Innføring av gode permisjonsordninger og små og større “dytt” for at også fedrene skal få anledning til å delta aktivt i barneomsorgen har vært og er viktige likestillingssaker. Forskning har vist at jo mer fedrene tar del i barneomsorgen fra et tidlig tidspunkt jo bedre forhold får han til barna senere i livet og tar mer aktivt del i barnas liv. Jeg var med god grunn bekymret da Høyre før valget i 2013 gikk aktivt inn for å skrote hele fedrepermisjonsordningen. Vår nåværende likestillingsminister var i 2010 som leder av Høyres kvinneforum ivrig forkjemper for synet at familiene var best tjent med å organisere permisjonstiden selv. Vi så hvordan det gikk da Høyre i regjering ganske raskt fikk redusert fedrekvoten til 10 uker etter et kompromiss med Venstre og KrF som ikke ville fjerne ordningen slik Høyre ønsket. Fedre har tatt ut så mange uker de hadde fått tildelt, fra fedrekvoten var 60 dager, da den var 70 dager og tilbake til 50 dager etter Høyres nokså mislykkete forsøk på å la familiene bestemme selv.
Tredeling er et langt skritt i riktig retning og et kvantesprang fra tanken om at dette fikser familiene selv. En tredeling av permisjonstiden gir familiene rikelig anledning til individuelle løsninger. De 46 ukene som er til fordeling gir 15 uker til mor, 15 uker til far og 16 uker til fri fordeling. Dette er et forsiktig skritt i retning av likedeling av permisjonstiden som Kristin Skogen Lund (NHO) og likestillingsombudet Hanne Bjurstrøm gjør seg til talskvinner for.
Arbeidsgiverne gnir seg ikke akkurat i hendene Av en eller annen underlig grunn bekymrer mange arbeidgivere seg mer for at fedre skal få lengre fedrekvote enn for at mødrene tar ut mye permisjon. Statistikk fra NAV viser at fedre stort sett forholder seg til de lovpålagte antall uker slik at når det blir flere uker til far ved en tredeling vil de også ta ut flere uker. Det er ingen hemmelighet at det ofte er arbeidsgivernes motstand som hindrer fedre i å ta mer permisjon enn det de “må”. Derfor må nå neste skritt være å få flere arbeidsgivere til å heie frem fedre (og mødre) som tar permisjon med spedbarnet sitt.
Det er ingen skam å snu, Linda Hofstad Helleland, det har du vist Det er flott at Statsråden ikke bare aksepterer at Venstre har fått igjennom en tredeling av foreldrepermisjonen, men også lover å jobbe for at dette allerede skal gjelde for barn født etter 1. juli i år. Med støtte fra AP og SV vil dette sikkert bli vedtatt i Stortinget og en realitet allerede fra neste år. Og jeg er ganske sikker på at vi etterhvert vil kunne godta en likedeling av permisjonen – når kvinner, menn og arbeidsgivere er klare for det.
Hilsen Ragnhild som har stor tro på at begge foreldrene er viktige for spedbarnet
Jeg har gang på gang tatt opp tabloide utsagn som kan så tvil om våre helseråd. Selv om Aftenposten denne gangen setter et spørsmål ved det hele, har jeg lyst til å se litt nærmere på hva som er bakgrunnen. 2 forskere ved NTNU (Trondheim) skal nå sette igang et større forskningsprosjekt med mange deltakere som skal følges i mange år. I forbindelse med dette har de gått gjennom det som er gjort av forskning så langt. En rekke observasjonsstudier som har fulgt friske viser at en sunn livsstil med et bra kosthold, moderat alkoholinntak, ingen røyking og fysisk aktivitet, er bra for oss. Vi reduserer farene for en rekke sykdommer og vi lever lengre. De har også sett på de samme faktorene samlet etter at vi har hatt ett hjerteinfarkt. Samme type observasjonsstudier har også vist at denne såkalte sekundærprofylaksen gjør at vi greier oss bedre, men om vi lever lengre skal være usikkert. Alt dette er vel og bra. Det er viktig å få klargjort hva de enkelte faktorer ved “den sunne livsstil” egentlig betyr.
