Leger uten grenser minner oss på at for prisen av en vinkaraffel kan de kjøpe 166 meslingvaksiner. Det burde føre til at færre får vinkaraffel til jul og at flere får meslingvaksine. I Norge er meslingvaksine en del av barnevaksinasjonsprogrammet og gis til barn når de er 15 måneder gamle. Det er stor oppslutning om vaksinasjonsprogrammet i Norge, men kunne vært enda større. For at den såkalte flokkimmuniteten skal være god nok bør 95 % av alle barn bli vaksinert. Flokkimmuniteten beskytter barn som av ulike grunner, for eksempel en immunsviktsykdom ikke kan vaksineres. Fortsatt har vi vaksinemotstandere her i landet som sprer udokumenterte påstander om vaksiner som dessverre noen tror på.
Meslinger er en dødelig sykdom.
Før vaksinen ble tatt i bruk i Norge i 1969 døde 5-10 barn hvert år av meslinger eller følgesykdommer til meslinger. På verdensbasis er meslinger den sykdommen som tar flest barneliv, 122.000 dødsfall i året i tillegg til alle som lever med komplikasjonene som hjerneskade. Denne situasjonen er i ferd med å snu seg ettersom flere og flere får tilgang til vaksine bl.a. gjennom vaksineprogrammet GAVI.
Utvikling av nye vaksiner har stor betydning for folkehelsen på verdensbasis. Vaksine mot rotavirus ble innført i Norge i 2014 og har ført til at en meget hissig form for omgangssyke hos de minste barna nærmest er blitt utryddet. I noen afrikanske land, som i Tanzania, har vaksinen vært medvirkende til å redusere barnedødeligheten med 70 %. Sammen med opplæring i hygiene og renere drikkevann er vaksine mot rotavirus og meslinger et stort fremskritt i folkehelsearbeidet i lavinntektsland.
Hvem husker polioepidemiene på 1940 og 50-tallet? Hver eneste høst ble en rekke barn syke av en ukjent sykdom som i flere tilfeller førte til lammelser. Jeg husker redselen både hos voksne og barn for at deres barn skulle bli rammet. I lokalmiljøene ble det dannet polimyelittforeninger hvor driftige kvinner arbeidet for å samle inn penger til hjelpetiltak for ofrene for poiomyelitt eller polio som den ble kalt. Mor var med i en slik forening og jeg solgte lodd til inntekt for poliosaken. Polio er egentlig en gammel sykdom, kjent i Norge fra omkring 1820. Norges og verdens første polioepidemi er beskrevet fra Sør-Odal i 1868 (Bjørn Lobben, Tidsskriftet). Vendepunktet kom med vaksinen i 1956 og pr i dag er polio så godt som utryddet i Europa, men forekommer fortsatt i en del asiatiske land. Det er derfor viktig å ikke slappe av på vaksineringen da reisevirksomhet til og fra andre land kan føre til smitte. Jeg forstår ikke vaksinemotstanderne som setter egne og andres barn i fare når de mot bedre vitende ikke vil la barn vaksineres.
Influensavaksine – hva er vitsen? Hver høst og vinter kommer større og mindre influensaepidemier til landet vårt. Hvert år anbefaler helsemyndighetene at risikogruppene og helsepersonell med pasientkontakt blir vaksinert. Risikogruppene er kronisk syke, gravide og eldre over 65 år. WHO har som mål at 75% av risikogruppene skal vaksineres, i Norge er vaksinedekningen i disse gruppene under 30%. Influensa er en virussykdom som rammer hele kroppen, ikke bare luftveiene, og det finnes ingen behandling, bare forebygging med vaksine. Hvert år blir nesten 10% av Norges befolkning influensasyke og ca. 900 dør av ettervirkninger av sykdommen. Helsedirektoratet har en klar oppfordring: Flere må la seg vaksinere mot influensa. En ting er det viktig å være klar over. influensavaksine beskytter bare mot ekte influensa, ikke mot forkjølelse og influensaliknende sykdommer.
Vaksiner er viktige for folkehelsen og må ikke nedsnakkes. De som mot bedre vitende propaganderer mot vaksiner påtar seg et stort og tungt ansvar. Det er frivillig å la sitt barn vaksineres, men husk at for hver som er uvaksinert vokser problemene for dem som av ulike grunner ikke kan bli vaksinert. Vi må ta vare på flokkimmuniteten og da må en høy andel av befolkningen være vaksinert.
Hilsen Ragnhild som er ivrig vaksineforkjemper
Slik gikk det i USA da meslingvaksine ble introdusert
