Hva snakker vi 80 åringene om?

Det er ganske mange av oss.

Idag er det vel 222 000 norske innbyggere 80 år eller eldre. Vi blir stadig flere  og såkalte fremskrivninger antyder 700 000 i denne aldersgruppen i 2060. Mye kan skje i verden på 40 år og vi som er litt eldre får i hvertfall neppe oppleve det. Levealderen har økt jevnt og trutt og dagens 80 åring er i snitt friskere og sprekere enn for noen 10 år siden. Legevitenskapen hjelper oss med nye hofter, knær og skuldre og akutt- inngrep gjør at flere overlever hjerte-infarkt og hjerneslag. Vi spiser noe sunnere og vi er flinkere til å bevege oss. Når det gjelder det siste har mange likevel et stort forbedrings-potensiale.

Gamle venner prater.

De siste ukene har det blitt et gjenmøte med gamle venner.  Vi  som begynte å studere medisin i Oslo i midten av 50-åra så hverandre på Soria Moria. Dvs, av oss 100 som startet, var svært mange døde, endel var for syke til å komme og andre var bortereiste. Men 30 kom og halvparten med ledsagere. 2 uker senere møttes halvparten av et russekull på 24 stykker på Eidsverket på Bjørkelangen.  Vi spiste deilig mat og gikk skogstur sammen. Langsomt og rolig i snilt pratetempo. For noen dager siden var vi 5 gamle venner som stadig ser hverandre, enda en gang sammen. Det ble oppdateringer etter en fin sommer for oss alle. I etterkant ser jeg at disse tre forskjellige treffene hadde mange av de samme tangeringspunktene.

Hva pratet vi så om?

De fleste gikk raskt over egne plager og sykdom. Det ble heller litt om hvor bra hofteproteser fungerte, hvor bra vi fungerte etter utblokking av hjertets kransarteriet med stenter, osv. Praten gikk raskt over til alt som er oppe i tiden. Det gikk fra Sverige Demokratene til integrering av innvandrere i Norge. Det ble ikke mye annerledes enn slik det var for 20 år siden, og takk og pris for det. På ett eller annet tidspunkt kom likevel praten inn i den realitet at for de fleste av oss var vi inne i den siste 10 års bolken av livet. Det ligger i sakens natur, at åpenhet og ærlighet her var noe varierende. Vi var enige om å ta en dag om gangen og vi var enige om at vi alle var opptatt av de nære relasjoner. Det er så lett å harselere over vår opptatthet av feks barnebarna, men det får vi heller leve med. De fleste samtalene endte opp med gleden av å være aktive på alle måter, så langt kreftene hold. Det være seg intellektuelt eller fysisk. Om vi lever lenger med det, får være så sin sak, men vi har det bra så lenge det varer. Thoralv Maurstad ga på Torp i NRK uttrykk for at ” å avslutte det hele mens han var på scenen “, det var hans ønske. Jeg tror de fleste av oss er der.

Hilsen Thor-Øistein, noen dager bare gammel og noen litt yngre.

2 kommentarer
    1. Kjære Thor-Øistein! Jeg er 2 kull før deg og har opplevet mye av det samme som deg. Jeg har vært i alle arrangementskomiteer fra 1964 til idag! Nå er mange gått bort, og mange er så dårlige at de ikke makter å komme på kullsamling. De som kommer på ElFs møte i begynnelsen av november prøver vi å samle i løpet av møtet! Vi snakker om alt mulig sammen! Idag skal jeg i Doktorklubb til Ove Mellbye. 6 kullkamerater treffes der og har et medisinsk program! Hilsen Johan

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg