Det dreier seg om et sykdomskmpleks som kalles CFS/ME som har vært et begrep fra 1980 årene. På vanlig norsk kalles det nok “kronisk utmattelse”. Det kan ramme alle, men gruppen 40-50 år hyppigst, flest kvinner. Årsakene er som oftest ukjente, men det er ofte en forhistorie med lengeværende stress eller en eller annen virus infeksjon. I -60 og -70 årene opplevde jeg et slikt sykdomsbilde etter Kyssesyke (Epstein Barr virus infeksjon). Det kunne bli svært lengevarende og noen kom rett og slett ikke til krefter igjen. Hvor mange som rammes, har vi ikke gode tall på.
Noen er så syke at de ikke er i stand til å grei seg selv, de er ikke i stand til noe som helst og kan være sengeliggende i flere år. I andre enden finner vi mennesket som etter månder med sengeleie gradvis kommer tilbake til et vanlig liv.
Hva harde 2 professorer kranglet om? Den ene hevder at kronisk utmattelse kan forklares ut fra en såkalt somatisk/kroppslig sykdomsmodell og må behandles deretter. Den andre hevder at det er psykiske faktorer med i sykdomsutviklingen og at noen har nytte av behandling som følger disse sporene.. At man ser forskjellig på sykdomsmekanismer osv, bør være greit og kan føre til viktig arbeid videre. Litt mer ugreit blir det når det dukker opp uttrykk som “dette har du ikke greie på”, “dette har du ikke arbeidet med”, “dette har du ikke forsket på”, “jeg har vært på en konferanse du ikke var med på”. Egentlig mangler bare utsagn som ” jeg er større, sterker og klokere enn deg”.
Hva skal en vanlig leser tro. Nyttig informasjon er det neppe for folk flest. For de som er syke og deres pårørende må det være rimelig dumt.
Bildet av 2 alfa hingster er ikke tilfeldig.
Hilsen Thor-Øistein
