Nå skal jeg begi meg ut på dypt vann og skrive om noe jeg ikke har fnugg av greie på. Kanskje burde jeg overlate dette til Thor-Øistein, men han er en del av miljøet og jeg betrakter meg mer som “folk flest”

Mediekjøret

Dette innlegget begynte å surre i hodet mitt i forbindelse med en norsk ung manns utnevnelse til en viktig jobb i engelsk fotball. Mediene brakte nyheten før, under og etter utnevnelsen, ofte på førstesidene i de største hovedstadsavisene. Jeg vet ikke hvordan hendelsen ble publisert på nord-vestlandet, men jeg antar at ikke interessen fra mediene var mindre der. Nå er dette tydeligvis stort og angjeldende er en populær utøver, men er dette virkelig det viktigste som skjedde i verden de tre-fire dagene kjøret sto på? Nå, nærmere en uke etter at nyheten sprakk har omtalen funnet veien til sportssidene der den vel hører hjemme, men fortsatt en helside i Aftenposten i dag. Jeg forstår jo denne fotballspillerens populæritet og fikk det ytterligere bekreftet da vi var i Sør-Afrika for en god del år siden og møtte en lokal ung mann som spurte hvor vi kom fra. Norway kunne vi fortelle. Da bredte det seg et stort smil og han sa: oh, Solskjær.

Mer mediekjør

En annen superviktig hendelse fra toppidrettsmiljøet var at en kjent og omdiskutert utøver legger opp, dvs avslutter karrieren som topp langrennsutøver. Vi satt i bilen på vei hjem fra skitur og hørte på P2s nyhetsettermiddag. Denne dagen besto sendingen nærmest bare av omtale av nevnte idrettsutøver, hans gråtkvalte farvel til fansen og andre som tilfeldigvis hørte på og svar på spørsmål av typen “hva følte du da”. Dette var tydeligvis så viktig at dagens sending som vanligvis omhandler forskjellig nyhetsstoff ble dominert av dette. Nå skal jeg ikke, som leserne sikkert tror jeg vil, sammenlikne hva denne utøveren har foretatt seg med en annen utøver av motsatt kjønn som også har lagt opp. Jeg bare undrer meg over statskanalens prioriteringer. I parentes bemerket har denne utøveren av hankjønn i realiteten gitt opp for 4 år siden, i 2011, mens hun har holdt det gående til hun, ja, la opp.

Noen få idrettsstjerner når toppnivå og tjener millioner

Det er mye penger i eliteidrett og og stjernene tjener godt. Som god sosialdemokrat er jeg opplært til og vant med at vi deler på godene, dvs betaler etter evne til fellesskapet. Norsk idrett skal både dyrke enerne og sørge for etterveksten, dvs grasrota som er idrettslagene rundt om i landet som er superviktige tilbud til barn og ungdom og uhyre viktig for integrering. Det går mye penger til toppidretten mens idrettslagene sliter og baserer seg på mye frivillig innsats, særlig fra foreldre til unge håpefulle.  Da undrer det meg hvorfor ikke stjernene må kanalisere noe av inntektene sine tilbake til idrettslaget som har stått hos, støttet dem og fått dem frem dit de er i dag. Det forundrer meg ytterligere at noen (heldigvis få) stjerner synes de får for lite igjen fra fellesskapet og melder seg ut for å tjene enda mer. Det er nemlig slik at noe av sponsorinntektene skal gå til Idrettsforbundet, det faller noen (heldigvis fortsatt få) tungt for brystet.

Hilsen Ragnhild som håper våre fotball- og hockeyspillende barnebarn har det moro med sporten sin så lenge det varer.