I allverden hva foregår?
For noen uker siden ble det klart at bevilgede penger til Idrettsforbundet som var øremerket barne- og ungdoms-idretten, endte opp til dekning av administrasjon. At mediene fremstiller dette som dårlig håndverk er godt forståelig. I løpet av det siste året har det dukket opp både det ene og andre som tyder på manglende vurderingsevne og kvalitetssikring i forbundet.
Så til selve barneidretten.
Skiforbundet er bekymret for frafallet blant barna som går på langrennstrening fra 12-13 års alderen. Noe skyldes selvsagt noen dårlige snø-vintere, men det er noen andre viktige faktorer også. Inntil 9-10 års alder er treningen preget av lek og moro på ski. Trenerne er flinke med teknikk-trening. Barna er ivrige på å lære ting og gleden ved å mestre feks skøyting på ski er storveis. Skirenn med tidtaking begynner tidlig og selv om resultatlister ikke dukker opp før i 12 års-klassen, begynner barna å ta dét alvorlig. For ikke å snakke om endel av foreldrene. For meg er det åpenbart at de beste barna har de beste skiene, de fineste støvlene, de letteste stavene og den beste skismøringen. Avstanden fra de beste i aldersklassen til “de andre” blir gradvis stor. I første omgang vil noen av barna ikke konkurrere og i det neste blir at de ikke gidder å stille på trening. Hva kan vi så gjøre med dette? Tidtaking og og konkurransemomentet bør tones ned. At alle har brukbart skiutstyr bør ikke bestemmes av foreldrenes økonomi. Bytting og salg av brukt utstyr må klubbene bruke tid på. Det neste er at vi må akseptere at noen barn har lyst til å trene mye og andre noe mindre. Alt for ofte har jeg hørt at trenerne har sagt, ” kommer du bare av og til, får du heller kutte ut”. Underforstått, “vi driver med trening for at dere skal bli gode”..
“All-idrett for alle”?
I småbarnsalderen har vi den lekende all-idretten. Jeg har i alle år undret meg over hvorfor klubbene ikke tilbyr noe slikt helt opp i 12-13 års alderen for barn som ikke driver med ball-lagidretter. Jeg ser for meg skitrening om vinteren, orientering og friidrett om sommeren. En slik allsidighet kan være så morsomt og utfordrende at noen fortsetter utover barneårene. Bra for folkehelsa og kanskje noen blir veldig gode med slik allsidig trening også.
Trening i akademier for barna.
Barnefotballen er en integrerende aktivitet. Uansett hva familien har av midler, spiller barna som har lyst til det, fotball. Til å begynne med hvor som helst og etter hvert i en eller annen klubb. I noen klubber er barnefotballen nærmest gratis, mens mange har treningsavgift som etter hvert kan bli betydelig. Jeg ser at i noen klubber kan barna få tilbud om ekstra trening i såkalt Akademi helt ned til 9-10 års alderen. Det burde være unødvendig å si at dette er ugreit av mange grunner. At det etter hvert i akademiene føres journal på de mest lovende som senere kan få tilbud som også kan få økonomiske implikasjoner, bør ikke være overraskende.
Sjakkforbundet er ikke i Idrettsforbundet.
—og det er naturlig. 9-10 årige sjakkspillere blir rangert etter innsats og får pengepremier. Dette rimer ikke med reglene våre i Barneidretten.
Hilsen Thor-Øistein som fortsatt er opptatt av breddeidretten og som fortsatt kan fryde seg over at noen er så gode at det underholder oss.