12 000 pasienter skal følges nøye i 6 år. Det blir med stadige legekontroller. Det blir elektronisk registrering av hvor mye deltakerne beveger seg. Dette er viktig. Angivelser av hvor mye aktivitet vi er i, har vi erfaring for feilvurderes betydelig. Før den store pretensiøse undersøkelsen er ferdig, er det greit å ha det klart for oss at fysisk aktivitet har en rekke dokumenterte effekter som er bra. Ved å opprettholde noe styrke og kondisjon, har vi det bedre i hverdagen. Vi greier oss bedre, vi orker mer, vi blir mindre tungsindige, vi snubler og faller mindre. Det er gunstig for blodtrykket, for hjertet vårt og diabetes-2 opptrer mer sjeldent. Moderat fysisk aktivitet er bra for immunsystemet vårt. Noen av mekanismene som er årsak til dette er avdekket. Når vi beveger oss skikkelig blir fett-profilen l blodet gunstigere, antiinflammatoriske genutrykk blir gunstigere og vi utvikler ikke insulin-toleranse. Høres vel “medisinsk” ut, men dette er mye av den gunstige hovedbasen for en god helse etter hvert som årene går.
Hva er så min hovedagenda?
Fint at det legges opp til store undersøkelser for å øke vår kunnskap. Men vi vet nok idag til at ingen skal ta fra oss troen og gleden ved å leve et fysisk aktiv liv.
Hilsen Thor-Øistein som ikke har tid til å vente i 6 år.
Jeg pleier å si at “det å gå” er en undervurdert aktivitet. Det er etterhvert masse kunnskap som understøtter dette. Men etterhvert har vi blitt klar over at det bør være et minimum av skritt pr dag for at det skal være helsegevinst. Da vi for noen år siden fikk skritt-tellere, ble vi enige om at ca 10 000 skritt daglig var bra. Gikk vi så mye om dagen, forebygget det de fleste aldersbestemte sykdommer og vi levde lenger. Særlig når vi kombinerte de daglige turene med ar vi ikke satt for lenge sammenhengende.At vi går turer er ofte en sosial aktivitet, vi går ofte sammen med noen og vi får en hyggelig, oppbyggelig prat. Vi føler oss umiddelbart bra og kanskje det er det viktigste.
Det ble nylig publisert i BBC at raske turer, 10 minutter 3 ganger daglig var bedre for helsa vår enn at vi gikk 10 000 skritt daglig. Undersøkelsen ble gjort for BBC ved Universitetet i Sheffield. 2 grupper ble observert. Den ene skulle gå 10 000 skritt og den andre skulle gå de de 3 raske turene daglig. 1/3 av de som skulle gå 10 000 skritt greide ikke det, mens de korte turene gikk greit. Senior-nordmenn er nok litt annerledes enn briter. De fleste av oss vil gjerne gå en tur. For de fleste av oss er tur, gjerne i naturen, ikke 10 minutter som vi gjentar 3 ganger l løpet av dagen. Vi har etter-hvert også erfart at en litt lengre tur med litt fart i en bakke eller to, både er bra for oss og umiddelbart kjennes godt. Hva kan vi så lære av den engelske undersøkelsen? Jo, uansett hvor langt du går, er det bra å sette opp farten slik at pusten går raskere og at pulsen øker noen ganger. Når vi gir råd, må vi hele tiden ha i tankene at vi er laget forskjellig. Gi folk god samvittighet ved at de i det hele tatt kommer seg ut. Noe er bedre enn i ingen ting. Tabloide utsagn som sår tvil om de rådene vi gir, er bare til irritasjon. Toppen ble nok nådd før jul med påstanden om at vi seniorer bør drive med 4×4 minutter som intervalltrening. En skikkelig tur skulle ikke duge.
Hilsen Thor-Øistein som idag med god samvittighet har gått en times tur langs sjøen, uten ski på beina
