Is på innsjøene våre om vinteren har det vært bestandig. Ofte varte det mye engre enn nå. De “første skøytene” våre var sansynligvis beinpiper vi bandt under det vi måtte ha av fottøy. Jeg arvet et par skøyter vinteren -42, 43, og da startet det for meg. 3-4 dager med frost og gyngende høst-is var nok til at vi prøvde oss. Jeg husker svært så godt at jeg gikk gjennom isen og løp ett par kilometer klissvåt og kald hjem. Men alle de fine minnene er det heldigvis flest av..Leken de første årene ble etter hvert trening på skikkelig hurtigløpskøyter. Høydepunktet for meg ble et stevne på Frogner Stadion, 400 m i 12 års klassen. Det gikk hederlig bra og det ble md det.
Reidar Liaklev og de andre heltene.
Alle viktige skøyteløp ble overført direkte på radioen. Vi kunne sitte timesvis med notatboka og føre rundetiden. Mitt store høydepunkt som passiv skøyteløper/tilskuer, var OL i Oslo 1952, 1500 meter. Hjallis vant på et stappfullt Bislett. Det var et herlig digitalisert opptak herfra som var innledningen til Nasjonal-bibliotekets møte om skøytesporten som vår nasjonalidrett Vår store poet Jan Erik Wold inntok scenen, leste egne dikt om skøyter på Bislett og var full av harme over at nasjonal idretten har kummerlig plass i Oslo. Han er klar på at skøytesport i Norge har noe med vår nasjonal identitet å gjøre. 10 000 meter med Kuppern og Fred Anton Maier, kunne vi snakke om ukesvis i etterkant. Var det spenningen ved at “vi” ofte vant, eller var det det estetiske ved de flotte gutta som seilte runde etter runde i flott stil?? Idag er vi avhengige av kunstisbanen og de har det heldigvis blitt flere av rundt i landet. Litt eiendommelig, tyngdepunktet for våre beste utøvere er i vinterbyen Bergen.! Sesongen har startet med topp prestasjoner og vi ser frem til fortsettelsen.
Hva husket jeg best?
I mange år var jeg skøyteforbundets lege. Det startet etter OL 1988 i Calgary. Det ble triste greier med Geir Karstad på ryggen. For meg ble det også et høydepunkt i Albertville 1992 da han vant 5000 meter!. Geir ble senere trener og samarbeidet med han og Hans Trygve Kristiansen ble noen fine år. Det ble mange topp mesterskap med flotte utøvere, ikke minst Lillehammer OL! Det er kanskje skjebnens ironi at når jeg nå er på isen, så er det med ishockey spillende barnebarn,,,, og det er også moro.
Hilsen en noe nostalgisk Thor-Øistein
Det er så fint å være med barnebarna da! Jeg fikk skøyter som jeg festa på skoene med skinnreimer. Jeg gikk på veien til nærmeste tettsted som var Dokka. Det var glatt nok! Så gikk vi i gatene på Dokka. Jeg hadde skjørt og strikkestrømper! Var vel i 1945! Da var jeg 11 år. Prøvde meg med danseskøytene til datteren min på et vann i Østmarka. Det var som Bambi på isen!