Vi som elsket(?)/ elsker Amerika

Jeg har skrevet om det tidligere – hvordan vi som ungdommer lærte å elske Amerika  Nå vil jeg skrive litt om den organisasjonen som lot meg oppleve et fantastisk år i USA da jeg var 17 år, AFS.

American Field Service (AFS)

ble opprettet i 1914 som en frivillig ambulansetjeneste for de allierte under første verdenskrig. Under krigen opplevde ambulansesjåførene at personlig kontakt over landegrensene bidrar til forståelse og vennskap. I mellomkrigstiden ga AFS universitetsstipendier til fransk og amerikansk ungdom og under annen verdenskrig var AFS igjen et frivillig ambulansekorps. Erfaringene fra de to verdenskrigene fikk ambulansesjåførene under ledelse av Stephen Galatti til å starte et et internasjonalt stipendprogram i 1946. Tanken bak var at hvis ungdom møttes på tvers av landegrensene og ble kjent med hverandre ville det ha stor betydning for internasjonale relasjoner. I 1947 kom de første ungdommene fra Europa til USA, deriblant tre norske. Siden har mer enn 320 000 ungdommer fra hele verden deltatt i utvekslingsprogrammer i regi av AFS. De første tiårene var utvekslingen mellom USA og andre land i verden. Fra 1980-tallet har organisasjonen hett AFS Intercultural Programs for å signalisere at AFS ikke lenger er amerikansk, men en internasjonal organisasjon for å gi ungdom mulighet for kontakt på tvers av landegrenser og kulturelle skillelinjer. Nå kan ungdom reise til en rekke land i og utenfor Europa, i familien har vi ungdommer som har vært i Sveits og Den Dominikanske republikk og vår yngste datter var i den franske delen av Canada.

Stephen Galatti (1888-1964)

var utdannet på Harvard og hadde nasjonale og internasjonale ledende stillinger. Han deltok i ambulansetjenesten American Ambulance Field Service under første verdenskrig og ledet tjenesten under  andre verdenskrig. Han ble generaldirektør for AFS i 1936 og ledet organisasjonen frem til sin død.Han bygget opp utvekslingsprogrammet etter krigen og var en kraftfull leder frem til sin død. Jeg var så heldig å treffe ham flere ganger mens jeg var utvekslingsstudent og opplevde ham som en uhyre karismatisk person.

Hvordan jeg lærte å elske Amerika

17 år gammel – i 1958 reiste jeg til USA for å bo i en familie og gå på skole i Scarsdale rett utenfor New York. Det ble et uforglemmelig år som fortsatt preger meg og som gjorde meg til en ihuga USA-fan. Selvfølgelig så jeg og opplevde en del underligheter, dette var i den tiden raseproblemene virkelig toppet seg og det var ikke bare svarte borgere som ble mobbet i hvite bydeler. I min lille landsby bodde velstående mennesker av forskjellig slag, men de ikke-jødiske brukte mye tid og krefter på å holde jødiske barn / ungdommer borte fra sine “lekeplasser” som f.eks. country-cluben. Men alle menneskene jeg møtte og ble kjent med var så åpne, hyggelige og genuint interesserte i meg og mitt (jeg ble nok sett på som svært eksotisk fra dette landet nær Nordpolen) at det var bare å gi seg over og elske dem. Dette året lærte meg at Stephen Galatti hadde helt rett, det var vel verd innsatsen og pengene å få europeisk, og etterhvert ungdom fra alle verdenshjørner, til USA og gi dem mulighet til å bli kjent med andre kulturer. Bussturen på slutten av året sammen med AFS’ere fra hele verden var kronen på verket – vi ble kjent med og lærte å like ungdommer fra land vi knapt hadde hørt om.

Hvordan er det i dag?

Nå er det ikke lett å elske Trumps USA. Et USA hvor presidenten med et pennestrøk fjerner all bistand til organisasjoner som driver noen form for familieplanlegging i den fattige del av verden. Og det er selvfølgelig ikke den eneste uhyrligheten som skjer under Trump – vi må leve med hans politikk lenge etter hans regjeringstid ettersom han har klart å skape et erkekonservativt Høyesterett. Men jeg opplevde et annet USA, og opplever det fortsatt når jeg kommer dit. Vennlige og gode mennesker, en åpenhet og raushet som vi kan ha mye å lære av. “Det er bare utenpå og betyr ingenting” sier kritikerne. Javel, men så godt å bli møtt med smil og noen hyggelige ord i stedet for sure fjes.

Ja, jeg elsker fortsatt Amerika (USA) og håper på bedre tider for dette fantastiske landet.

Hilsen Ragnhild

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg