Idag skal jeg skrive litt om en ganske usedvanlig 9-åring. Franz Serafin Kraggerud var solist med sin cello forleden i Konserthuset. KORK (kringkastingsorkesteret) holdt nyttårskonsert og vi, familien Halvorsen/Endsjø stilte med omlag 20 barn og barnebarn i en ellers fullsatt sal.
Unge Kraggerud spilte Saint Saens cellokonsert og han tok pusten fullstendig fra oss. Selv om celloen hans er en slags junior-utgave, var den like stor som denne tynne og spe gutten. Må nå fortelle at han pga sine ferdigheter,har fått utlånt et toppinstrument fra en kjent stiftelse.
De som “kan cellospill”, sier han er et ganske usedvanlig talent. I mine ører var det bare eventyrlig vakkert. Men hvordan i all verden kan et barn utvikle seg slik 4 år etter han var ferdig med barnehagen ? Mor og far er begge musikere på høyt nivå og likeledes er det med 2 litt eldre søsken. Allerede som 3 åring avslørte han usedvanlig musikalitet og 5 år gammel begynte han å spille cello. Han viste tidlig at han hadde såkalt absolutt gehør. Selvsagt går han på på Barratt Due musikk institutt. Etterhvert fikk han topp instruktører. Alt dette legger jo et fantastisk grunnlag.
Jeg har i hele mitt doktorliv arbeidet med tildels usedvanlig talent-fulle barn i idretten. Helt naturlig å gjøre seg noen tanker om barn som tidlig bruker masse tid på en slik utvikling. I idretten prøver vi å være klare på at lek og allsidighet er grunnlaget for en normal utvikling for et barn. Det prøver vi å få til selv om gutt/jente tidlig avslører store ferdigheter enten det er med ball eller med slalåmski på beina. Gullperioden for å utvikle ferdigheter ligger for de fleste ett sted mellom 9 og 13 år. Å pese på med spesifik trening før dette når barna fremdeles er i lekemodus, fører skjeldent noe godt med seg. Noen går trette og vil heller game.
Jeg vil ikke trekke sammenlikningen for langt, men jeg er likevel litt spørrende. Får de strålende talentene som går på Barratt Due tid til lek og fysisk aktivitet? Ellers er det like relevant å få hardt- trenende idrettsbarn til å lese eller kanskje å lære å spille et instrument.
Da Franz Serafin gikk av scenen med en stor blomster bukett, hev han den i luften, på barns vis, og greide å ta den i mot. Fortsett med slikt og andre streker. Vi ser alle frem til fortsettelsen.
Hilsen Thor-Øistein.
