Jeg har et helt spesielt forhold til advent og førjulstiden.  Helt siden jeg som barn opplevet mor som oppførte seg helt annerledes enn vanlig, hun hadde ikke skrivetid fra 9.00 til 15.00, men forberedte julen med allverdens førjulssysler, alt nydelig dokumentert i hennes julebok, til jeg selv ble julete husmoderlig. Desember skal være julemåned med førjulssysler i høysetet. Derfor føles det litt rart at jeg sitter her på Gran Canaria og skriver om julen mens solen flommer, temperatur godt over 20 grader og i morgen er det 1.desember. Helst vill jeg nå vært hjemme og laget adventskrans med fiolette bånd og lys, men slik ble det altså ikke i år. Heldigvis rekker jeg (forhåpentligvis) hjem til første søndag i advent selv om det er med et skrik – flyet skal landet klokken 00.50 2. desember.

Adventstiden er fiolett

For meg er adventstiden fiolett både når det gjelder stearinlysene, adventsstaken med fiolette bånd og eventuelle små bordbrikker – alt skal være fiolett. Jeg har litt dårlig samvittighet over at jeg er så opptatt av adventstiden og den liturgiske fargen som er fiolett (ikke lilla). Dårlig samvittighet fordi jeg ellers er lite kirkelig og utmeldt av Den norske kirken. På den annen side er advent og jul kirkelige og kristne høytider som har dype røtter i vårt fellesskap. Selv om julen har fjernet seg mer og mer fra det kristne og blitt sekulær, ser de kristne tradisjonene ved julen ut til å være dypt forankret i befolkningen. På julaften fylles kirkene av nordmenn som ellers aldri setter sine ben i en kirke og det kan man selvfølgelig mene en del om. I førjulstiden fylles også kirkene ved de mange og populære julekonsertene. Vakker musikk og vakre tradisjoner som de fleste av oss, kristne og ikke kristne, setter pris på. 

Førjulstradisjonene er det viktig å ta vare på

Når 1.desember nærmer seg tenker jeg alltid på mors julebok, en litt slitt kladdebok hvor hun skrev ned alt hun foretok seg av juleforberedelser fra 1. desember og frem til julaften, hvert eneste år. Slik minnet hun seg selv på hva som skulle ordnes og gjøres før jul. Selv er jeg ikke så velorganisert som mor var, men visse milepæler har jeg i desember, som at juleskinken må i lake før 7. desember, at kakebaking må avtales med de av døtrene som er tilgjengelige (ja det er døtrene som baker) og at julepølseproduksjonen hos Kjersti er avklart. Mor skrev en hærskare julekort hvorav de til utlandet skulle være avsendt innen en viss dato, jeg skriver alt for lite julekort, dessverre, en av de sysler som er droppet til fordel for annen type kommunikasjon. Men hvert år kjøper jeg inn UNICEF-kort, og noen julekort blir det.

Julestri eller førjulshygge?

Før i tiden var førjulstiden ganske strevsom, alt skulle ordnes og alle skulle ha gaver og på jobben var det nok å gjøre. Som pensjonist kan jeg på ingen måte klage over en strevsom førjulstid, nå står hyggen i førersetet. Selv om ting tar litt mer tid nå enn da jeg var yngre så er presset langt mindre. Og selv om det av og til synes usannsynlig så er det et liv også etter nyttår. Alle venner og familie må ikke treffes i desember, det er faktisk endel ting som kan utsettes til januar. Og selv om jeg helt ubegrunnet fortsatt bekymrer meg over at jeg ikke kommer hjem før 2. desember, så vet jeg innerst inne at det nok skal bli både førjulshygge og jul i år også.

Hilsen Ragnhild som er og blir eksepsjonelt julete.