Nå vil jeg skrive litt om bompenger og danseglade eldre i lys av et lokalvalg.
Ingen er vel i tvil om at det er valg om snaue 3 uker. Alle medier er opptatt av valget og hvordan det går med de ulike partiene, hvem som mister velgere og hvem som med et bredt smil kan innkassere stadig nye velgere. Og diskusjonens bølger går høyt om, ja bompenger. Som om ikke lokalmiljøene rundt om i landet (for dette er faktisk et lokalvalg) har andre, større og viktigere problemer enn bompenger. Hva med miljøtiltak, helse, skole, eldreomsorg? I beste sendetid, ved utspørring av partilederne, går mesteparten av tiden med til å diskutere bompenger. Hva med å snakke mer om de virkelige utfordringene vi har som er miljø og fordeling.
Nå er det ikke vanskelig å forstå at for noen familier, spesielt i de større byene, synes det som bompengengebelastningen kan bli vel stor, selv om trafikkforskerne mener den siste omleggingen med nye bommer ikke førte til større belastning. Men at mediene og politikerne gjør dette til en hovedsak i valgkampen er for meg helt ubegripelig. Bommer er sikkert viktig for noen (mange???), men ikke tilnærmelsesvis så viktig som mediene gjør det til med god hjelp fra politikerne. Selv om en stor del av Norges befolkning bor i Oslo, Bergen eller Stavanger så har vi mange mange lokalsamfunn med store utfordringer som ikke har noe med bommer å gjøre.
Miljøsaken seiler opp som en av de viktigste sakene ved dette valget og takk for det, endelig begynner vi å forstå at det haster å gjøre mye mye mer for miljøet. Selv om mange grep hører rikspolitikken til så er det mye som må skje på individ- og lokalplan. Noen prøver å rope høyt at bommer også handler om miljø (Une Bastholm er forbilledlig), men det drukner i forferdelighetsbeskrivelser om økonomisk belastning. I stedet for å late som om vi skal fikse miljøet uten at det skal koste oss noe som helst, hverken av bekvemmelighet eller på pungen, må andre enn Une si med utestemme, uansett hvor upopulært det er, at ja, det kommer til å koste og det må vi være forberedt på.
Så en liten gladsak som også handler om lokalmiljø og lokale initiativ. Jeg blir så glad når jeg leser og hører om lokalmiljø som står opp for hverandre og gjør det trivelig på forskjellig vis. Jeg ble kontaktet av en slik lokal gledesspreder som lager fester for eldre med danseband. Og vi eldre elsker å danse – helst med en partner. Hans hjertesukk var at det er så mange danseglade kvinner og alt for få menn som våger seg utpå. Det er dessverre slik at eldre menn har større problemer med å komme seg ut av sofaen enn kvinner. Hva kan vi gjøre med det? Jeg vil i alle fall oppfordre alle som kan å komme seg ut, treffe mennesker, gjøre noe hyggelig sammen, f.eks. danse. Vi har tidligere skrevet om seniordans, en fantastisk aktivitet for oss eldre.
Hilsen Ragnhild
