“Alle” snakker om den grusomme hjemmesykepleien.

Hva er det vi forteller hverandre?

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg i sosial sammenheng blir presentert elendighets-historier fra hjemmesykepleien. Men før jeg skal gjengi noe av dette vil jeg med en gang presisere at virkeligheten er temmelig annerledes, ihvertfall der vi bor. Hjemmesykepleien er til for dem som ikke greier seg alene hjemme og som ikke er syke nok til en plass på sykehjem. Det fortelles om 30 forskjellige pleiere i løpet av en måned, de har det travelt, gjør det helt nødvendige stellet før de fyker av gårde til den neste trengende.. De komer til ubestemt tid om formiddagen, de har ikke tid til å ordne med litt frokost og de setter seg ikke ned til en hyggelig liten prat. Hvis det er behov for besøk senere på dagen, kommer det som oftest en ny pleier som er lite orientert om situasjonen.

Så litt om virkeligheten i 2018.

Jeg var forleden på besøk til Hjemmesykepleien i bydel Sagene-Torshov. Det var matpause, likevel fikk jeg en halvtimes prat med en seniorsykepleier som var norsk og 3 andre henholdsvis fra Romania, Filippinene og ett afrikansk land. Alle 3 snakket flott norsk. De var organisert i 4 grupper i bydelen med ca 30 pleiere i hver. De kommuniserte med hverandre  på I-phone. Etter hvert hjemmebesøk ble det skrevet en statusrapport på I-phone som resten av gruppen kunne lese. Her kunne de lese om hvordan den pleietrengende hadde det, hva som var gjort og hva som var oppgavene videre. Hvis det overhode var mulig, var det den samme pleieren minst en gang om dagen. Besøkets varighet kunne variere mye, avhengig av totalsituasjonen. Noen ganger kunne et besøk vare mange timer. Pleierne tok seg tid til å prate, rydde, kanskje vaske opp eller gjøre rent på toalettet.

Hvordan får de dette til?

Hver gruppe har flere koordinatorer som “styrer” pleiernes hverdag. Dette og godt lederskap førte også til et akseptabelt sykefravær.  Når fravær gjorde vaktrutinene vanskelig,ble vikarer brukt og det fungerte bra. Ikke bare var vikarene flinke, men det reduserte også slitasjen i det daglige arbeidet. For et gammelt helsemenneske (jeg) er det ikke noe problem å se at hjemmesykepleierne har tøffe dager. De sykler, går og noen ganger bruker de egen bil for å komme rundt. Kveldsvaktene kan vare til 2230,

Hva med aktivisering av de gamle.

Joda, bydelen har hjemmebesøksteam med bl.a. ergoterapeut og fysioterapeut  for å vurdere det hele. Det kan være rehabilitering eller rett og slett behov for å komme ut en tur.

Jeg vet ikke, men jeg håper og tror at det mange steder kan  fungere slik som på Sagene/Torshov. Dette var en fin erfaring å få med seg. Slikt har vi gode grunner til å være stolte av.

Hilsen gammeldoktern Thor-Øistein

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg