Sammen med min yngre søster har jeg vært 5 dager på besøk hos en venninne i Biot, nær Nice. Vi har hatt noen strålende dager sammen, bodd i et gammelt steinhus fra 1700-tallet, 15 kvadratmeter i hver etasje (2 etasjer pluss en kjelleretasje)) og en like stor/liten takterrasse hvor vi har spist frokost og beundret utsikten. Fem dager hvor vi har småpratet, skravlet og gjenopplevet gamle minner fra en barndom vi har felles. Dager med besøk på museer, bading i havet, skogstur (Biot – Valbonne ca 3 timer) eller bare sitte på torget i den lille byen og se på folkelivet med et lite glass av stedets rosevin eller en kopp kaffe. Typiske feriedager som vi har nytt i fulle drag.
Nå er jeg kommet hjem og kjenner hvor godt det skal bli med hverdager. Knut Olav Åmås hadde i sin søndagsspalte i Aftenposten noen refleksjoner rundt hverdagen som på mange måter er undervurdert. Jeg er så enig med ham. Etter noen fantastisk hyggelige, men hektiske dager skal det bli veldig godt å sette ned tempoet, gå turer, plukke sopp, lese og gjøre ingenting. Hverdagslivet bringer også med seg noen små utfordringer, medlemskap i foreninger, litt yrkesrelaterte gjøremål. Det snakkes litt foraktelig om A-4 livet som om det er kjedelig og lite utfordrende. A-4 er det formatet i livet som representerer det trygge og gjenkjennelige, det livet vi er så heldige å få lov til å lov til å leve her i landet. Selvfølgelig er mitt A-4 liv som pensjonist ganske annerledes en det A-4 livet vi levde da vi var yrkesaktive, eller A-4 livet til barnefamiliene som vi kan følge på nært hold. Men selv en hektisk hverdag er en hverdag, og hverdager er det flest av, heldigvis.
Det var dessuten godt å komme hjem til Thor-Øistein og kunne fortelle hva jeg har opplevet. Det er en lykke og et privilegium å ha en partner å komme hjem til, en å dele opplevelser med, men fremfor alt en å dele hverdagene med. Når jeg gjør opp status så er det ikke de store opplevelsene som veier tyngst, det er A-4 dagene.
