men når NHO og LO går sammen og truer med massive tap av arbeidsplasser i leverandørindustrien hvis vi ikke fortsetter å bore etter olje, ja da bukker og nikker Stortinget og glemmer alle fagre ord om miljø, omstilling og det grønne skiftet.
For meg er det helt uforståelig at et selskap som Equinor som har tapt milliarder på miljøfiendtlig oljeleting på den andre siden av jordkloden skal få lov å være med og sette agendaen for norsk oljepolitikk. Men det kan jo skrives bøker om alt jeg ikke forstår.
Hilsen Ragnhild, oppgitt og litt opprørt (som alltid)